Bruk av Adobe Connect i veiledning av sykepleierstudenter
Resultatene fra årets studiebarometer viser at oppfølging og veiledning er to av de punktene norske studenter er minst fornøyde med, og spørsmålet om hvordan studentene kan få tettere individuell oppfølging og tilbakemeldinger har blant annet vært diskutert i Khrono. Yvonne Hilli (fakultet for helsefag) gjennomførte i 2011/2012 et forskningsprosjekt der hun undersøkte hvordan veiledning av sykepleierstudenter kunne gjennomføres ved bruk av teknologi. Her forteller hun om hvordan programmet Adobe Connect Pro kan benyttes som virtuell møtearena for lærere og studenter, og hvordan bruk av plattformen kan bidra til et tettere samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.
I forbindelse med et større forskningsprosjekt kalt «Kunskap i utveckling» gjennomførte vi en delstudie blant 2. og 3. års studenter på sykepleierutdanningen i Vasa i Finland, der vi ønsket å prøve Adobe Connect Pro (ACP) i veiledningssammenheng. I studien deltok en lærer fra høyskolen, som var studentenes veileder, samt en lærer som hadde ansvaret for teknisk assistanse. Studentene skulle i praksis på et sykehus som lå omtrent ti mil fra høyskolen, noe som ville innebære at veiledningstimene med studentene ville bli utfordrende å gjennomføre. Vi ønsket derfor å undersøke om bruk av teknologi kunne bidra til tettere kontakt mellom lærerne og studentene underveis i praksisperioden. I tillegg ville bruk av teknologi også kunne føre til at lærerne slapp den lange reiseveien til og fra sykehuset. Løsningen ble å prøve ut ACP.
ACP ligner litt på andre digitale kommunikasjonsverktøy som for eksempel Skype, der man kan gjennomføre samtaler, møter og videokonferanser med en eller flere personer. Deltakerne kommuniserer gjennom bruk av mikrofon og webkamera, og plattformen kan benyttes uavhengig av hvor man befinner seg. Hver uke logget studentene seg på ACP fra avdelingen sin, hvor de deretter gjennomførte veiledningssamtaler med en lærer fra utdanningen. Ved midtveis- og sluttevalueringen var også veilederne fra sykehuset med på samtalen. På den måten fikk student, lærer og praksisveileder en møtearena som ikke forutsatte at de fysisk befant seg i samme rom.
Totalt var det 23 studenter med i studien. Etter de var ferdige med praksisperioden sendte vi ut spørreskjemaer om hvordan de hadde opplevd denne formen for veiledning. Studentene var gjennomgående positive i tilbakemeldingene sine. Til tross for at noen sa de foretrakk ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, ble jevnlig kontakt med lærer ansett som en av fordelene med bruk av ACP. Å vite at de hadde et ukentlig samtaletidspunkt å forholde seg til, ga dem mulighet til å ta opp aktuelle spørsmål og en følelse av trygghet. Flere av studentene sa at den hyppige kontakten med lærer førte til refleksjon, og at de lettere klarte å knytte teori og praksis. Samtalene hjalp studentene med å fokusere på læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden, og jobbe aktivt for å nå disse målene.
I starten hadde vi noen utfordringer med oppkobling, bilde- og lydkvalitet, men dette løste seg etter hvert. Dersom andre ønsker å ta i bruk ACP i veiledningssammenheng, tror jeg det er viktig at man har en person som kan støtte deltakerne dersom det oppstår tekniske problemer. Mer overraskende var det kanskje at det var vanskelig å finne et rom på sykehuset der samtalene kunne gjennomføres. Slike aspekter bør undersøkes før man går i gang med veiledningen.
Mange har i dag god kjennskap til ulike digitale plattformer, men vi fikk tilbakemeldinger av noen praksisveiledere og studenter som ønsket mer informasjon om ACP i forkant av praksisperiodene. Å gi en grundig innføring i bruk av programmet tror jeg derfor er viktig for at ACP skal kunne oppfattes som et nyttig verktøy. Kanskje er det mulig å integrere opplæring i bruk av slike web-baserte løsninger i veiledningsstudier og –kurs. Generelt var praksisveilederne likevel positive til bruk av ACP. Den virtuelle møtearenaen bidro til et tettere samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen, selv om flere trakk frem at denne formen for kommunikasjon ikke bør erstatte fysiske møter fullt ut.
Jeg tror at bruk av ACP kan være nyttig i alle utdanninger der studentene har praksisperioder. Dette gjelder ikke bare i tilfeller der studentene skal i praksis på steder som befinner seg langt fra utdanningsinstitusjonen, men jeg tror bruk av ACP kan styrke oppfølgingen av studenter generelt sett. Kanskje kan denne formen for veiledning suppleres med fysiske møter mellom studenter, veiledere og lærere, slik at deltakerne også kan reflektere over praksisperioden i fellesskap.
Her kan du lese hele studien om bruk av Adobe Connect Pro i veiledningssammenheng.