Læreres deltakelse i barns dramatiske lek i barnehage og skole
I slutten av august 2022 var jeg invitert som en av hovedforedragsholderne på en internasjonal konferanse i regi av European Early Childhood Education Research Association (EECERA) i Glasgow. Tema jeg skulle snakke om, var læreres deltakelse i barns dramatiske lek i barnehage og skole. Foredraget bygger på et prosjekt universitetslektor i drama Knut Olav Kristensen og universitetslektor i pedagogikk Eilen Bergvik og jeg er i ferd med å ferdigstille. Resultatet blir publisert i en bok som kommer på Fagbokforlaget i slutten av februar 2023. Jeg har lyst til å legge ut deler av dette foredraget her på bloggen, fordi jeg har fått tilbakemelding fra flere om at de har lyst til å lese mer om det vi skriver om i prosjektet.
I bokas innledning, skriver vi:
Denne boka handler om lek – om barns og læreres lek i barnehagen og skolen. Det mest utfordrende ved å skrive om lek, er at det er vanskelig å fange inn og beskrive leken på en måte som får fram magien, den kriblende følelsen av spenning, opplevelsen av at tid og rom nærmest forsvinner. I det øyeblikket man skal skrive det ned, har kanskje magien forsvunnet. En annen fare er at teksten kan fremstå som for banal eller for romantisk. Lek gir livet mening, men like fullt er det vanskelig å skrive om det på en måte som får fram alle nyansene. For lek er ikke bare lutter glede og fryd, lek kan også være alvorlig på den måten at det kan være mye som står på spill. Dette er perspektiver som vi ønsker å komme nærmere inn på i denne boka.
Problemstillingen i prosjektet er: Hvordan kan lærere delta i barns dramatiske lek på måter som inspirerer til mer lek? Barnehage og skole er to helt ulike institusjoner med ulik lovgivning og ulike rammer. Jeg går ikke videre inn på dette i denne presentasjonen, men vi forsøker å ta det opp i boken vi er i ferd med å ferdigstille. Prosjektet er en kvalitativ studie, inspirert av mosaikktilnærmingen som er utviklet av Alison Clark og Peter Moss (2001). Vi observerte, tok bilder og videoopptak, vi lekte selv med barna og vi gjorde individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med både barn og lærere.
Gjennom vårt prosjekt har Knut og Eilen og jeg fått forståelse for at lek spiller en avgjørende rolle for både læreres og barns opplevelse av trivsel og av å gjøre noe meningsfullt sammen. Ut fra våre egne erfaringer som lærere, anerkjenner vi den dirrende følelsen av spenning når leken tar av. Disse erfaringene mener vi gjør det lettere for oss som forskere å forstå hva barn og lærere forteller oss og viser oss om lek.
La oss slå fast det selvsagte, som jeg tror alle som jobber med barn kan være enige i: lek er viktig, kanskje det viktigste, i barns liv. Hvorfor? Fordi lek er gøy, det gir mening for barna, lek gir mulighet til å sette ting på hodet, finne på det uventede og kanskje umulige. Lek er grunnen til at barn ønsker å starte en ny dag, gå til barnehagen eller skolen, møte venner og lekekamerater. Alle som jobber tett på barn bør forsøke å tenke tilbake til hva de selv likte å leke da de var barn, hvordan var det? Hva skapte spenning og engasjement for deg?
Vår forståelse av lek er i tråd med Hans Georg Gadamers teorier hvor leken selv er subjektet og de som leker, blir lekt av leken. Vi lener oss også på teoriene til Faith Guss om dramatisk lek som en estetisk formsøkende prosess som gjør barn i stand til å uttrykke og utforske sine tanker, følelser og ideer gjennom bruk av dramatisk eller symbolsk form. Faith Guss bruker begreper fra drama i sine analyser av barns dramatiske lek. Her er begreper som rolle, fabel, sted, rom og tid sentrale. De som deltar i dramatisk lek, kan være regissører, scenografer, skuespillere, forfattere av manuskriptet, tilskuere, og så videre. Med andre ord viser hun ulike og komplekse måter å være deltaker på. Både barn og lærere kan fylle alle disse funksjonene eller rollene, noen ganger flere funksjoner på samme tid, ved å bytte på å være skuespiller, scenograf, historieforteller og så videre. Alle funksjoner er like viktige. Læreren kan for eksempel være scenograf og begynne å lage et hus av madrasser. Eller læreren kan være rekvisitør og finne rekvisitter som lekemat eller legeutstyr. Vi har sett mange eksempler på dette i vår studie. Videre har vi erfart at læreren kan være skuespiller og begynne å late som noe skjer, enten ved å agere selv eller ved å bruke lekefigurer. Alt læreren gjør, kan betraktes som forslag, og ingen kan vite hvordan den dramatiske leken vil utvikle seg videre. Slik er det også når det er barna som kommer med forslagene. Dramatisk lek er en hendelse der tilfeldigheter kan spille inn – for eksempel kan en dukke som ligger på gulvet plutselig føre leken i en helt annen retning. Lek er kreativt, gjennom leken kan du finne på de mest utrolig ting. Lek skaper samhold og kanskje vennskap. Men lek kan også være alvorlig, til og med farlig og risikofylt. Lek er som livet selv. Dette vil jeg skrive mer om i neste blogginnlegg.
