Her finner du de skriftlige arbeidene jeg har skrevet og levert inn til samlingene i kurset UHPED ved OsloMet. De vil først og fremst være av interesse for kurslederne mtp godkjenning av kurset for min del. Personer som er interesser i å ta kurset vil også kunne få et inntrykk av hva kurset innebærer. Intervjuene er anonymisert og omarbeidet for publisering på nett.

Innledning

De fire innleveringene du finner her, er alle på ca 1000 ord +/-, og er selvstendige arbeider utført i forkant av samling 1 – 4 i kurset i Universitets- og høgskolepedagogikk. Overskriften uttrykker oppgaver som ble gitt av kursledelsen. Temaene er undervisningssituasjonen, både en utfordrende variant (samling 1) og en vellykket en (samling 4). De to andre temaene er studenters studievaner og læreres tilbakemeldingspraksis. Disse to oppgavene ble besvart gjennom intervjuer av henholdsvis to studenter (samling 2) og to lærere/kolleger (samling 3). I de tre siste oppgavene ble det innhentede materialet vurdert opp mot utvalgt pensum fra kurset.

Alle kursdeltakerne hadde samme oppgave, og i grupper på omlag fem deltakere ble erfaringene knyttet til innleveringene diskutert og bearbeidet videre. Resultatene ble nedskrevet i form av postere på de tre første samlingene. Posterne er ikke selvforklarende, men er lagt ved som illustrasjoner.

Etter presentasjonen av alle fire innleveringene har jeg skrevet litt om hva jeg opplever å ha lært av arbeidet med innleveringene og etterfølgende diskusjoner i gruppe.

En utfordrende undervisningssituasjon (samling 1)

I de årene jeg har drevet med undervisning og formidling, har jeg stort sett forelest på fagdager, inspirasjonssamlinger og på videreutdannings- /masternivå. Jeg har stort sett hatt gleden av å forelese for forsamlinger med jevnt over stort engasjement. Jeg har vært innleid foreleser, og det er først det siste halvannet året jeg har vært ansatt på universitet i først vikariat, deretter fast stilling.

For et par år siden ble jeg bedt om å forelese om et tema jeg kjenner godt til, nemlig barn som pårørende, for en klasse på en bachelor i et helsefag. På det tidspunktet var jeg i en midlertidig stilling, og ble brukt til litt ulike undervisningsoppgaver her og der.
Deltakerne var betydelig yngre enn jeg var vant til, og det var ikke-obligatorisk undervisning. Det var kanskje 15 – 20 studenter til stede.

Min opplevelse var at studentene var uinteresserte, at de ikke fulgte med og at de var mere opptatt av å være på mobiltelefonene sine. De fleste ga lite blikkontakt og så ikke på meg.
Emneleder var tilstede sammen med meg. Vedkommende var ille berørt over at det var så få tilstede og over at studentene ikke var mere aktive. Jeg fikk vondt av henne, og ønsket å være trøstende og si at det ikke gjorde noe.

Det jeg husker best fra undervisningstimene var følelsen av hvor tungt det var å skulle snakke. Jeg opplevde at jeg i liten grad klarte å få noe særlig kontakt med noen av studentene. Jeg hadde ikke hatt dem før og skulle heller ikke ha dem igjen, noe som gjorde at det var der og da jeg hadde muligheten til å skape en relasjon til dem.

Det var noen studenter som stilte spørsmål og kom med kommentarer etterhvert.

Det jeg synes var vanskelig i denne situasjonen var at jeg ble redd for å skulle blir for streng og framstå som sur, samtidig som jeg kjente på et behov for å be studentene om å skjerpe seg. Jeg opplevde selv at jeg ble satt ut av en uventet og for meg fremmed respons.
Det endte opp med at jeg fulgte min egen plan med forelesning, filmsnutter og kliniske vignetter og hovedsakelig kommuniserte med de to-tre studentene som viste interesse.

Poster samling 1 (gruppe 5)

Studenters studievaner (samling 2)

Forberedelser
Når AA er «flink», som hen selv kaller det, finner hen fram pensum og skaffer seg en oversikt over temaer og pensum før undervisningen, men det er stor variasjon. Ofte møter hen opp og «tar det derifra». Hen synes ikke hen merker særlig forskjell på hva hen sitter igjen med etterpå om hen møter forberedt eller leser etterpå. CC finner som regel ut tema for forelesning på forhånd, men leser aldri spesifikt med tanke på forelesningen.

Under forelesninger
AA synes det er lett å konsentrere seg om det som foreleses. Hen rekker sjelden eller aldri opp hånda for å stille spørsmål underveis, selv om hen lurer på noe. Det er fordi hen foretrekker ikke å snakke i så store forsamlinger.
Å notere for hånd mens hen lytter gjør det enklere å holde fokus, synes AA. Det samme sier CC. Hen sier at hen må på forelesninger, da det er der hen tilegner seg fagstoff. Begge noterer for hånd underveis. Begge sier at de også noterer ned det som står på power point´ene bare fordi det er godt å skrive mens de lytter. Noteringen hjelper dem å holde konsentrasjonen gjennom undervisningen. Den ene noterer omtrent 6 A-4 sider per undervisningsdag, mens for den andre kan det blir så mye som 15-20 sider. Dersom notatene dreier seg om temaer som er relevant for arbeidskrav/eksamen, brukes de senere, ellers blir de oftest liggende ubrukt. Begge bruker kladdebøker til å skrive i.

Aleneaktiviteter
Den ene studenten synes spesielt ett fag har vært tungt å lese alene (på grunn av temaet som omhandles). Hen kan kjenne at hen blir tynget av håpløshet og demotivasjon hvis hen jobber for mye alene. Hen mener ikke at hen blir demotivert mtp studiet, men mtp om det hen skal jobbe med vil nytte i et samfunn hvor det er så mye elendighet.
Hen synes det er lettere å bli distrahert eller avsporet når hen leser alene.
Den andre studenten arbeider som regel på egenhånd med skriving, men jobber kun med studierelaterte ting når det dreier seg om oppgaver, arbeidskrav eller eksamen. Hen leser ikke utenom det hen trenger å lese i forbindelse med disse aktivitetene.

Gruppeaktiviteter
Studentene er ikke i tvil om at gruppeaktiviteten er det de lærer mest av. De tror begge at hvis de ser tilbake på studietiden om noen år, vil det være studiegruppene, rollespillene, arbeidet med arbeidskrav i grupper og (gruppe-)eksamen de vil huske som mest lærerik.
Begge pleier å grue seg på forhånd fordi gruppearbeid er utfordrende, men de vet begge at det er verdt det. «Skummelt, men nyttig», er den enes beskrivelse. I gruppen er det lettere å holde seg til tema, tunge temaer blir mindre tunge når de snakkes høyt om i gruppa og det går an å ha litt galgenhumor omkring stoffet. I forbindelse med rollespillene diskuterer og reflekterer de.

Pensum
Den ene studenten forholder seg til pensum etter en traktmodell: Først skaffer hen seg en oversikt, før hen gradvis konsentrerer seg om det som er relevant til arbeidskrav og eksamen. Hen åpner og leser i alle bøker, men gjør utvalg. Ofte skummer hen igjennom og hopper over det som er berørt i forelesninger og ser om det er noe nytt som ikke er gjennomgått.
Hen leser i etterkant av forelesningene.
Av og til noterer hen på ark ved siden av, mens andre ganger bruker hen markeringstusj i bøkene/på papir. Hen er usikker på hva som fungerer best. Hen ønsker ikke å bruke for mye tid på notering samtidig som hen er redd for å gå glipp av viktig stoff. Hen skriver alltid notater for hånd.

Når hen leser, bruker hen er bestemt modell. Hen leser i 25 minutter, tar 5 minutters pause og gjentar dette 4 ganger. Deretter tar hen en lengre pause før hen gjentar 4 økter igjen. Hen spiser og drikker ikke mens hen leser, men legger disse aktivitetene til pausene.

Hen bytter på å lese på biblioteket på studiestedet og hjemme. Hjemme starter hen ofte dagen ved spisebordet i stua. Da rigger hen seg til med pc, bøker, ark og penn. Ut over dagen flytter hen seg gjerne til sofaen.
Det er lettere å bli distrahert hjemme, men hvis hen har vært på skolen flere dager, synes hen det er godt å være hjemme en dag. Hvis det er flere studiedager på rad, tar hen «arbeidsdager» på biblioteket fra klokken 8-15. Humør og behov for hygge er også faktorer som spiller inn på valget, det samme er ev behov for å låne bøker.
De dagene hen har seinvakt på jobben, drar hen alltid på biblioteket først, ellers er hen redd for å kaste bort formiddagen.

Den andre leser kun når det er et konkret mål med lesingen, som oppgaver, arbeidskrav og eksamen

Digitale hjelpemidler
Arbeidskrav og eksamen skrives alltid på pc.
Begge liker å finne fagstoff som f.eks. filmer på nett, og opplever det som inspirerende og engasjerende å se slikt materiale.
Den ene studenten benytter ellers filmer på universitetets hjemmesider om arbeidsmetoder o.l. som støtte og inspirasjon dersom hen opplever at hen sitter fast og ikke kommer videre i oppgaveskriving.

Generelle betraktninger
I en vanlig studieuke, er det to dager med forelesninger, to studiedager og en dag med gruppeaktivitet. Begge har jobb sin ved siden av studiene. Den ene studenten regner med at hen i gjennomsnitt leser ca 9 timer fordelt på de to studiedagene. Den andre bruker sjelden studiedagene på å lese, men jobber eller gjør andre ting.

I perioder får den dårlig samvittighet hvis hen leser annet enn fag. Hen har én tv-serie som hun kobler av med, eller leser hen skjønnlitteratur, sakprosa og ser filmer som er relatert til temaer innenfor psykisk helse, selv om de ikke er direkte knyttet til pensum. Men mest av alt gjør hen disse valgene fordi hen er genuint interessert i tematikken. Den andre er også interessert, men av ulike årsaker fungerer lesing i mindre grad for denne studenten.

Oppsummering:

• Forelesninger verdsettes og en viktig kanal for fagstoff
• Studentene leser ikke før forelesninger
• Å notere for hånd underveis hjelper for konsentrasjon
• Å lese alene er utfordrende på mange måter
• Gruppeaktivitet er mest krevende, men oppleves mest lærerikt

Poster samling 2 (gruppe 5) https://hioa365-my.sharepoint.com/:i:/r/personal/anton_oslomet_no/Documents/UHped%20felles/12.%20UHped_V2020/Innsendinger%20sm%C3%A5prosjekt%20V2020/Poster%20Samling%202/Poster%20_samling%202_gruppe%205.jpg?csf=1&web=1&e=GmfXn4

Denne er bare tilgjengelig for kursleder og deltakere, og vil fjernes etter kursslutt.

Hvordan gir lærere tilbakemeldinger til studenter (samling 3)

Lærer A vil snakke om den tilbakemeldingen hen gir studentene på arbeidskrav underveis i et emne. I utdanningen gis det ingen skriftlige tilbakemeldinger, bare muntlige, og fortrinnsvis i grupper. Tiden for disse er lagt inn i timeplanen.

Studiegruppene har 10 -12 studenter. Før hver tilbakemeldingssesjon ber hen alle i gruppa om å lese alles oppgaver slik at alle kan få tilbakemeldinger fra hverandre. Hen veileder studentene i å gi tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. De må gjerne si «dette var bra», men er nødt til å komme med konstruktiv kritikk og bidra til å løfte de andre.

Hvis noen har en dårlig besvarelse, sier A ikke noe når gruppa er samlet, men snakker med de studentene det gjelder. A synes det er viktig å få gitt beskjed til de som er i fare for å stryke på eksamen hvis de opprettholder samme dårlige nivået der som på arbeidskravet, men vil ikke sette dem i en ubehagelig situasjon.

Når alle har fått tilbakemelding oppfordrer A studentene til å lese de andres oppgaver igjen med tilbakemeldingene i bakhodet. A mener at studentene lærer mye av det.

A tilbyr studentene en samtale med veiledning etter gruppetilbakemeldingen.
Hvis noen har gjort det dårlig pleier hen ofte å starte med å si «Jeg tror du er en god praktiker som møter folk på en god måte, men det kan se ut som du har en utfordring med skriving». Hen går da gjennom arbeidskravet med dem, er ærlig på hva som ikke er bra nok og kommer med forbedringsforslag.

Lærer B forteller om muntlige tilbakemelding på innlevert skriftlig arbeid.
Hen organiserer ikke tilbakemeldinger ut over at han gjerne vil få dem gjort. Hen liker ikke å ha tilbakemeldinger hengende over seg, men starter så fort råd er. Hen er opptatt av å finne tider som passer godt for studentene.

B mener at kunnskap i psykisk helsefeltet i stor grad ligger i studentene fra før, og at tilbakemeldinger handler om å mobilisere det studentene allerede kan. Hen mener at det er ikke så mye lærere skal lære studentene. Studentene er kloke, sier hen, og det er viktig å anerkjenne forhåndskunnskapen deres. Hen er opptatt av å finne ut hva studentene besitter av kunnskap. Hen møter studenten med respekt og er positiv i utgangspunktet. Hen lærer selv mye av å få ta del i studentenes kunnskap og tanker.

Selv når studenter leverer «dårlige» arbeider, tenker B positivt. Hen pleier da å si «Det er noe bra her, men» og fortsetter gjerne med «det holder ikke mål» e.l. Hen er ærlig selv om det er ubehagelig å si ifra om ting som ikke er bra. Hen er snill og diplomatisk og synes det er kjedelig hvis folk blir lei seg eller sinte. Spesielt synes hen det var vanskelig hvis studenter strøk i praksis. Hen var redd studentene skulle oppleve det som kritikk av dem som personer. På skriftlige arbeider er det lettere. Da er det tydelig at det er teksten og ikke personen som ikke er bra nok. Hen lærte mye av en tidligere kollega som sa til studentene «Jeg vet du kan bedre». Studenten tok imot tilbakemeldingen og gikk faktisk hjem og gjorde et bedre arbeid.

B går gjennom arbeidet sammen med studentene. Hen peker på hva som ikke er bra nok, men «overtar» ikke. Lærer bør ikke gjør alt for mye for studentene. Hen mener studentene trenger at det blir stilt forventninger. Hen er selv forsiktig med å gi svar eller oppskrifter, og gir bare eksempler.

Hen erkjenner at enkelte studenter aldri vil klare å stå eller nå det nivået universitetet ønsker. Sånn må det kanskje være, sier hen. Samtidig mener han oppriktig at det er de svake studentene som trenger oss mest. De flinke klarer seg uansett.

Artikkel som er valgt ut:
«The Power of Feedback» av John Hattie og Helen Timperley.

Begge lærerne formidler implisitt at de mener at tilbakemelding er av betydning for studentens læring, i tråd med Hattie og Timperleys (H&T) artikkel. Tilbakemeldingene følger av et arbeidskrav, og er en konsekvens av en prestasjon, her i form av et arbeidskrav. Det kollegene forteller gjør det også tydelig at de ser potensialet for at tilbakemeldingen kan ha en positiv eller negativ betydning ettersom begge er spesielt opptatt av å ikke være for negative eller kritiske i innledningen når de snakker med studenter individuelt og i gruppe.

Lærernes tilbakemeldinger er i tråd med det H&T skriver: «Feedback is most powerful when it addresses faulty interpretations, not a total lack of understanding». Begge er opptatt av å peke på det som er bra først, før de går over til å peke på tekst med forbedringsforslag. Stimulering til økt innsats, motivasjon og engasjement skjer også i gruppefremleggene med tilbakemeldinger. Studentene opplever at de andre i gruppa engasjerer seg i deres prosjekt og ønsker å bidra til at de skal utvikle seg.

Slik jeg oppfatter det, får studentene den formen for tilbakemelding som H&T mener er mest effektiv, nemlig hvordan de kan løse oppgaven på en bedre måte. Ros, som er mindre effektiv som tilbakemelding, er det mindre av. Ros legges ofte inn som en umiddelbar respons for å være hyggelig, både fra lærer og medstudenter. Graden av ros vurderes ikke å være slik at den undergraver indre motivasjon slik H&T advarer mot.

Tilbakemeldingene som gis individuelt og i gruppe er ikke så strukturert at det er lett å se hvilke deler av tilbakemeldingen som går på 1) Hvor skal jeg (feed up), 2) Hvordan er jeg på vei (feed back) og 3) Hva er det neste (feed forward), men jeg mener å kunne gjenfinne elementene i det de forteller. Målet er å stimulere videre arbeidet med det som er skrevet. Arbeidskravene tas med videre til eksamen.

Målet med arbeidskravene synes å være klart, tilbakemeldinger gis på arbeidet med oppgavene, framgang tolkes og det snakkes om hvordan fortsette. Alt dette er i tråd med H&Ts anbefalinger. Studentene på master og videreutdanning oppleves stort sett som forpliktede og drevet av indre motivasjon.

I H&Ts modell av tilbakemeldinger som fremmer læring, beskrives at tilbakemelding skal gis på fire nivåer: oppgavenivå, prosessnivå, selvreguleringsnivå og selvnivå. Mine kolleger beskriver at de sørger for at studentene får tilbakemelding på oppgavenivå, prosessnivå og selvnivå, men de beskriver ikke tilbakemelding på selvreguleringsnivå. Jeg leste artikkelen etter at intervjuene var gjennomført og fikk ikke anledning til å spørre om dét. Noen tanker omkring tematikken har jeg likevel. Det sies på avdelingen at det forventes at studentene har med seg basale kunnskaper fra sine bachelorutdanninger. Fra tid til annen er det studenter som ikke kan basale teksbehandlingsteknikker i Word. Kanskje overvurderer vi også studentenes kompetanse mtp evne til egenregulering i studiene slik at dette ikke tematiseres i verken undervisning eller tilbakemeldingsstituasjoner.

Poster samling 3 (gruppe 5)

En vellykket undervisningssituasjon (samling 4)

Den 12.mars 2020 ble OsloMet stengt på grunn av situasjonen omkring spredning av Coronaviruset. All undervisning måtte umiddelbart gjøres nettbasert.
Studentene på videreutdanning i psykisk helsearbeid (hel- og deltid) skulle ut i praksis mandag 16.03. og ha en 8 ukers praksisperiode i ulike deler av psykisk helsevern (kommune og spesialisthelsetjeneste). Usikkerheten var stor blant medarbeidere på SHA8 (Institutt for sykepleier og helsefremmende arbeid, studielederområde 8) og studenter om hvordan dette kom til å gå. Det viste seg raskt at noen praksisplasser ble trukket og noen studenter ble beordret tilbake på egen arbeidsplass. For noen studenter gikk oppstarten av praksisperioden som planlagt.

Om morgenen den 12.03. fikk jeg epost fra min nærmeste leder om å utarbeide et nettbasert undervisningsopplegg som kunne erstatte 3 ukers praksis. Opplegget måtte utarbeides fra mitt hjemmekontor. Klokken 14.00 fredag 13.03. sendte jeg det vedlagte dokument til leder og kolleger på gjennomsyn og diskusjon før publisering i Canvas.
Mandag 16.03. ble alt lagt inn i Canvas og tilpasset formatet der. Noen supplerende kommentarer og justeringer ble foretatt, men i all hovedsak ble innholdet videreført.
Opplegget ble publisert i Canvas for onsdag 18.03.

Etter foreløpige tilbakemeldinger fra kolleger på SHA8, instituttledelsen og de studentene som er i gang, velger jeg å presentere det digitale undervisningopplegget jeg måtte utarbeide i løpet av to dager i en krisesituasjon som en vellykket undervisningssituasjon.

Praksis er en viktig del av studentens utdanning, og jeg har valgt å knytte teori fra boken «Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse», kapittel 2 «Profesjonskunnskapens elementære former» av Gilje til mitt eksempel.

I en «vellykket» praksis vil studenten ha fått muligheten til å få utviklet både fronesis (kloke overveielser og praktisk visdom) og praxis (kloke og moralsk gjennomtenkte handlinger), slik Gilje beskriver. For studenter som er i utdanning til en profesjon, vil denne kunnskapen supplere den teoretiske kunnskapen de får gjennom forelesninger.

Min oppgave ble derfor å lage et undervisningsopplegg som gir studentene mulighet til en utvikling som i første omgang handler om fronesis og praxis, men uten at studentene er ute i praksis. Det er gitt dispensasjon og utvidede fullmakter til universitetet, slik at det er opp til OsloMet å vurdere hvor stor del av praksis som kan erstattes med digitalt undervisningsopplegg for at studenten skal ha fått forsvarlig utdanning.

Studentaktiv undervisning i sanntid har ikke vært et alternativ, da opplegget må kunne gjennomføres individuelt og uavhengig av tidspunkt på dagen. Mange av studentene har omsorgsoppgaver for egne barn, mens andre må arbeide på egen arbeidsplass uten den form for veiledning som kreves for at arbeidet skal kvalifisere som praksiserfaring.

I praksis skal studenter se og lære og prøve ut ulike tilnærmingsmåter til brukere og pasienter, blant annet gjennom så følge erfarne psykisk helsearbeidere i deres jobbsituasjon. Mer enn bare å se utøvelse av direkte ferdigheter (techne og poiesis), vil de erfare fronesis og praxis. Min idé er at en blanding av erfaringsinnlegg og faginnlegg vil hjelpe studentene til å se handlinger og opplevelser både fra giver og mottakers side, og dermed gi grunnlag for egne refleksjoner.

Jfr. Gilje vil jeg si at studentene gjennom å følge undervisningopplegget vil ha fått muligheten for overføring av taus kunnskap og «at-kunnskap». De lærer gjennom digitaliserte intervjuer og filmer, de utfordres til å reflektere over det se ser og hører og knytte teori fra pensum opp mot de de lærer, slik at de kan begrunne sine refleksjoner. Til sist vil den kunnskapen de tilegner seg få en bredere situasjonsforståelse. De vil akkumulere kunnskapen.

De vil få muligheten til å vise sine praksisveiledere fra OsloMet hva de har lært gjennom en oppgave de må levere. Det vil så gjennomføres en samtale på videokonferanse hvor veileder og student kan diskutere det innleverte materialet og få tilbakemeldinger.

Vedlegg til innlevering samling 4.

Opplegg for alternativ praksis
Anne Kristine Bergem, førstelektor OsloMet

Innledning:
På grunn av Koronasituasjonen, vil praksis for noen studenter måtte erstattes med egenstudier. Å se filmer, lytte til podcaster og lese artikler og intervjuer kan selvsagt ikke erstatte erfaring fra praksis. Men når situasjonen er som den er, må vi bare gjøre det beste ut av den.

Planen nedenfor forventes fulgt, og du må levere inn et notat på 1500 ord til din praksisveileder fra OsloMet ved endt periode. Vurderingen av dette vil være godkjent/ikke-godkjent, og skal gjenspeile noe av det du har lært i løpet av de tre ukene.

Som vedlegg til notatet legger du ved din lille «alternativ til praksis-dagbok» (heretter kalt «dagboka») hvor du kort svarer på refleksjonsspørsmål knyttet til tema for dagen. Det er den måten det er mulig for oss å følge med på og vurdere innsatsen deres på i alternativ praksis.

Lenken under er til det som står i emneplanen om praksisemnet. Under lenken er læringsutbyttet for praksisemnet gjengitt. Prosjektpraksis er en del av emnet, og det er allerede gjennomført. Fordypningsoppgaven inngår også. Følg med på informasjon i Canvas og på epost om hvordan eksempelvis veiledning på fordypningsoppgaven vil gjennomføres.

Læringsutbytte for praksisemnet:
https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/VPSYPRA10/2019/H%C3%98ST,

Program for alternativ praksis
Her finner du program for tre uker. Fredag er satt av til egenstudier slik det er i vanlig praksis. Vi vil anbefale at dere allerede nå begynner å tenke på og arbeide med fordypningsoppgaven.

I vanlig praksis vil man møte kolleger og brukere/pasienter på det stedet man er utplassert. I dette alternativet har man anledning til å gjøre seg kjent med et større felt, men det vil likevel ikke være uttømmende og selvsagt ikke gi den samme erfaringen.
Det er gjort utvalg blant sentrale temaer.

I den lille oppgaven etter endt opplegg, vil man kunne velge en tematikk man er spesielt interessert i.

Uke 1

Dag 1 Møte med mennesker med alvorlig psykisk lidelser
For et par år siden gikk serien «Stemmene i hodet» på nrk. Filmskaperen og hovedpersonene fra serien har sammen med SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser) laget et undervisningsverktøy/samtaleverktøy basert på opptak gjort i forbindelse med serien.

Bruk dagen til å gjøre deg kjent med og gå igjennom programmet «Se hele meg», som verktøyet heter. Det er gratis og åpent tilgjengelig på https://sehelemeg.no/

Lag dagboknotat på et par refleksjonsspørsmål du velger ut fra programmet.

Dag 2 Møte med mennesker med alvorlig psykisk lidelse
Fortsett med «Se hele meg» fra igår.

Lag dagboknotat på et par refleksjonsspørsmål du velger ut.

Dag 3 Møte med mennesker med alvorlig psykisk lidelse
Gjennomfør elæringsprogrammet om psykoser fra PsykOpp.
Det er gratis, og finnes her:
https://elaering-psykose.psykopp.no/nb/

Les deretter noen av innleggende på bloggen til Eline Skår, en ung kvinne med diagnosen schizoaffektiv psykose. (Hun har også åpen Instagramkonto.)
Bloggen hennes finner du her:
https://elineredderverdenlitt.blogg.no/

Eline deltok også i en episode av nrk-serien Sinnssykt.
Den kan du se her:
https://tv.nrk.no/serie/sinnssykt/sesong/1/episode/5

Lag dagboknotat om hvorfor og på hvilken måte «brukerstemmen» har betydning for psykisk helsearbeidere og psykisk helsefeltet. Hva tilfører «erfaringsstemmen»?

Dag 4 Møte med pårørende

Maria, Benjamin, Ruth Andrea og Eline som dere har møtt i film og tekst denne uken har alle pårørende.
Hvordan er det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser?
Hvordan kan man som psykisk helsearbeider involvere pårørende på en måte som ivaretar pårørendes behov samtidig som den personen som er syk opplever seg respektert og taushetsplikten overholdt?
Disse spørsmålene er til refleksjon, og du kan ha dem i bakhodet når du går igjennom følgende filmer fra Pårørendesenteret.no, og etterpå kan du skrive noen korte refleksjoner i dagboka.

Anne Grete Terjesen har lang erfaring som pårørende og som en stemme for pårørende i psykisk helsevern i det offentlige rom. Hun har i en årrekke vært aktiv i LPP (Landforeningen for pårørende i psykiatrien). Her er et filmforedrag hun har delt på Pårørendeprogrammet.no, en nasjonal nettjeneste for fagfolk om pårørende:
https://parorendeprogrammet.no/fag/fagfilmer/praksis-som-fremmer-samarbeid-med-p%c3%a5r%c3%b8rende

og i den neste filmen deler hun av egne erfaringer:

https://parorendeprogrammet.no/fag/fagfilmer/hva-var-viktig-for-oss-foreldre-n%c3%a5r-v%c3%a5rt-barn-ble-sykt

Her er også en liten filmsnutt til inspirasjon fra Anne Kristine Bergem, som underviser her på OsloMet:
https://parorendeprogrammet.no/fag/fagfilmer/hvordan-kan-vi-involvere-p%c3%a5r%c3%b8rende-i-praksis-

Gjør deg kjent med nettsidene http://www.Pårørendesenteret.no
og http://www.Pårørendeprogrammet.no

Dag 5 Studiedag

Uke 2

Dag 1 Møte med mennesker med selvmordstanker

I 2019 laget Nrk tv-serien «Sinnssykt» om hvordan det er å leve med alvorlige psykiske lidelser. I hver episode ble vi kjent med en person. Emil forteller i denne episoden av Sinnssykt om da han planla å ta sitt egen liv, men ikke gjorde det likevel:
https://tv.nrk.no/serie/sinnssykt/sesong/1/episode/3

En av underviserne hadde i forrige emne en innledningsforelesning før dere gikk i studiegruppene og hadde rollespill knyttet til selvmord og selvmordsforebygging. Tenk tilbake til filmen med Lars Mehlum som ble vist. Filmen omhandlet arbeid med kriseplan. Lenke til filmen finner du her: hvis du vil se den på nytt: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/utdanning-kurs-konferanser/e-leringskurs-i-selvmordsrisikovurdering/demonstrasjonsfilm-om-sikkerhetsplan/index.html

Helsedirektoratet har laget en mal for kriseplaner som du finner her:

KRISEPLAN – tiltak ved varselsignaler
Mine varselsignaler er:
a) ………………………………………………………………………………………………………………………………………………..
b) ………………………………………………………………………………………………………………………………………………..
c) ………………………………………………………………………………………………………………………………………………..
d) ………………………………………………………………………………………………………………………………………………..
e) ………………………………………………………………………………………………………………………………………………..

Hva kan jeg gjøre? Hva har hjulpet før?

Hvis tiltakene ikke hjelper kan jeg kontakte:
Rolle Navn Telefonnummer

Hvis jeg ikke får kontakt med noen av nevnte personer og jeg opplever situasjonen alvorlig, kan jeg kontakte:
Kl.08.00–15.30:
Sted
Telefon
Etter kl. 15.30:
Sted
Telefon
Barn ivaretas av:_________________________________ Tlf:__________
underskrift____________________________ underskrift_______________________________________
Pasient/Bruker Repr. tjenesteapparat

Bruk denne malen og lag et dagboknotat hvor du ser for deg at du fyller ut en kriseplan sammen med Emil (eller en annen person som du enten har møtt eller dikter opp). Lag en fiktiv plan.

Dag 2 Møte med mennesker med selvmordstanker og deres pårørende

5.mars lanserte Mental Helse sin kampanje #strongnotsilent for å rette oppmerksomheten mot menn og selvmord:
https://mentalhelse.no/aktuelt/nyheter/mental-helse/strong-not-silent

Se denne filmen for flere mennesker forteller om sin egen erfaring med selvmordsforsøk og tanker omkring dette i ettertid:https://www.hjelptilhjelp.no/video/ny-film-om-selvmord-og-selvmordstanker-leve-norsk

Se etter likheter og forskjeller mellom historiene som fortelles.
Er selvmord alltid knyttet til psykisk sykdom, eller kan selvmord komme som lyn fra klar himmel?

Gjør deg dine egne tanker om dette, og begrunn det med faglige argumenter. Skriv ned noen setninger i dagboka.

Lytt til podcastepisoden av Pia og psyken med Tormod Stangeland:
https://podtail.com/no/podcast/pia-og-psyken/–97-om-selvmord-blant-unge-med-tormod-stangeland/

Pårørende til mennesker som tar sitt eget liv eller gjør selvmordsforsøk trenger også støtte og oppfølging.
Gjør deg kjent med nettsiden http://www.leve.no som er siden til Landsforeningen for etterlatte etter selvmord.

Les denne pårørendehistorien om å miste sin ektefelle i selvmord:
https://www.parorendesenteret.no/min-historie/kona-til-einar-tok-livet-sitt
og denne om å være foreldre til en ung mann som ikke orket å leve lenger, men som lever idag:
https://www.parorendesenteret.no/min-historie/sonen-deira-ville-ikkje-leve-lenger

Lag et dagboknotat hvor du reflekterer litt omkring språkbruk når det er snakk om selvmord («valgte å ta sitt eget liv», «drepte seg selv», «døde av selvmord», «fikk fred» osv). Hvordan kan språkbruk ha betydning for etterlatte?

Dag 3 Møte med barn som er pårørende

Så mange som 29 000 mennesker i psykisk helsevern har daglig omsorg for mindreårige barn http://(https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/barn-som-parorende-resultater-fra-en-multisenterstudie/Barn%20som%20p%C3%A5r%C3%B8rende%20%E2%80%93%20Resultater%20fra%20en%20multisenterstudie.pdf/_/attachment/inline/80ae6065-0af7-4daa-a6b7-57e6fb2949a8:dad0550eeafb0d50eacdd3662f66ba833bd5dc05/Barn%20som%20p%C3%A5r%C3%B8rende%20%E2%80%93%20Resultater%20fra%20en%20multisenterstudie.pdf). Enda flere foreldre får psykisk helsehjelp i kommunen der hvor de bor.

Helsepersonell har plikt til å kartlegge om pasienter eller brukere har omsorg for barn under 18 år eller mindreårige søsken.

Det finnes flere voksne som står fram og forteller hvordan det var å være barn i en familie hvor de voksne hadde psykiske problemer. Her er et eksempel:
https://www.parorendesenteret.no/min-historie/f%c3%b8lelsen-av-skyld-og-skam-blir-lettere-n%c3%a5r-man-deler-med-andre

Olaug Vervik Bollestad er stortingspolitiker, og forteller i denne lille filmen om sin oppvekst med en mor som hadde fødselsdepresjon:

Voksen for Barn har laget tre filmer om hvordan man kan arbeide med familier når en av foreldrene er syke. Se disse.
Først kan du se introduksjonen:

Deretter kan du se de tre opplæringsfilmene:

Skriv et lite dagboknotat om noe du kan gjøre i ditt daglige arbeid når det gjelder ivaretakelse av barn som er pårørende.

Dag 4 Møte med mennesker som selvskader

Det er ikke rent sjelden at man møter mennesker som påfører seg selv skade. Årsakene til at de gjør det er mange, men felles for de fleste er at det er uttrykk for noe – smerte, tomhet, følelsesløshet, kaos etc.

Her kan du høre en måte å forklare selvskading på:
https://rop.no/roptv/hva-er-selvskading/

Mona Pettersen er selv sykepleier og i gang med en master. I tillegg har hun mange års erfaring med å skade seg selv. Du kan høre henne fortelle om det her:
https://podtail.com/no/podcast/pia-og-psyken/–166-om-selvskading-med-mona-sjeklesaether-petter/

Mona Pettersen var også gjest på God morgen sammen med Anne Kristine Bergem for en tid tilbake. Samtalen kan du se her:
https://www.tv2.no/v/1304837/

Selvskading er ikke knyttet til noen bestemt sykdom eller diagnose.
Noen, men slett ikke alle, kan ha personlighetsmessige utfordringer.

Mentaliseringsbasert terapi har vært nyttig for mange mennesker med ulike personlighetsutfordringer.
Her er to filmer fra ROP om slik terapi:
https://rop.no/roptv/klinisk-eksempel-mentaliseringsbasert-gruppeterapi/

https://rop.no/roptv/hva-er-mentalisering-og-mbt/

Før du tar fri for dagen, anbefaler jeg at du hører filosofen Henrik Syse snakke om verdi og verdighet i dette foredraget fra 2017:
https://rop.no/roptv/henrik-syse-verdi-og-verdighet/

I dagboka kan du skrive noen setninger om hvordan du kan ivareta et menneske med alvorlig selvskading sin verdighet i en akuttsituasjon og hvordan du håndterer egne reaksjoner i situasjonen.

Dag 5 Studiedag

Uke 3

Dag 2 Møte med mennesker med angslidelser

Angstlidelser er en av de mest vanlige psykiske lidelsene. Det er mange ulike angstlidelser, eksempler er panikkangst, generalisert angst, sosial angst og OCD (Obsessiv kompulsiv lidelse)

Dere har tidligere sett en episode fra tv-serien «Sinnssykt». Nå skal dere se en til, hvor dere møter Espen som har svært alvorlig OCD:
https://tv.nrk.no/serie/sinnssykt/sesong/1/episode/1/avspiller

Panikkangstanfall er ganske vanlig, men hva er det egentlig?
https://youtu.be/SXsuV9u8Rk0

Her kan du se en ung kvinne fortelle om sin egen erfaring med angst og depresjon, og hvordan hun kom gjennom sine vanskeligheter:
https://thehumanaspect.com/watch/918/helene-generation-z

I 2018 var Helene Sandvig på Modum Bad i tv.serien «Helene sjekker inn». Hun var på angstavdelingen på Modum bad:, og episoden er her:
https://tv.nrk.no/serie/helene-sjekker-inn/2018/MDHP12700517

I Helene sjekker inn ser du eksempler på behandlingstilnærminger. I dette foredraget som er filmatisert og lagt ut på Rop-tv (Kompetansetjeneste for rus og psykiatri), fortelles det mer om terapi ved sosial angst:
https://rop.no/roptv/kognitiv-terapi-ved-sosial-angstlidelse/

Lag et kort refleksjonsnotat i dagboka om hvordan du som psykisk helsearbeider kan være til støtte og hjelp for en hjemmeboende person med sosial angst.

Dag 2 Møte med familier under svangerskap og etter fødsel

Psykiske lidelser forekommer hyppig i svangerskapet og etter fødselen. De første 4-6 ukene etter fødsel utgjør en spesielt sårbar periode for utvikling eller tilbakefall av psykose, men også depresjon, angst, PTSD og andre lidelser. Noen kvinner har også ekstrem angst for å føde, eller kraftig OCD.
Her kan du lese litt om fødselsdepresjon:
https://helsenorge.no/etter-fodsel/fodselsdepresjon

Bedre behandling av alvorlige psykiske lidelser har også bidratt til at flere alvorlig syke kvinner nå kan få barn. Mors stress og angst kan påvirke fosteret og gjøre det mer sårbart for stressfaktorer senere i livet, og spedbarnet har økt risiko for senere problemer når en av foreldrene er psykisk syk.
I Norge har vi ikke noe egent tilbud til kvinner/familier slik de har i England:
https://tv.nrk.no/serie/louis-theroux/2019/KOID21009119/avspiller
I England er det ikke vanlig at far bli lagt inn sammen med mor og barn.

Her forteller en kvinne om sine erfaringer:
https://www.nrk.no/livsstil/ble-innlagt-med-fodselspsykose-i-9-maneder-1.14399640

I Norge vil det som regel være slik at kvinnen blir lagt inn i psykiske helsevern, mens far blir primær omsorgsperson for barnet mens mor er innlagt.
Drøft kort med begrunnelser fra det du har lært i studiet om blant annet utviklingspsykologi de to ulike behandlingstilbudene i England og Norge og lag et notat i dagboka om dette.

De fleste kvinner behandles i førstelinjen, noe det er økende oppmerksomhet omkring rundt på helsestasjonene, men når dette ikke er tilstrekkelig, må psykiske helsetjeneste i kommunen og ev i spesialisthelsetjenesten involveres.

Det finnes en ganske ny brukerorganisasjon for familier som opplever psykiske helseutfordringer i forbindelse med svangerskap og fødsel:
https://www.landsforeningen1001dager.no/
Gjør det kjent med denne.

Skriv en kort refleksjon om en situasjon hvor du følger opp en kvinne med bipolar lidelse som har lyst til å bli gravid. Hva blir viktig i kontakten med henne og hennes partner? Legg vekt på de relasjonelle og etiske aspektene ved kontakten, og hvordan ta opp krevende temaer.
Du kan velge om du jobber i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten.

Her er noen ressurser:
https://www.bipolarforeningen.no/bipolar-lidelse/behandling/medikamentfri-behandling/graviditet-og-bipolare-lidelser

https://tidsskriftet.no/2011/01/oversiktsartikkel/behandling-av-bipolar-lidelse-under-svangerskap-og-etter-fodsel

https://psykose-bipolar.no/artikkel/6gvzjk9fg02w4gsmwk6em4

https://www.r-bup.no/no/maalgrupper/sped-og-smaabarn

Dag 3 Psykisk helsearbeider i møte med andre

Nå nærmer dette treukersopplegget seg slutten. Du har nå sett og hørt fra mennesker med egen erfaring, deres pårørende og fagfolk.
Uavhengig av hva mennesker sliter med, og om de befinner seg i spesialisthelsetjenesten eller hjemme hos seg selv i kommunen sin, er det noen viktige felles temaer som alltid er aktuelle.

Hvilken rolle har psykisk helsearbeidere (eksemplifisert ved sykepleiere her) i psykisk helsearbeid?
https://rop.no/roptv/rop-snakk-sykepleierens-rolle-og-betydning-i-rus-og-psykisk-helsearbeid/

Hva er viktig i en bedringsprosess? Hvilken rolle spiller brukerens egen motivasjon for bedring?
https://rop.no/roptv/rop-snakk-hva-er-viktig-i-en-bedringsprosess/
https://rop.no/roptv/rop-snakk-betydningen-av-motivasjon-for-bedring/

Hva må du tenke på når den du skal hjelpe har en annen kulturell bakgrunn?
https://rop.no/roptv/interkulturell-kommunikasjon-betydning-av-verdier-for-etablering-av-samarbeid/

Se alle filmene. Velg en av dem og skriv en kort oppsummering i dagboka av de viktigste punktene som blir formidlet.

Dag 4 Recovery og å arbeide recoveryorientert

Hvis dere hadde vært ute i praksis, ville noen av dere kanskje ha vært i praksis på steder hvor man arbeider recoveryorientert. I disse filmene laget av den nasjonale kompetansetjenesten i rus og psykiatri kan du isteden høre fagfolk snakke om sin interesse for feltet.

1. https://rop.no/roptv/recovery/
2. https://rop.no/roptv/rop-snakk-kan-klinisk-praksis-vare-recovery-orientert/
3. https://rop.no/roptv/psykoseproblematikk-og-recovery/

Etter du har sett filmene kan du lage et lite notat om hva du tenker er å jobbe recoveryorientert, hvordan det er mulig å arbeide recoveryorientert på din arbeidsplass, ev et sted du kunne tenke deg å jobbe.

Helt til slutt kan du ta en kikk på denne filmen om samhandling. Hvis vi skal ha en helsetjeneste hvor pasienten står i sentrum, må tjenestene evne å samarbeide.
https://rop.no/roptv/viktige-prinsipper-for-samhandling/

Skriv et lite notat i dagboka om en erfaring du har med enten svært godt eller svært dårlig samhandling. Det kan være noe du har opplevd på jobb eller i ditt privatliv.
Skriv kort hvilke faktorer som bidro til resultatet.

Dag 5 Studiedag

Oppgave

For dem som delvis får vært i praksis disse første fire ukene, er deg mulig å velge mellom denne oppgaven og det opprinnelige arbeidskrav 1. Avtal med veileder.
Knytt oppgaven opp mot et læringsutbytte.

Omfang: 1500 ord
Form: Refleksjonsnotat, ut over dette er formen valgfri
Innlevering: Sendes elektronisk til veileder på OsloMet (avtal tid for innlevering og tilbakemelding med veileder)
Litteratur: Anvend selvvalgt litteratur på minimum 150 sider og relevant pensumlitteratur.
Idunn (Lenker til en ekstern side.) har gjort alle sine artikler gratis tilgjengelige pgs coronasituasjonen, så der er det bare å lete og lese.
Vurderingsform: godkjent/ikke godkjent

Vurderingsform: godkjent/ikke godkjent
Formål: Vise at studenten har tilegnet seg kunnskap knyttet til praksis. Oppgaven er erstatning for godkjenning av praksis. Her er det studentens refleksjoner og evne til å omsette teoretisk kunnskap til praksis som vil bli vektlagt.

Oppgavetekst:

Lag en kasuistikk inspirert av et eller flere av de menneskene du har blitt kjent med gjennom filmene og podcastene du har gått gjennom disse ukene, eller velg en av historiene du har hørt/sett og gi en oppsummering.
(Kasuistikken inngår ikke i de 1500 ordene)

Beskriv hvordan personen oppfatter sine egne psykiske helseplager, og knytt egne kommentarer til personens forklaring.

Fortell hva du mener ville vært viktig dersom du skulle møte personen og hans pårørende mens hen var inne i en sykdomsperiode (beskriv rammene for møtet. Hvis de ikke er med i filmen/podcasten, lag dine egne). Legg vekt på de relasjonelle aspektene. Forklar hvorfor gjennom å knytte dine betraktninger til den teoretiske kunnskapen du har tilegnet deg gjennom pensum og resten av studiet.

Reflekter over eventuelle etiske, juridiske og personlige utfordringer du vil kunne møte på i kontakten med denne personen

Oppsummering

For min del har noe av det mest lærerike gjennom pedagogikkurset våren 2020 vært den bevisstgjøringen jeg har opplevd. Jeg tror selv at jeg har utviklet en større forståelse for egen rolle som lærer på universitetsnivå og for hvordan studenter lærer. Der jeg tidligere har latt intuisjon og engasjement være styrende, kan jeg nå begrunne de valgene jeg tar i mye større grad i forskning og pedagogisk litteratur. Det betyr ikke at alt forandres, men at jeg mer enn tidligere kan ha en trygghet også for at formen på undervisning og andre læringsaktiviteter er forskningsbasert i tillegg til at innholdet er det.

Jeg har også blitt mer oppmerksom på at ulike læringssituasjoner krever veksling fra min side mellom «ekspert», «medarbeider» og «rollemodell».

Å vite hvilke læringsaktiviteter og hvilken type tilbakemelding som er gir best utbytte for studenter er nyttig, men ikke minst det å innføre metakommunikasjon med studentene om selve læringsprosessen, er av de tingene jeg har tatt med meg fra kurset.