Hva er barnehagelærerens credo?
1.august i år trådte ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i kraft. Den er en forskrift til lov om barnehager og er således forpliktende for hva barnehagens innhold skal være. Lov og rammeplan er det vi skal styre etter når vi planlegger barnehagens innhold. Men det er (heldigvis) fremdeles vide rammer for hva barnehagen skal være, og det er derfor i stor grad opp til barnehagens eier og barnehagens ansatte, i samarbeid med barnas foreldre, å finne ut hva den enkelte barnehage skal legge hovedvekten på.
Det er mange som vil mye med barnehagen i dagens Norge. Politikere lytter til økonomer som sier at barnehagen er en utmerket arena for sosial utjevning – bare man setter inn innsatsen tidlig nok. Barnehagen blir også trukket frem som et sted der barn med et annet morsmål enn norsk, kan lære seg norsk i en fart – i hvert fall før skolestart. Andre er mest opptatt av at barnehagen kan bidra til å sette fart på realfagsatsningen eller sørge for at Norge klatrer på PISA og TIMMS målingene. Bare vi begynner tidlig nok. Noen miljøer er opptatt av å lage pedagogiske programmer som kan gi sosial kompetanse, matetmatikkforståelse, begrepsforståelse, norskkunnskaper, fysisk kompetanse, listen er lang – nærmest uendelig.
Barnehagelærere og andre barnehageansatte må ikke bli brikker i et spill der stadig flere miljøer utenfor barnehagen kommer med innspill til hva som bør vektlegges. Derfor er det nødvendig at de ansatte i barnehagen selv tenker gjennom hva som er deres pedagogiske plattform. Da jeg selv var ny som barnehagelærer (førskolelærer) på begynnelsen av 1980-tallet, var det forholdsvis nytt at barnehagene ble pålagt å skrive årsplaner. Før det var det få utenfor barnehagen som egentlig brød seg så mye om hva som foregikk der, så lenge man holdt seg innenfor den relativt ferske barnehageloven (som kom i 1975). Jeg var med på eviglange personalmøter der vi skulle sitte sammen og diskutere hvilken visjon barnehagen vår skulle ha. Vi måtte ha en visjon! Mange forslag og mye kreativitet utspant seg i forbindelse med utkastene vi diskuterte: skulle vi ha bokstavrim (Barnas Beste Barndom), eller noe som rimer (hva rimer på barnehage – noe med mage eller lage?). Sånn holdt vi på. Jeg husker ikke en gang hva vi kom frem til, men det ble sikkert noe svulstig å bra, som visjoner gjerne skal være. Men jeg har ikke noen særlig tro på at det visjoner vi trenger. Jeg tror at vi trenger å tenke nøye gjennom: Hva mener DU er den viktigste oppgaven til barnehagen. Eller: Hvorfor jobber du i barnehage? Hva er det som er det aller viktigste med jobben din, det du ikke kan fire på hvis det kommer forslag om nye ting som skal gjøres i barnehagen? Jeg tror barnehagens personale jevnlig burde ha denne typen diskusjoner. Sagt på en annen måte, kan vi spørre oss om hva som er barnehagens eller barnehagelærernes credo. Det du tror på som sitter i magen – ikke svever oppe i skyene som en visjon.
Jeg har tidligere skrevet om dette i bloggen, i innlegget Profesjonalisert omsorg. Men jeg synes det er så viktig at jeg vil gjenta det. Dette handler nemlig om profesjonens troverdighet som profesjon. Alle behøver ikke å lande på den samme pedagogiske plattformen, men alle som arbeider i barnehage må ha en klar forståelse av hvorfor de jobber der og hvilke verdier de ikke kan fire på. For det er vel det i bunn og grunn det handler om: verdier.
