Fra utdanningene: bruk av video i informatikkutdanningen

hbea on 25. februar 2014

DSCF0914

 

Tor Krattebøl ved Institutt for informasjonsteknologi har i flere år brukt video som en integrert del av undervisningen i programmering. Et hovedformål har vært å tilby variasjon i undervisningen, og å visualisere fagstoff og teknologiske prosesser som ikke egner seg like godt for framstilling i tekstformat. Basert på erfaringene Krattebøl har gjort med video, ønsker han nå å jobbe mer med omvendt undervisning (flipped classroom), og har begynt å ta opp sine egne forelesninger.

 

Jeg begynte å jobbe med video da jeg startet ved HiOA for seks år siden. En hovedmotivasjon var at studenter lærer på forskjellige måter, og at de ikke bare lærer gjennom å lese bøker. Mange ungdommer i dag er mer orientert mot kommunikasjonsformer som tilbyr en høyere grad av interaksjon enn det bøker gjør, og video er et medium de er godt vant med å bruke.

Video egner seg godt for visualisering av fagstoff. Temaene studentene mine jobber med er på mange måter veldig visuelle. Hvis man for eksempel skal illustrere en prosess innenfor programmering, så er det ofte enklere å bruke video enn å forklare det med ord. Et utgangspunkt for meg var derfor at dette er en bedre måte å lære programmering på. Bruk av video på denne måten reflekterer også en generell tendens innenfor yrkesfeltet – på nettet finnes det mange instruksjonsvideoer som brukes til opplæring innenfor IT-bransjen generelt, og innenfor programmering spesielt. Imidlertid vil mine videoer være mere relatert til mitt undervisningsopplegg og vil derfor gi økt læring.

Til sammen har jeg nå laget mer enn 100 videoer, som støtter opp under de viktigste områdene i de tre fagene jeg underviser i. Blant annet bruker jeg video til å introdusere nye emner, gjennomgå øvingsoppgaver og tilby løsningsforslag, introdusere og visualisere konsepter og illustrere hvordan man bygger ulike komponenter innenfor programmering. Videoene legges ut på Fronter i så åpne formater som mulig– jeg fikk for eksempel en forespørsel fra en student som ønsket et format som gjorde det mulig å se video på mobilen når han satt på trikken.

En annen fordel med video er at de kan gjenbrukes. Studentene kan se på klippene flere ganger, spole fram og tilbake, og gå tilbake til dem når de forbereder seg til eksamen.

Studentene mine har vært veldig positive til bruk av video, og sier at det hjelper dem å lære. Likevel er jeg usikker på effekten – jeg har for eksempel ikke noen bevis på at dette hjelper de som virkelig trenger det, eller at det øker gjennomstrømningen av studenter. Bruk av video er ikke noe ‘silver bullet’ i seg selv – man lærer kun ved å aktivt engasjere seg i stoffet, så bruk av video må gå inn i et mer overordnet pedagogisk opplegg.

Nå har jeg lyst til å ta bruk av video et skritt videre og prøve det ut i kombinasjon med flipped classroom (omvendt undervisning), og derfor har jeg begynt å ta opp mine egne forelesninger. Målet er at jeg skal kunne bruke mer tid på interaksjon i undervisningen og en mer aktiv tilnærming til lærestoffet. Jeg har fremdeles mange spørsmål rundt hvordan dette kan best kan settes i verk, blant annet i forhold til hvordan jeg kan få studenter til å engasjere seg i fagstoffet i forkant av undervisningsbolkene, og hvordan jeg kan legge det opp slik at studentene som har størst utfordringer faktisk får noe igjen for det. Jeg har også i den forbindelse vært så heldig å få besøke Berkeley og Stanford i høst hvor de blant annet guider studentene gjennom noen små oppgaver i forkant av selve undervisningen, slik at det å se videoene blir en integrert del av læringsløpet.

Hvis noen vil teste ut bruk av video, så oppfordrer jeg til å begynne med et kort klipp. Det tar en del tid i begynnelsen, men det går raskere jo mer erfaring man får. Det er også viktig å ikke ‘redigere seg ihjel’ – du må være trygg nok til å si at nå er det bra nok. Ellers bør man tenke gjennom hva slags fagstoff som egner seg. For eksempel, så er det viktig å velge innhold som holder seg stabilt over tid, slik at videoene kan brukes over flere år. Ekspertene anbefaler også at videoer ikke bør være lengre enn ti til femten minutter, så det er viktig å tenke gjennom den beste måten å bryte ned fagstoffet i mindre bolker.

 

Her er et eksempel på mange av de videoene som Krattebøl tilbyr sine studenter:

http://www.cs.hioa.no/~torkra/MVC-intro-del1-2.mp4

I denne artikkelen i Khrono kan du også lese mer om hvordan Krattebøl og andre kollegaer ved Institutt for informatikk bruker digitale verktøy i undervisningen:

http://khrono.no/campus-ecampus/2013/11/programmering-og-elaering

Her kan du lese mer om hvordan hvordan eCampus kan støtte produksjon av video for undervisningsformål:

http://blogg.hioa.no/ecampus/leveranser/

 

Utvikling av begrepsforståelse gjennom studentinvolvering

hbea on 20. november 2013

resized7Christine Lindstrøm, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, bestemte seg for å designe emnene i fysikk fra bunn av da hun begynte å undervise på HiOA høsten 2012. Hun legger gjennomgående vekt på studentinvolvering i undervisningen, gjennom bruk av metodene ‘peer instruction’, ‘flipped classroom’ og ‘just-in-time teaching’ (JiTT). Her forklarer hun hvordan hun jobber med disse metodene for å styrke lærerstudentenes begrepsforståelse i fysikk. Gjennom denne måten å undervise på, ønsker hun også å bevisstgjøre studentene på pedagogiske metoder de selv kan benytte når de er ute i praksis.

 

Jeg kombinerer tre ulike metoder i min undervisning. Det første er ‘flipped classroom’ (omvendt undervisning), som flytter førsteeksponeringen av fagmaterialet ut av selve undervisningsøkten. I stedet må studentene lese gjennom pensum i forkant, og se relevante videoer på nett.

Det andre er ‘just in time teaching’. Dette betyr at studentene gjør noen oppgaver i forkant av timen, og forteller meg hva fra pensum som er vanskeligst og hva de undrer seg over. Denne informasjonen bruker jeg til å danne meg et bilde av hva studentene ser ut til å ha forstått, hva de ikke har forstått, og hva de lurer på. Med utgangspunkt i læringsmålene for økten, kan jeg dermed lage et undervisningsopplegg som fokuserer på det elevene faktisk trenger hjelp til å forstå.

Det tredje verktøyet er ‘peer instruction’, som jeg bruker sammen med småforelesninger. Peer instruction er utviklet for å bidra til bedre begrepsforståelse, spesielt begreper som er vanskelige for studenter å forstå. Først stiller jeg studentene et spørsmål, for eksempel et flervalgsspørsmål eller noe de må regne ut. Jeg bruker en digital plattform som lar meg stille spørsmålet elektronisk, slik at oppgaven dukker opp på studentenes mobile enheter. Først får de to minutter til å tenke og svare individuelt. Svarene kan jeg se på min iPad. Hvis jeg ser at mindre enn cirka 85% har valgt riktig svar, kan jeg sette studenter med forskjellige svar sammen i par. Så diskuterer de oppgaven sammen, og det er dette som er selve ‘peer instruction’-delen. Etter noen minutter med diskusjon, avgir de et nytt svar på det samme spørsmålet. I de aller fleste tilfellene øker svarprosenten betraktelig. Til slutt får studentene se svarfordelingen fra både første og andre svarrunde. Studentene forklarer hvordan de resonnerte da de svarte, og vi diskuterer hvilket svar som er riktig, og hvorfor.

Jeg ser tre fordeler ved å bruke disse undervisningsmetodene. For det første hjelper det å styrke studentenes begrepsforståelse, blant annet ved å identifisere misoppfatninger. For det andre resulterer det i bedre bruk av tiden jeg har med studentene, fordi jeg kan fokusere økten på spørsmålene og temaene studentene har størst behov for å diskutere. For det tredje muliggjør det tilpasset opplæring, fordi jeg får et veldig godt inntrykk av hva de har forstått og ikke forstått, og hva de lurer på. Det siste er viktig for studentenes motivasjon, siden jeg kan rette undervisningen mot spørsmål de er interessert i og undrer seg over.

Jeg har brukt mye tid på å utvikle undervisningsopplegget, og å tilpasse teknologien. Det ligger enorme muligheter i å bruke teknologi, men pedagogikken må komme først. Målet er at studentene skal lære, og min jobb er å tilrettelegge den prosessen. Hvis man vil prøve ut disse metodene i klasserommet, er det lurt å ta små steg og prøve det ut forsiktig, for eksempel ved å stille ett peer instruction-spørsmål i hver økt, og få litt hjelp av noen som har gjort det før. Det er vanlig at man må prøve seg fram litt, men hvis man starter i det små, får det ikke så store konsekvenser om det ikke går perfekt første gangen.

Selv om hovedstrukturen og prinsippene i undervisningen min har ligget fast, har jeg brukt tilbakemeldinger fra studenter og refleksjon over egen praksis for å systematisk videreutvikle undervisningsmetodene. Jeg bruker også en internasjonalt etablert diagnostisk test som pre- og posttest til fysikk-kursene, for å evaluere hva studentene lærer gjennom kurset.

Før jeg begynte, advarte kolleger meg om at jeg ikke ville få studenter til å lese før timen – hvilket jeg nå har et forskningsbasert grunnlag for å være uenig i. I studentenes evalueringer kommer det fram at det å lese boka i forkant er noe av det viktigste de gjør for at de skal lære. De ser gjennom praktisk erfaring at det å lese før timen har en bestemt hensikt, og at det å ikke lese får konsekvenser. Studentene ser også at det å være aktive i timen og jobbe med stoffet styrker læring.

 

I denne videoen kan du lære mer om hvordan Lindstrøm bruker den digitale plattformen ‘Learning Catalytics’ i undervisningen: 

 

Mer informasjon om ‘peer instruction’ får du i dette foredraget av Eric Mazur (Harvard University), «Confessions of a Converted Lecturer»: