TEPS: The Teacher Education Panel Study

Fire studenter sitter i grupper ved to bord i en moderne campus-lounge og jobber sammen med bøker og bærbare datamaskiner.

Hva er TEPS?

TEPS er et pågående prosjekt for å etablere en forskningsinfrastruktur for lærerutdanningen i Norge.

Formål

Hovedformålet med TEPS-prosjektet er å etableres en nasjonal forskningsinfrastruktur som muliggjør og stimulerer forskning av høy kvalitet på lærerutdanning og overgangen til yrkeslivet. For å nå dette målet skal prosjektet legge til rette for gjenbruk av databasen for kvalifiserte brukere og samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig kan infrastrukturen gi et solid kunnskapsgrunnlag for kvalitetssikring og forbedring av lærerutdanningen.

En person skriver for hånd i en notatbok med spiralinnbinding. Teksten handler om validitet og måling

Data

TEPS-databasen vil inneholde omfattende og systematiske data om lærerutdanning og overgangen til læreryrket. Longitudinelle data samles inn ved å følge lærerstudenter fra de starter lærerutdanningen til de trer inn i yrket. Ved å følge nye kohorter hvert år vil TEPS gi både longitudinelle data og paneldata, noe som muliggjør analyser av utviklingen over tid samt sammenligninger mellom kohorter. TEPS vil også samle inn data fra så mange lærerutdanningsinstitusjoner som mulig, slik at det blir mulig å sammenligne institusjonene. Slike omfattende data kan bidra til å besvare mange ulike forskningsspørsmål som er av samfunnsmessig og forskningsmessig betydning, som for eksempel: 

Hvilke deler av lærerutdanningen kan forbedres ifølge lærerstudenter og lærerutdannere?
I hvilken grad skiller lærerutdanningsinstitusjonene seg fra hverandre i hvordan de organiserer og implementerer lærerutdanningen?
Hvordan kan lærerutdanningen forberede studenter på overgangen til yrkeslivet og forebygge praksissjokk?

På sikt vil TEPS-databasen kombinere data fra ulike kilder og tidspunkter. Dataene skal arkiveres hos Sikt, og forskere kan da søke om tilgang til materialet for egne forskningsformål.

To studenter sitter ved et bord og samarbeider om oppgaver med bøker og bærbar PC i et moderne campusområde.

Design

TEPS inneholder ulike moduler. Denne utformingen gjør det mulig å:

Skreddersy ekspertteam for ulike moduler
Konstruere og optimalisere ulike moduler parallelt
Gi brukere tilpasset tilgang til deler av panelet
Fleksibelt koble deler av panelet til dybdeforskningsprosjekter

Modulene er på institusjon-, kurs- eller studentnivå, gjennomføres hvert semester eller kun én gang, involverer ulike datakilder (spørreskjema, tekstanalyse og registerdata) og tillater både en mer åpen og begrenset datatilgang.

I alle modulene vil kvantitative data bli opprettet, dokumentert, lagret og publisert. Panelstudien retter seg mot en stor variasjon av brukere, inkludert forskere fra Norge og andre land og fra ulike fagfelt. 

Samfunnsnytte (Impact)

Data som samles inn gjennom TEPS, og forskningen som bygger på disse dataene, kan bidra til å forbedre undervisningen i lærerutdanningen, videreutvikle studieprogrammer og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Dermed vil TEPS forbedre kvaliteten i lærerutdanningen og styrke overgangen til læreryrket. Dette kan gjøre lærerstudenter bedre rustet til arbeidet som lærer.

I tillegg vil etableringen av en nasjonal forskningsinfrastruktur for lærerutdanningen, som er den første i sitt slag i Norge og en av de mest omfattende internasjonalt, bidra til å utvikle og styrke forskningsfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Databasen utvikles i samarbeid med de fleste norske lærerutdanningsinstitusjoner, noe som også vil styrke interinstitusjonelt forskningssamarbeid og videreutvikle feltet.

Status

I 2023 og 2024 ble det gjennomført en rekke (pre-)pilotprosjekter for å teste gjennomførbarheten av TEPS. I masteroppgavemodulen piloterte vi for eksempel om kunstig intelligens (KI) kan brukes for å kategorisere masteroppgaver etter tema, data og metode. Et team har brukt sammendrag av masteroppgaver som ble publisert ved OsloMet for å teste om en stor språkmodell kan kode disse tekstene like godt som mennesker på grunnlag av et utviklet kodeskjema. Funnene tyder på at KI-strategien er egnet til å kategorisere alle lærerutdanningsmasteroppgaver i TEPS på lang sikt. 

I april 2025 ble to postdoktorer, Liva Jenny Martinussen og Bas Senden, ansatt for å bidra til videreutviklingen av TEPS-prosjektet, med fokus på utvikling og utprøving av spørreskjemaer.

I september 2025 hadde TEPS en NFR-søknadskriveverksted med representanter fra 17 Norske institusjoner for å legge grunnlaget for en felles søknad om en nasjonal forskningsinfrastruktur for lærerutdanning

I oktober 2025 ble TEPS-rammeverket publisert i OsloMets tidskriftserien. Rammeverketsdokumentet legger grunnlaget for videre arbeid med å etablere forksningsinfrastrukturen.

Rett, tom landevei som strekker seg mot snødekte fjell i horisonten under en klar blå himmel.

Veien videre 

TEPS skal jobbe videre med å utvikle og operasjonalisere nøkkelkonstruktene som skal inngå i TEPS. Neste prosjektfase (2025-2028) har som mål å demonstrere gjennomførbarheten av TEPS i ytterligere piloter på tvers av flere lærerutdanningsinstitusjoner og å videreutvikle prosjektet.