Førerkompetanse
Førerkompetanse er definert i læreplanen for norsk føreropplæring. Definisjonen er den samme for alle førerkortklasser. Definisjonen starter med en avklaring av hva vi mener med kompetanse og fortsetter med hva vi mener med førerkompetanse.
Kompetanse kan betraktes som de kunnskaper, ferdigheter og andre egenskaper som en person må ha for å kunne løse oppgaver. Hva som er tilfredsstillende kompetanse vil variere med hvilke oppgaver som skal løses. (Håndbok V851, Statens vegvesen)
Førerkompetanse kan altså sees på som de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon føreren trenger for å mestre trafikkmiljøet på en sikker måte. (Håndbok V851, Statens vegvesen)
Det hjelper altså ikke hva føreren har av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter hvis hun eller han ikke har de rette holdningene. Det hjelper heller ikke å ha de rette holdningene hvis hun eller han ikke har motivasjon til å følge retningslinjene. Her kommer forståelse og medfølelse for andre trafikanter inn samt evne til selvkontroll. Humør eller andres påvirkning bør påvirke bilkjøringen minst mulig.
Det er trafikklærerens profesjon å arbeide med den fremtidige trafikant sin selvinnsikt og motivasjon. Og det er langt mer enn å lære eleven start og stopp av et kjøretøy.
Kunnskap, ferdigheter, holdninger og motivasjon
Den kulturelle bakgrunnen er en vesentlig faktor i forhold til hvordan eleven oppfatter budskapet. Motivasjonen for å følge samfunnets normer ligger til grunn for senere forståelse og oppførsel. Førforståelsen er styrt av den kulturelle bakgrunnen, uavhengig om det er sosial eller geografisk kultur det er snakk om. Evnen er alltid en vesentlig faktor som også er påvirket av de ytre faktorene.
Til sammen gir dette et bilde av elevens mulighet eller vilje til å oppnå selvinnsikt, det vil si bevissthet om sine egne handlings- og vurderingstendenser. Sitat: «Som man lever så kjører man»
