Livskvalitet – hva er nå det?
Livskvalitet blir av stadig flere sett på som en markør i evaluering av helse og sosial- tjenestene. Fokuset på livskvalitet kan sees i lys av verdens helseorganisasjons oppfordring: ” years have been added to life and now the challenge is to add life to years”.
Det er ingen konsensus om definisjonen av livskvalitet selv om forskere enes om at livskvalitet er multidimensjonal, multifasettert og forankret i at mennesker vet hva som er viktig for dem . I følge forskere er livskvalitet et subjektivt og normativt begrep. Det er en individuell opplevelse og handler om fysiske, psykologiske og eksistensielle sider ved livet hvor verdier og meninger er implisitt.
WHO definer livskvalitet som ”as an individuals`perception of their position in life in the context of the culture and value systems in which they live, and in relations to their goals, expectations, standards and conserns”.
Det finnes mange definisjoner av livskvalitet fra snevre definisjoner som fokuserer på objektive aspekter som levekår og utelukker den subjektive vurderingen, til definisjoner som favner svært vidt.
Næss definerer psykisk velbefinnende som: ”En persons livskvalitet er høy i den grad personens bevisste kognitive og affektive opplevelser er positive og lav i den grad personenes bevisste kognitive og affektive opplevelser er negative”. Begrepet har i følge Næss å gjøre med enkelt personers psykiske velvære, forstått som følelsen eller opplevelsen av å ha det godt, en grunnstemning av glede. Det er personenes vurdering av sitt liv og sin livssituasjon som gjelder. Næss peker på at lykke er beslektet med psykisk velvære og knyttes til en følelse, mens tilfredshet knyttes til vurderinger. Definisjonen omfatter kognitive aspekter det vil si tanker og vurderinger og affektive aspekter, det vil si følelsesmessige tilstander inkludert.
Positiv og negativ affekt kan sees som to uavhengige dimensjoner av psykisk velvære. Det har vært reist mye kritikk mot livskvalitetsforskning blant annet på grunn av manglede operasjonalisering av begrepet og teoretisk forankring. Teoretisk forankring kan avspeiles i begrepsbruk som global livskvalitet, helserelatert livskvalitet og sykdomsspesifikk livskvalitet.
Innen global livskvalitet er fokuset at livskvalitet omfatter personens tilfredshet, lykke, mening eller realisering av mål knyttet til livet som helhet. Mens innen helserelatert livskvalitet er det personens opplevelse av generelle helseforhold som er fokus. Helserelatert livskvalitet kan videre defineres som i hvilken grad helsen påvirker individets funksjonsevne og subjektive velvære i fysiske- mentale- og sosiale- områder i livet. Det sykdomsspesifikke livskvalitet er knyttet til hvordan spesifikke sykdommer og plager påvirker livskvaliteten. Les gjerne en fersk artikkel som diskuterer innholdet i begrepet og som viser at diskusjonen ikke er avsluttet.