Bruk av podcast for å styrke studentaktive undervisningsformer
Stadig flere undervisere ønsker å prøve ut digitale verktøy og metoder. På farmasiutdanningen har professor Anne Gerd Granås (HF) erstattet tradisjonelle forelesninger i emnet «bacheloroppgave» med podcaster. Her forteller hun hvordan bruk av podcaster kan frigjøre tid til studentaktiv undervisning og læring, og om tilbakemeldingene fra studentene.
Ideen om podcast begynte for omtrent fire år siden da jeg underviste i «helseprofesjonens grunnlag», et felles emne med nærmere 600 helsefagstudenter. Vi fant ut at det kunne være nyttig å ta opp forelesningene, slik at studentene kunne få med seg timene selv om de ikke hadde mulighet til å være fysisk tilstede. Med god hjelp fra Tengel Sandtrø og Medieseksjonen filmet vi derfor forelesningene og la de ut på nett.
Denne erfaringen tok jeg videre til emnet «bacheloroppgave» i farmasi. Vi utviklet her et pedagogisk opplegg der studentene skal gi tilbakemeldinger til hverandre. Fordi de skriver bacheloroppgaven gruppevis matcher vi studentene med hverandre, slik at alle har en opponentgruppe med ansvar for tilbakemeldinger og kommentarer. Å gi gode kommentarer forutsetter imidlertid at man vet hva man skal se etter, for eksempel vet hva som kjennetegner en god innledning. Jeg laget derfor fire podcaster om hva som kjennetegner en god introduksjon, metodedel, resultatdel og diskusjon. Alle disse danner grunnstammen i en vitenskapelig bacheloroppgave. Studentene skal se podcastene etter hvert som de jobber med de ulike delene av oppgaven, slik at opponentgruppen kan gi gode og konstruktive tilbakemeldinger.
Selv om podcastene delvis har erstattet tradisjonell undervisning, har vi fortsatt seminarer i faget. I tråd med prinsippene innenfor flipped classroom forventer vi at studentene har hørt en podcast på forhånd. I seminaret får de utdelt to artikler, og skal med utgangspunkt i podcasten drøfte artiklenes oppbygning. Hvordan samsvarer oppbygningen med det de fikk introdusert i podcasten? Er det mulig å gjenkjenne en struktur i hvordan man bygger opp og skriver en diskusjonsdel?
Evalueringene viser at studentene er fornøyde med bruken av podcaster. Særlig er de tilfredse med mulighetene til å se forelesningene på nytt, stoppe og spole. Repetisjon av fagstoffet er viktig, og slik sett fungerer podcaster veldig bra. I tillegg gir podcaster fleksibilitet i når man ønsker å se forelesningene. En utfordring er likevel at studentene ikke har mulighet til å stille spørsmål.
Jeg anbefaler absolutt flere å ta i bruk podcaster i undervisningssammenheng. Podcaster trenger ikke å ta over for all undervisning, men kan være et veldig godt supplement for å frigjøre forelesningstid som i stedet kan brukes på studentaktiv læring. Det kan være litt ubehagelig å se seg selv på film, men jeg tror det er viktig at man ikke er så selvhøytidelig. Til slutt må jeg si at Medieseksjonen, og spesielt Aslak Ormestad, har gitt uvurderlig støtte ved opptak i HiOAs eget studio i P46.
Lurer du på hvordan en podcasting fungerer? Her kan du se en av Anne Gerd sine forelesninger «Hva er en god introduksjon?». Eller se forelesningsrekken i Epidemiologi.
Vil du vite mer om flipped classroom? På ressursportalen finner du blant annet en innføring i prinsippene ved flipped classroom, nyttige verktøy og praktiske eksempler.
Er du på leting etter flere forelesningsrekker eller filmer produsert ved HiOA? -sjekk ut http://film.hioa.no/