Rykk tilbake til start
En gang – jeg tror det var på 1990-tallet – var det noen barnehagemyndigheter som begynte å kalle barna i barnehagen for «ekvivalenter». Jeg vet ikke den direkte årsaken til dette, men det gjorde det enklere å skalte og valte med ungene: endre på gruppene, la barna bytte avdeling eller dele en plass. Det viktigste var at tallene stemte og antall ekvivalenter i den enkelte barnehage var riktig. Men barn er ikke ekvivalenter, de er barn med følelser. Barn som kan bli redde, glade, lei seg, ha forventninger, bli sinte eller frustrerte, glede eller grue seg, hele spekteret av følelser som hører med til det å være menneske. Dyktige barnehagelærere jobber hardt med å skape trygghet og trivsel for barna i barnehagen. Dyktige barnehagelærere gjør også hva de kan for å legge til rette for at barna skal bygge relasjoner til hverandre og til barnehagens personale. Det er et langsiktig arbeid hvor det kreves stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet. Det tar tid å bygge relasjoner, ikke minst vennskapsrelasjoner, og de første vennskapene er sårbare og kan lett gå i stykker.
I disse dager er det mange små barn som begynner i barnehagen. Det er selvsagt bra for både barna og foreldrene som er så heldige å få plass. Men for barnehagen og de barna som allerede går i barnehagen, kan det oppleves som krevende. Det tar nemlig tid å bygge opp et godt leke- og læringsmiljø. Alle barn (og voksne) er forskjellige, det krever tid og tålmodighet å sette sammen gode lekegrupper, finne ut hvem som passer godt sammen, hvem som kan være gode forbilder i leken og hvem som trenger ekstra trygghet og nærhet til en barnehagelærer før han eller hun tør å kaste seg ut i leken.
Hovedgrunnen til at det blir ledige plasser etter jul, er at ett barn under 3 år teller som to barn over 3 år. Så når barn går fra å være 2 til 3 år, frigjør det plutselig en plass til. Fremdeles er det noen barnehager som mener at det er kalenderåret som avgjør når barnet blir 3 år, ikke den faktiske fødselsdagen. Derfor er det veldig gledelig at departementet nå ønsker å skjerpe inn regelverket slik at barn ikke skal regnes som «store» før 1. august.
Som regel er det de yngste barna som får barnehageplass midt i året. Og de yngste barna krever ekstra mye av personalet. Derfor oppleves det som å rykke tilbake til start om og om igjen når det kommer et nytt barn i gruppen.
I et pågående forskningsprosjekt om dramatisk lek i barnehagen som jeg driver sammen med høgskolelektor i drama Knut Olav Kristensen, har barnehagelærere fortalt om hvor utfordrende det er å måtte starte på nytt med nye barn etter jul. De yngste barna har brukt høsthalvåret til å bli kjent med barnehagen, med de andre barna og med de ansatte. De har begynt å bli trygge, og noen har funnet hverandre i små lekegrupper og begynt å få til ulike former for dramatisk lek. De eldste av småbarna blir ofte rollemodeller for de yngre. En av barnehagelærerne i prosjektet, beskriver de eldste barna som «motor» i leken. De representerer en uvurderlig drivkraft i leken fordi de har fått den lekkompetansen som skal til for å holde leken i gang. Og da kan de yngre barna henge seg på. Derfor blir det et stort tap for barnegruppen hvis disse eldste «lekerne» midt i året plutselig forsvinner over til «stor» avdeling og blir erstattet med noen små «noviser». Det blir som å rykke tilbake til start når du endelig har kommet i gang med et godt lekmiljø. Det blir å starte på nytt med barn som synes det er skummelt når mamma og pappa må gå. Tilbake til start med barn som må få bruke tid til å bli kjent med barnehagen, de andre barna og personalet før de tør å kaste seg ut i leken. Barnehageansatte som arbeider på avdelinger som får nye barn både i august og i januar, beskriver hverdagen sin som en evigvarende tilvenningsperiode. Så fort alle barna i barnegruppen endelig har blitt trygge i barnehagen slik at man kan satse på å få i gang et godt lekmiljø, byttes kanskje halve barnegruppa ut, og man må starte på nytt.
I tillegg fører slike endringer midt i barnehageåret til at relasjoner blir brutt, vennskap blir ødelagt og trygge tilknytningspersoner blant personalet blir byttet ut med nye. Dette er ikke å ta barn på alvor.
Noen politiske partier ønsker løpende opptak i barnehagen. Andre ønsker to opptak i året. Jeg forstår foreldreperspektivet, hvor frustrerende det må være å ha fått barn på «feil» tid av året slik at man må vente ett ekstra år før man kan få barnehageplass. Men av hensyn til de barna som allerede går i barnehagen, vil jeg si: ett hovedopptak i året er nok. Løpende opptak vil føre til en evigvarende tilvenningsperiode på bekostning av leke- og læringsmiljøet. Jeg gir derfor full støtte til regjeringen som vil skjerpe inn regelverket for når barn faktisk kan regnes som 3-år. Ved at alle barn skal regnes som «store» (det vil si tre år) først i august, får barnehagen ro til å bygge opp et godt leke- og læringsmiljø til beste for alle barna, barna får mulighet til å bevare vennskapsrelasjoner og stabile relasjoner til nære tilknytningspersoner i barnehagen. Og ingen behøver å rykke tilbake til start midt i barnehageåret.
