Sats på «opplevelse av sammenheng» i alderdommen

At det blir flere eldre mennesker, er et tegn på at folkehelsepolitikken har lykkes. I mange år har aldring blitt forbundet med for eksempel reduserte fysiske, mentale og sosiale ressurser. Eldre mennesker har blitt og blir oppfattet som en byrde for samfunnet. Imidlertid synes det være et skifte på gang mot å motivere eldre mennesker for aktiv deltagelse og engasjement for å forbedre eget og andres liv når det gjelder når det gjelder å fremme god helse, trivsel og sosial deltagelse.

Opplevelse av sammenheng, omtalt som «Sense of coherence» (SOC) er en helhetlig holdning som uttrykker hvilken grad en person har en gjennomgripende, varig, men dynamisk tillit til at ens indre og ytre miljø er forutsigbart, og at det er stor sannsynlighet for at ting vil gå så godt som det er rimelighet å forvente.  Tre komponenter inngår i begrepet:  begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.

  • Begripelighet handler om i hvilken grad man opplever at stimuli man utsettes for i det indre eller ytre miljø , er kognitivt forståelig, som velordnet, sammenhengende, strukturert og klar informasjon.
  • Håndterbarhet handler om i hvilken grad man opplever å ha tilstrekkelige ressurser til å kunne takle kraven man blir stilt overfor. Ressurser kan for eksempel være  egne, andres eller offentlige.
  • Meningsfullhet handler om i hvilken grad man føler at livet er forståelig rent følelsesmessig, at i hvert fall noen av tilværelses utfordringer er verd å bruke krefter og engasjementet på.

Teorien om salutogenese gir en grunnleggende beskrivelse av hvordan mestring via hovedbegrepet «sense of coherence», kan skapes . Teorien representerer et nytt perspektiv på velvære ved å fokusere på å fremme menneskets aktive evne til tilpasning til stressfulle indre og ytre omgivelser (Antonovsky, 1979). Den ble utviklet som en motvekt til patogenese (av pato – sykdom og genesis – opprinnelse eller tilblivelse) som vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom. Den vanligste måten å forske på var og er å se nærmere på den store andelen av mennesker som rapporterte dårlig helse, og finne faktorer som kunne forklare deres dårlige helse. Antonovsky fokuserte derimot mer på hvilke ressurser som bidrar til at noen mennesker opprettholder og utvikler bedre helse til tross for ulike belastninger.

Forskergruppa Aldring, helse og velferd har brukt SOC som rammeverk for flere gruppens studiene der det er de eldre selv  eller helsepersonell informanter . Eksempler er:

Refereranse: Antonovsky A. Health, Stress and Coping. San Francisco: Jossey-Bass; 1979

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *