Brukermedvirkning i forskning og tjenesteutforming
I følge Stortingsmelding nr 34 (1996-1997) defineres brukermedvirkning som at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Brukermedvirkning er lovpålagt, Brukermedvirkning på individ nivå betyr medvirkning som betyr at du skal påvirke forhold som gjelder deg selv og dine egne behov. Medvirkning på systemnivå er rettet mot dem som planlegger tiltakene /tjenestene og har myndighet til å vedta iverksettelse.
Brukermedvirkning i forskning er framhevet i flere sammenhenger fra myndighetene, blant annet i de to siste nasjonale helse- og omsorgsplan (2007-2010): Det er viktig at allmennheten oppfatter forskningen som nyttig. Pasientene, brukerorganisasjonene og helsepersonell (fagorganisasjonene) bør bidra med innspill for å sikre prioritering av relevante forskningstema og spille en viktig rolle i gjennomføringen av pasientnære studier. Videre er det fokusert på å implementere brukermedvirkning i pasientbehandlinger i tråd med Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og i Forskingsmeldingen – Meld. St.18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Disse dokumentene peker på at det må legges bedre til rette for økt brukermedvirkning i forskning og innovasjon. Brukermedvirkning bidrar til at det forskes på relevante temaer for brukerne og at de nye innovative løsninger svarer til brukernes behov. Brukere kan være både pasienter og personell. Brukermedvirkning i forskning er basert på en verdi i seg selv knyttet til demokratisering av forskningen; de som forskningen angår bør kunne medvirke i forskningsprosessen. Videre kan brukermedvirkning bidra til mer omfattende fruktbare prosesser og perspektiver i forskningen. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal føre til økt relevans og bedre kvalitet i forskningen. Primært vil sluttbrukerne i helsetjenestene være pasienter og pårørende. Andre grupper kan også anses som brukere i forskning er allmennheten samt helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og i andre virksomheter. Ethvert prosjekt må identifisere egne brukere. Samspillet mellom brukere og forskere, klinikere og annet helsepersonell vil være av stor betydning.
Det er vel fortsatt slik at den som har skoen på vet best hvor det trykker. Med dette som bakgrunn arrangerer forskergruppa Aldring, helse og velferd arrangerer Brukermedvirkning i forskning og tjenesteutforming
Setningen: «Brukere kan være både pasienter og personell» er upresis. Med personell mener man trolig helsepersonell. Men hva med pårørende? Mange brukere vil ikke være i stand til å delta i brukermed-virkning. Spesielt gjelder det demente.