Forberedte studenter i et Flipped Classroom design – kritisk faktor for læring!

hbea on 7. august 2019

-Hvert år har jeg sakte, men sikkert lagt om undervisningen i kvantitativ metode og statistisk analyse på master i sosialfag (10 studiepoeng) ved Fakultet for samfunnsfag ved OsloMet, sier førsteamanuensis Åsmund Hermansen. Dette er et obligatorisk emne. Det har frigjort tid til personlig veiledning og læring i eget tempo. Jeg opplever at studentene er mer engasjert og motivert for faget når de er aktive deltakere i undervisningen. Målet med å legge om til omvendt klasserom har vært å ta pedagogiske grep som underbygger effektiv læring for studentene.

Hva forventes av studentene i forkant av undervisning i klassen?

-I år har jeg gått «all in» med å lage et opplegg som baserer seg på omvendt klasserom (Flipped Classroom). Opplegget er kort fortalt at studentene får tilgang til 26 korte videoer: https://blogg.hioa.no/metode/forelesninger-kvantitativ-metode/ Studentene får en kursplan som viser hvilke forelesninger jeg forventer at de ser i forkant av undervisningene og hvordan disse henger sammen med oppgaveløsningen i undervisningsøkten.

Undervisningen i klasserommet

Undervisningen i klassen er på tre timer hver gang, i til sammen 24 timer. Den første timen brukes til å gi en kort oppsummering med vekt på de viktigste elementene fra forelesningen studentene har sett i forkant. De to påfølgende timene bruker vi til å jobbe med et arbeidskrav som dekker alle sidene av faget – fra problemstilling og enkel beskrivende statistikk til multippel regresjonsanalyse og statistisk modellering.

-I tillegg til videoforelesninger har jeg også laget veiledningsvideoer til hver del av arbeidskravet. Slik kan studentene få svar på mange spørsmål ved å se på disse. Jeg har hjelp av en læringsassistent (masterstudent) i undervisningen. Sammen greier vi akkurat å hjelpe en studentgruppe på mellom 30 og 40 masterstudenter. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne fremstille seg til 4 timers skoleeksamen.

Kritisk faktor

-Opplegget er basert på en helt kritisk faktor – forberedte studenter! Jeg har vært svært tydelig overfor studentene om at de må benytte seg av alle læringsressursene jeg har gjort tilgjengelig. De må også gi meg tilbakemelding på hvordan læringsressursene kan forbedres slik at de treffer deres behov.

-Hva sier studentene og hva viser eksamensresultatene?

-I evalueringen fra emnet våren 2019 svarte 32 prosent at de jobbet «0 – 4 timer» med faget utover undervisningsøktene i uken. 58 prosent jobbet 8 timer eller mindre med faget på egen hånd i løpet uken. Studentene fikk en snittkarakter på B på eksamen. Jeg vet ikke hvor mye studentene la inn av innsats i ukene før eksamen. Det er rimelig å anta at økt arbeidsinnsats ukene før eksamen bidro signifikant til det gode resultatet, rett og slett fordi de gjennom undervisningen hadde god trening i å løse oppgaver.

-Hva vurderer du å gjøre videre?

-Svært mange jobbet godt med arbeidskravet. Kravet innbefattet alle sentrale deler av faget og dermed også spørsmål studentene ble testet i på eksamen. Fremover vurderer jeg å la arbeidskravet telle sammen med eksamen når vi fastsetter endelig karakter. Det vil styrke læringen som skjer i arbeidet med arbeidskravet og ikke minst belønne studenter som jobber godt med arbeidskravet. Min vurdering er at dette vil styrke studentens forståelse av målet med faget og i enda sterkere grad betone at læringsprosessen skjer i forbindelse med arbeidskravet (Nicole og Macfarlane-Dick 2006; Hattie og Timperley 2007).

Vi ser også nå at antallet som bruker statistisk analyse i masteroppgaven er mangedobbelt!

Vil du vite mer om læringsdesignet Åsmund har utviklet, vennligst ta kontakt med Åsmund: asmuhe@oslomet.no

Flipped classroom og Just-in-time teaching (JiTT) for å optimalisere studentenes læringsutbytte

hbea on 24. juni 2019

“ Å kunne høre om igjen og skrive utfyllende notater med det som står i boka. Jeg kan også se det om igjen når og hvor som helst, og bruke så lang tid som jeg selv ønsker. Men et minus er at jeg ikke får stille spørsmål, når jeg ser på leksjonene» (student).

For å øke studentinnvolvering i anatomi/fysiologi undervisningen, ble flipped classroom prøvd ut. Hensikten med undervisningsopplegget er å gi studentene bedre læringsutbytte enn tradisjonell forelesning, og for å få et godt bilde av hva som fungerte og hva som kunne gjøres bedre. Undervisningsopplegget ble gjennomført i et kull med 45 vernepleierstudenter som skulle ha undervisning i anatomi/fysiologi.

Undervisningsopplegget

Dette er et undervisningsopplegg basert på flipped classroom. Fire videoleksjoner ble produsert i Jing og som er et digitalt verktøy for å utvikle skjermvideoer. Både undervisningsopplegget og skjermvideoene ble utviklet av førsteamanuensis Christine Tørris ved OsloMet. Selve undervisningsopplegget bestod av to deler, der den første delen foregikk før studentene kom til klasserommet og andre del forgikk i klasserommet.  I den første delen av undervisningsopplegget fikk studentene tilgang til fire skjermvideoer med leksjoner i nervesystemet. Dette foregikk ved at studentene fikk et informasjonsskriv, med linker til leksjonene. Studentene fikk en detaljert beskrivelse om hvordan instruksjonsvideoene spilles av, at de kan spole frem og tilbake og at de kan se skjermvideoene så mange ganger de vil. Hver leksjon bestod av en mini-forelesning på maksimum 5 minutter om ulike deler av nervesystemets oppbygning og funksjon. Studentene fikk så en dag til å gjennomgå instruksjonsvideoene, før de møttes i klasserommet. I andre del av undervisningsdesignet møttes studentene i klasserommet. Dette foregikk dagen etter at studentene fikk tilgang til leksjonene. I klasserommet deltok studentene i en workshop, og de også fikk ulike tester.

Just-in-time teaching (JiTT)

Selve workshopen bygget på JiTT strategien, for å optimalisere studentenes læringsutbytte og øke deres motivasjon og kontroll over egen læring (Schuller, DaRosa & Crandall, 2015). I workshopen kunne studentene fortelle hva de lurte på, og hva de syntes var vanskelig å forstå. Undervisningen og diskusjonene i klasserommet rettes så mot studentenes kommentarer. Det blir dermed studentene som styrer innholdet i undervisningen, og de fikk god mulighet til å diskutere og ta opp det de syntes var vanskelig.

Hva sa studentene om denne undervisningsformen?

-De fleste studentene likte denne undervisningsformen godt, og ønsket mer av samme type. Studentene var aktive og motiverte for å lære mer, de tok kontroll over egen læring og stilte mange spørsmål. Studentene ga tilbakemelding om at det var lettere å stille spørsmål med denne undervisningsformen, og de faglige diskusjonene i klasserommet var svært nyttige.

 Hva er dine anbefalinger til undervisere som ønsker å tilrettelegge for flipped-classroom og Just-In –Time teaching?

-Videoleksjonene må stå på timeplanen. Da gir det en større forventning om forberedelse. Studentene må få tid til å forberede seg. Det må være tydelig for studentene hvilke forventninger vi har til dem både når det gjelder det digitale læringsmateriellet og det som skjer i klasserommet. Et annet viktig moment er at klasseromsdelen må komme tett på i etterkant av tilgangen og forberedelsestiden.

Hvilke fordeler ser du?

-Et slikt undervisningsdesign gir studentene mulighet til å forberede seg alene eller i grupper gjennom tilgang til digitalt læringsmateriell. De kan da gjøre det hvor og når de vil etter at de har fått tilgang til læringsmateriellet. Som underviser er jeg opptatt av hva som skjer i klasserommet og utnytte læringsspennet (kunnskapsnivået). En slik modell gir nettopp den muligheten!

I artikkelen «Studenters erfaringer med Flipped Classroom i en helsefagutdanning» kan du lese mer om resultatene og diskusjonen til undervisningsdesignet.

Dersom du vil vite mer om det Tørris har gjort, vennligst ta kontakt: ctorris@oslomet.no

Digital praksisrapport – visualisering av observasjoner og erfaringer fra praksis!

hbea on 16. mai 2019

Praktisk erfaring fra yrkesfeltet er viktig i utdanningen av bioingeniører, og studentene er utplassert i forskjellige medisinske laboratorier i løpet av studiet. Gjennom ca. 18 uker praksis får studentene innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helse-tjenesten. Samtidig får studentene trening i samarbeid med kolleger, pasienter og andre yrkesgrupper. Studentene har praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår. Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge.

I 3.året er studentene i en femdagers praksis ved blodbank i emnet Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi (BIO3100). Tradisjonelt har studentene dokumentert sin læring og erfaring gjennom skriftlig rapport etter praksisperioden. I 2018 valgte faglige ansvarlig å gjøre en endring. Faglærer May Tove Furuseth ble inspirert på digital fagdag ved OsloMet i 2017 hvor et av temaene var digital historiefortelling presentert av Grete Jamissen. «Dette må vi også gjøre i BIO3100», tenkte Furuseth.  Ideen ble videreformidlet til kollega og faglig ansvarlig Vivi Volden med ubetinget positiv respons. Hvorfor kunne dette formatet egne seg? Et slikt format kan formidle temaer, erfaringer og kunnskap gjennom lyd og bilder som kan være vanskelig å gjøre i skriftlig tekst. Studentene kunne da vise situasjoner gjennom bilder, video, tegninger, lyd, og dele sine erfaringer fra praksis.

Studentene fikk informasjon om det de skulle gjøre på praksisforberedende undervisning. Beskrivelse av rapporten ble gitt muntlig og skriftlig. Det ble ikke gitt opplæring i de ulike programvarene studentene kunne bruke. Personvern og opphavsrett ble spesielt understreket, og praksisstedene ble også orientert om det.

54 studenter leverte praksisrapporten i Canvas. Hver av disse ble vurdert av to faglærere med skriftlig  tilbakemelding  i Canvas. De faglige ansvarlige understreker at kriteriene er rettet mot det faglige innholdet, ikke på format (det visuelle). Det skulle heller ikke være noen ekstra kostnader for studentene. De faglig ansvarlige hadde en antagelse om at studentene satte seg raskt inn i programvaren. Det er en relativ ung studentgruppe som er vant med å bruke ulike digitale flater for å innhente informasjon, men også å dele og utvikle f.eks egne videoer i andre settinger enn utdanning.

Studentenes erfaringer

Studentenes reaksjoner på bruk av digital rapport var blandet. De fleste var positive til dette, mens også reaksjoner hvor studenter opplevde det som tidkrevende, et ukjent format og opplevelse av at fokuset til dels flyttes fra innhold til form. Videoen nedenfor viser Arooj på Blodbank praksis som ble vist på Digital fagdag ved OsloMet i februar 2019, hvor også studenten selv deltok i seansen.

Hva opplevde de faglige ansvarlige etter praksisperioden?

Studentene leverer den digitale rapporten uken etter avsluttet praksisperiode. En av studentene sa; jeg har i hvertfall lært noe da jeg måtte lese inn det faglige innholdet flere ganger! Noen opplevde dette som tidkrevende, og at det tok alt for mye tid. Men som de faglige sier; vi var litt overrasket over hvor mange som var positive og produktene som ble levert var som regel meget gjennomtenkt og gode.

Hva gjør dere videre fremover?

I neste gjennomføring vil vi legge inn lenker til verktøyene, da ikke alle studentene har de foreslåtte verktøyene tilgjengelig.  Videre vil vi utvikle kriterier på formatet. Vi vurderer også å gjøre forskning på dette, og mulig dele studentgruppen slik at de da får hvert sitt format; skriftlig oppgave eller digital rapport. De faglig ansvarlige understreker også at det å kunne tilegne seg visuell kompetanse  kan ha en verdi for studentene i fremtidig jobb, f.eks lage videoer på arbeidsplassen som viser ulike arbeidsrelevante situasjoner som kan brukes når nyansatte skal læres opp.

Bruk av korte videoer for økt studentrefleksjon

hbea on 21. april 2016

Tidligere har FPK-bloggen skrevet om hvordan video kan benyttes for å introdusere studenter for nytt fagstoff eller som veiledningsverktøy i deres praksisperioder. Til høsten starter et helt nytt nettstudie i Seksuell helse og seksualitetsundervisning, der store deler av fagstoffet formidles gjennom korte videoer. I dette innlegget forteller Gerd Hilde Lunde (Institutt for atferdsvitenskap, HF), Stine Kühle-Hansen (Institutt for atferdsvitenskap, HF) og Ann-Karin Valle (Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, HF) om hvordan studiet legges opp, og hvilke pedagogiske fordeler korte videoer gir for studentene. Read More

Visualisering av fagstoff gjennom bruk av video

hbea on 3. mars 2016

peterhaakonsenStadig flere undervisere benytter i dag video i undervisningen, enten gjennom bruk av ferdiglagde filmer eller ved å produsere egne videoer. Gjennom FPK-midler har man på Institutt for estetiske fag (EST) gjort utprøvinger på ulike produksjonsmetoder av videosnutter, og utviklet et mal for hvordan videoer med teknisk og pedagogisk kvalitet kan produseres på en enkel måte. I dette innlegget forteller prosjektleder Peter Haakonsen om hvordan video kan benyttes for å visualisere fagstoff, og hvordan man ved hjelp av enkle verktøy kan produsere egne videosnutter. Read More

Bruk av flipped classroom for økt læringsutbytte og studentinvolvering

hbea on 12. november 2015

ChristinetørrisStadig flere undervisere ønsker å erstatte deler av sine tradisjonelle forelesninger med mer studentaktive undervisningsformer. På Institutt for atferdsvitenskap har Christine Tørris gjennomført to pilotprosjekter for å få mer kunnskap om hva slags verktøy og metoder som kan bidra til både studentinvolvering og økt læringsutbytte. I innlegget forteller hun om hvordan hun har kombinert prinsipper fra ulike undervisningsmetoder, og hvilke utslag dette har gitt på resultatene til studentene.

Read More

Fra utdanningene: differensiert undervisning i lærerutdanningen gjennom bruk av flipped classroom

hbea on 15. mai 2014

Flipped classroom (omvendt undervisning) blir i økende grad brukt i undervisningen ved HiOA. Et kjennetegn ved flipped classroom er at førsteeksponeringen av fagstoffet flyttes ut av undervisningsøkten, og at undervisningen fokuserer på studentaktive arbeidsformer i stedet for forelesninger. I dette innlegget forteller Irene Beyer Log og Håkon Swensen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning hvordan de har brukt flipped classroom for å differensiere undervisningen, og tilrettelegge for mer variasjon i undervisningsøkten.

 

Vi begynte å prøve ut omvendt undervisning i fjor høst på et bacheloremne for tospråklige lærere, med fokus på fagområdet digital kompetanse. Studentene på dette studiet har veldig ulik bakgrunn i forhold til språkkunnskaper, botid i Norge, og tidligere utdanning og yrkeserfaring. Vi tenkte derfor at omvendt undervisning kunne være en god måte å differensiere undervisningen på og gjøre den mer tilrettelagt rundt studentenes behov.

Omvendt undervisning virket nyttig på flere måter. Mange av studentene har tidligere spurt om de kan ta lydopptak på forelesningene, så vi visste at de gjerne ville ha mulighet til å høre på presentasjonene flere ganger. I tillegg er studentene våre deltidsstudenter og kommer ofte rett fra jobb, så det er viktig å ha et høyt nivå av involvering i klasserommet, ellers kan det fort bare bli enveiskommunikasjon.

Vi valgte ut noen temaer som vi vet er utfordrende for studentene og som de bruker en del tid på. Når man har fokus på IKT er det mye av det tekniske fagstoffet som kan gjøres tilgjengelig gjennom instruksjonsvideoer, som studentene kan se hjemme og deretter trene på selv. Dermed kan vi bruke mer av undervisningsøkten til å diskutere hvordan verktøyene kan brukes inn i undervisningsarbeid i skolen, og til å reflektere dypere rundt bruk av IKT som del av profesjonsutøvelsen.

Vi har ofte kombinert omvendt undervisning med case-arbeid i klasserommet. Basert på forkunnskapen de har fått gjennom å se videoer hjemme, har de et felles utgangspunkt for å diskutere et case og jobbe aktivt med fagbegrepene. Da kan de for eksempel lage et felles undervisningsopplegg, og reflektere sammen rundt hva slags muligheter som ligger i bruk av IKT i skolen.

Generelt opplever vi at denne måten å legge opp undervisningen på gjør at de får mer tid til å diskutere og reflektere rundt fagstoffet, og til å utveksle erfaringer. Som del av den prosessen får de gjort taus kunnskap eksplisitt og lagt fagbegreper på den. De får også jobbet aktivt både med fagbegrepene og de teknologiske verktøyene, i stedet for å være passive mottakere av informasjon. På denne måten fungerer videoene de ser i forkant som en introduksjon til praktisk arbeid, og til å gå dypere inn i temaet for undervisningsøkten.

Vi fokuserer også på omvendt undervisning fordi vi håper at studentene senere skal bruke dette selv når de jobber i skolen. Forskning viser at mange lærere underviser slik de selv har blitt undervist, så vi mener det er viktig å illustrere forskjellige måter å legge opp undervisningen på.

Erfaringene fra i høst var veldig positive, og i første omgang skal vi basere all IKT-undervisning for førsteårs grunnskolelærerstudenter på omvendt undervisning. Vi skal snart gå i gang med å produsere videoer, med fokus på korte, temabaserte videosnutter slik at studentene selv kan velge ut de delene av fagstoffet de har behov for å jobbe med.

Hvis noen ønsker å ta i bruk omvendt undervisning, oppfordrer vi til å prøve det ut sammen med noen. Snakk med andre som har gjort det før, og finn noen du kan tenke høyt med når du utvikler undervisningsopplegget. Det er viktig å ha en god plan for hva du skal gjøre i klasserommet, siden omvendt undervisning frigjør en del tid i undervisningsøkten som du normalt ville brukt på en forelesning.

Ellers er det viktig å få fram at den tekniske terskelen ikke trenger å være så høy. Det finnes mange gratisprogrammer for å lage videoer, og man kan begynne med å ta opp en powerpoint-presentasjon og legge stemme over den. Mange tenker at dette er litt skummelt, men det skal ikke så mye til før man får produsert noe som er godt nok.

Vi kommer til å ha økt fokus på dette i lærerutdanningen. Mange her hos oss er nå interesserte i omvendt undervisning, og vi vet også at studentene gjerne vil ha mer tid til å diskutere og løse oppgaver sammen med medstudenter. Når noen prøver det ut og ser at det har noe for seg, spres det i kollegiet.

 

På denne siden finner du et tidligere innlegg fra HiOA-nettet om Beyer Log og Swensens arbeid med omvendt undervisning.

Her finner du andre innlegg på FPK-bloggen relatert til omvendt undervisning.

Interessert i å prøve ut flipped classroom i egen undervisning? FPK holder workshop om flipped classroom mandag 25. august 2014. Les mer her. 

 

 

Fra utdanningene: bruk av video i informatikkutdanningen

hbea on 25. februar 2014

DSCF0914

 

Tor Krattebøl ved Institutt for informasjonsteknologi har i flere år brukt video som en integrert del av undervisningen i programmering. Et hovedformål har vært å tilby variasjon i undervisningen, og å visualisere fagstoff og teknologiske prosesser som ikke egner seg like godt for framstilling i tekstformat. Basert på erfaringene Krattebøl har gjort med video, ønsker han nå å jobbe mer med omvendt undervisning (flipped classroom), og har begynt å ta opp sine egne forelesninger.

 

Jeg begynte å jobbe med video da jeg startet ved HiOA for seks år siden. En hovedmotivasjon var at studenter lærer på forskjellige måter, og at de ikke bare lærer gjennom å lese bøker. Mange ungdommer i dag er mer orientert mot kommunikasjonsformer som tilbyr en høyere grad av interaksjon enn det bøker gjør, og video er et medium de er godt vant med å bruke.

Video egner seg godt for visualisering av fagstoff. Temaene studentene mine jobber med er på mange måter veldig visuelle. Hvis man for eksempel skal illustrere en prosess innenfor programmering, så er det ofte enklere å bruke video enn å forklare det med ord. Et utgangspunkt for meg var derfor at dette er en bedre måte å lære programmering på. Bruk av video på denne måten reflekterer også en generell tendens innenfor yrkesfeltet – på nettet finnes det mange instruksjonsvideoer som brukes til opplæring innenfor IT-bransjen generelt, og innenfor programmering spesielt. Imidlertid vil mine videoer være mere relatert til mitt undervisningsopplegg og vil derfor gi økt læring.

Til sammen har jeg nå laget mer enn 100 videoer, som støtter opp under de viktigste områdene i de tre fagene jeg underviser i. Blant annet bruker jeg video til å introdusere nye emner, gjennomgå øvingsoppgaver og tilby løsningsforslag, introdusere og visualisere konsepter og illustrere hvordan man bygger ulike komponenter innenfor programmering. Videoene legges ut på Fronter i så åpne formater som mulig– jeg fikk for eksempel en forespørsel fra en student som ønsket et format som gjorde det mulig å se video på mobilen når han satt på trikken.

En annen fordel med video er at de kan gjenbrukes. Studentene kan se på klippene flere ganger, spole fram og tilbake, og gå tilbake til dem når de forbereder seg til eksamen.

Studentene mine har vært veldig positive til bruk av video, og sier at det hjelper dem å lære. Likevel er jeg usikker på effekten – jeg har for eksempel ikke noen bevis på at dette hjelper de som virkelig trenger det, eller at det øker gjennomstrømningen av studenter. Bruk av video er ikke noe ‘silver bullet’ i seg selv – man lærer kun ved å aktivt engasjere seg i stoffet, så bruk av video må gå inn i et mer overordnet pedagogisk opplegg.

Nå har jeg lyst til å ta bruk av video et skritt videre og prøve det ut i kombinasjon med flipped classroom (omvendt undervisning), og derfor har jeg begynt å ta opp mine egne forelesninger. Målet er at jeg skal kunne bruke mer tid på interaksjon i undervisningen og en mer aktiv tilnærming til lærestoffet. Jeg har fremdeles mange spørsmål rundt hvordan dette kan best kan settes i verk, blant annet i forhold til hvordan jeg kan få studenter til å engasjere seg i fagstoffet i forkant av undervisningsbolkene, og hvordan jeg kan legge det opp slik at studentene som har størst utfordringer faktisk får noe igjen for det. Jeg har også i den forbindelse vært så heldig å få besøke Berkeley og Stanford i høst hvor de blant annet guider studentene gjennom noen små oppgaver i forkant av selve undervisningen, slik at det å se videoene blir en integrert del av læringsløpet.

Hvis noen vil teste ut bruk av video, så oppfordrer jeg til å begynne med et kort klipp. Det tar en del tid i begynnelsen, men det går raskere jo mer erfaring man får. Det er også viktig å ikke ‘redigere seg ihjel’ – du må være trygg nok til å si at nå er det bra nok. Ellers bør man tenke gjennom hva slags fagstoff som egner seg. For eksempel, så er det viktig å velge innhold som holder seg stabilt over tid, slik at videoene kan brukes over flere år. Ekspertene anbefaler også at videoer ikke bør være lengre enn ti til femten minutter, så det er viktig å tenke gjennom den beste måten å bryte ned fagstoffet i mindre bolker.

 

Her er et eksempel på mange av de videoene som Krattebøl tilbyr sine studenter:

http://www.cs.hioa.no/~torkra/MVC-intro-del1-2.mp4

I denne artikkelen i Khrono kan du også lese mer om hvordan Krattebøl og andre kollegaer ved Institutt for informatikk bruker digitale verktøy i undervisningen:

http://khrono.no/campus-ecampus/2013/11/programmering-og-elaering

Her kan du lese mer om hvordan hvordan eCampus kan støtte produksjon av video for undervisningsformål:

http://blogg.hioa.no/ecampus/leveranser/