Skolestart for seksåringer – et feilgrep?
Denne kronikken fikk jeg inn i Vårt Land 13.april i år. Jeg tillater meg å gjengi den her:
Heia Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som har tatt initiativ til at seksårsreformen må evalueres. Jeg håper de får gjennomslag.
Det er mange årsaker til at skolestart for seksåringer var et feilgrep, jeg vil trekke frem tre av dem:
- Seksårsreformen skaper tapere
- Leken blir nedprioritert
- Femåringene blir førskolebarn
Punktene henger sammen, men jeg vil omtale dem hver for seg.
Et system som skaper tapere
Seksåringer er inne i en periode i livet som mange fagfolk kaller «den første pubertet». Det skjer veldig mye med seksåringer, både fysisk, med store endringer i kroppen, og mentalt. Nettopp i en slik fase er det viktig å jobbe med å bygge barnets selvtillit. Selvtillit har en stor betydning både for barnets ve og vel her og nå og for senere evne til å lære. Det er stor forskjell på om barnet har en grunnleggende innstilling til seg selv om at «jeg er en person som pleier å klare ting og som det er verdt å være sammen med» og «jeg er en person som ofte svarer feil og gjør gale ting og som ikke blir likt så godt av andre». En kropp i vekst og en hjerne som bruker mye tid til undring, passer ikke nødvendigvis inn i en setting der det er forventet at man skal sitte i ro og jobbe konsentrert med læringsstoff. Dersom skolesystemet vårt tvinger seksåringene inn i en slik setting, er det stor grunn til å tro at man skaper tapere – barn som ikke klarer å tilpasse seg en skolehverdag som i stadig større grad blir rettet inn mot krav til formell kunnskapstilegnelse og «tidlig innsats» hvis du viser tegn til å ikke passe inn.
Nedprioritering av lek
Seksåringer trenger å få lov til å leke med det de selv finner mening i, leke med de andre barna og leke med dyktige lærere som har kunnskap om barn og om lek. Dyktige (barnehage)lærere vet hvordan de kan la seg invitere med i leken på lekens premisser, uten å skulle styre leken i en bestemt retning mot et læringsmål. I leken kan barna få utfolde seg uten tanke på at de skal oppnå noe som helst annet enn å ha det gøy og leke mer. Det er mye bedre tilrettelagt for slik lek i barnehagen enn i skolen. Det skyldes både den fysiske utformingen av lokalene og at barnehagens læreplan ikke har krav til formelle læringsmål.
Femåringene blir skolestartere
Det siste året i barnehagen er rettet inn mot overgangen til skolen. Tidligere var det seksåringene som skulle være med på førskoleopplegg. Den gangen skulle femåringene få lov til å leke fritt og utfolde seg så mye de ville. Nå er det femåringene som må forberede seg til skolestart. Min egen forskning viser tegn til at skoleforberedelsene for femåringene er på vei til å bli langt mer omfattende enn det seksåringene fikk tilbud om. I noen barnehager virker det som om femåringene nærmest har begynt på skolen allerede, med lærerstyrte aktiviteter flere timer hver dag. Bratterud, Sandseter og Seland viser i sin trivselsundersøkelse fra 2012 at barn i barnehagen gir uttrykk for at de synes det er kjedelig når de må sitte stille lenge og når de har gruppeaktiviteter hvor de må rekke opp hånda. Så da kan man spørre seg om vi lager et læringsmiljø der barna blir skolelei før de begynner på skolen.
Da seksårsreformen ble gjennomført i 1991, lovet politikerne at barna skulle få «det beste fra barnehagen og det beste fra skolen». Professor Peder Haug kalte dette for politisk retorikk, og det skulle vise seg at han hadde rett. Da seksåringene kom til skolen i 1991, skulle det være to lærere – fortrinnsvis en førskolelærer og en grunnskolelærer – som skulle ha ansvaret for klassen. Det skulle legges stor vekt på lek. Det varte ikke lenge før førskolelæreren forsvant, det ble én lærer igjen i klassen, og mulighet for lek ble tilnærmet borte, blant annet på grunn av økt læringspress.
Resultatene av senket skolestart har ikke blitt slik håpefulle politikere trodde. Derfor er det på høy tid å evaluere denne ordningen. Det kan synes som for vanskelig å snu hele reformen og endre alder for skolestart tilbake til syv år. Men det må kunne gå an å se på hva som kan gjøres for at seksåringene skal få en bedre skolehverdag med lek i sentrum.
