Undervisning ved hjelp av digitale hjelpemidler

Halvparten av verdens studenter er påvirket av viruset COVID-19. I Norge er høgskole- og universitetscampusene lukket, selv ikke de ansatte får lov til å møte opp på arbeidsplassen. Det samme gjelder grunnskolen og den videregående skolen. De fleste lærere og elever/studenter løser sine arbeidsoppgaver hjemmefra ved hjelp av digitale hjelpemidler.

Av Kai A. Fegri

Undervisningen skjer hjemmefra og læringen skjer hjemme. Det ser ut som læringsutbyttet er til stede, men det avhenger selvfølgelig av læreren som tilrettelegger og eleven/studenten som må arbeide mer selvstendig. Flertallet av studentene har tidligere fått, og forstått, begrepet «ansvar for egen læring» og er godt forberedt på å studere hjemme. En typisk elev må nok i de fleste tilfelle følges opp tettere, men det er my god arbeidslyst i de fleste elevene også. Utfordringen er selvsagt de helt yngste, de vil nok få litt mer å hente inn igjen etter denne perioden.

Utfordringen med den digitale undervisningen er at læreren får en begrenset mulighet for å påvirke utvikling av elevens/studentens sosiale ferdigheter. Det er vanskeligere for læreren å følge sine elever/studenter så tett som under normale omstendigheter. Elever med spesielle behov, elever med sosiale behov og elever som har spesielle forhold i hjemmet vil naturlig stille svakere etter denne perioden. Det er ikke alle foreldre som har evne eller vilje til å kompensere for disse utfordringene. Årsaken kan være at de ikke oppdager utfordringen, at de ikke har energi på grunn av andre forhold eller at de sliter med egne problemer i hverdagen. Lærerne gjør så godt de kan, men det finnes begrensninger i den digitale verden også.

Det er utallige tilgjengelige hjelpemidler i markedet. Grunn- og videregående skole har programvaren It’s learning som sin læringsplattform (LMS). It’s learning er i familie med programvaren Fronter, som også benyttes av enkelte institusjoner. Universitets- og høgskolesektoren har i stor grad tatt i bruk programvaren Canvas til samme formål. I ulik grad kan disse prgaramvarene benyttes til utveksling av informasjon. De blir benyttet av læreren til å publisere oppgaver og kunnskapsstoff og av eleven til å tilegne seg basiskunnskaper og levere sine arbeider. Kommunikasjonen er i denne sammenheng skriftlig.

Både i og utenfor programvaren er det mulighet for nettundervisning. Nettundervisningen kan være synkron eller asynkron. Synkron undervisning gjennomføres ved hjelp av nettet i sanntid på samme måte som i klasserommet, mens asynkron undervisning gjennomføres ved hjelp av opptak og avspilling til ulike tider av døgnet. Eleven/studenten kan med denne løsningen se opptaket så mange ganger de ønsker for å tilegne seg stoffet. Begge løsningene har sine fordeler og ulemper, men kan også samordnes slik at lærer benytter seg av begge.

Et eksempel: Lærer kan lage en kort film med seg selv som forteller eller seg selv som aktør som gir eleven/studenten en innføring i læringsstoffet. Så arbeider eleven/studenten med stoffet inntil lærer og elever/studenter møtes på nett til en forelesning av ulik varighet. Etter nettundervisningen arbeider elevene/studentene selvstendig eller i grupper med arbeider de leverer og deler på læringsplattformen. Til slutt gjennomføres en etterlesing og oppsummering på nett hvor elevene/studentene presenterer sine arbeider og får evaluering av medelever/medstudenter og lærer.

Behovet for sosial kontakt blir i noen grad tilfredsstilt gjennom ansiktstid på skjerm. Både ved forelesninger, etterlesninger og ved gruppearbeid på nett. Kravet er at elever/studenter har båndbredde, kamera og god nok mikrofon. Kamera må selvfølgelig brukes for å oppnå følelsen av tilstedeværelse og sosial kontakt. Ingen behøver å være flaue, samme følelse gjelder for alle, og de fleste venner seg fort til det. Det hjelper å ikke se eller høre seg selv, det er det vi er mest vant til. Lærer må gjøre opptak, det krever selvfølgelig tilvenning.

Kapasitetsutfordringer med hensyn til nett og programvare krever en plan B. Når alle skulle på nett i løpet av en kort uke be det klare kapasitetsutfordringer for hele samfunnet. Nettet responderer tregt og programvarene henger seg opp. Løsningen er i disse tilfeller forberedelse og tålmodighet. Elever/studenter bør på forhånd ha fått oppgaver eller henvisning til forberedende lesestoff som de kan arbeide med inntil de får tilgang til undervisningen. Avtalen må være at alle berørte avventer inntil kapasiteten er tilgjengelig igjen. Kapasitetsutfordringene vil også bli mindre etter innkjøringsperioden når kapasiteten bygges opp og trykket blir jevnere fordelt.

Det er viktig å fordele belastningen over dagen eller døgnet. Oppgaver kan for eksempel lastes opp og publiseres sent på ettermiddagen eller på kvelden når den antatte belastningen på nettet er lavest. Tilbakemeldinger kan gis og lastes opp til samme tidspunkt. Asynkron nettundervisning er i denne sammenheng å foretrekke fordi eleven/studenten kan laste ned og se på undervisningen med minimal belastning på programvaren eller nettet. De kan også velge hvilken tid på døgnet de laster ned lærestoffet.

Praktisk undervisning kan stort sett ikke gjennomføres i disse corona-tider. Deler av praksis kan fremdeles skje ved at elever /studenter øver selv, men den kvalitetssikrede undervisning i med reelle elever kan ikke gjennomføres. Uansett er det mulig å dokumentere de øvelsene som kan gjennomføres uten å møte opp på campus eller ha kontakt med reelle elever ved hjelp av lyd og bilde samt refleksjonsnotat fra praksiskandidaten. La oss kalle det en forberedelse til mer effektiv praksis som vil gjennomføres når situasjonen normaliserer seg.

Erfaringsdelingen og -utviklingen tilsier at det bør bli åpnet for denne type undervisning i flere sammenhenger. I trafikkopplæringen er ikke tillatt å undervise ved hjelp av nettet. Trafikkopplæringsforskriften hjemler et krav om at elevene skal være til stede på undervisningsstedet ved obligatorisk opplæring. Det sier seg selv at store deler av praksis ikke kan skje over nett, men det er andre deler av trafikkopplæringen som kan utføres like effektivt over nett som i klasserommet. Læringsutbyttet kan også dokumenteres og/eller måles på andre måter enn tidligere for å tilfredsstille kravet til kvalitetssikring. Forskning og erfaring fra andre utdanningssektorer skulle være en bekreftelse god nok på det.

Forslaget er dermed å åpne for nettundervisning i teoretiske emner for de viktigste fagene i trafikkopplæringen. Jeg skulle tro det er yrkessjåførutdanningen som har en samfunnskritisk funksjon og er hardest belastet om sommeren. Så kan opplæring i andre klassene eventuelt følge etter.

Publisert av kaife

Arbeider på OsloMet Trafikklærerutdanningen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.