Se til Oslo!

Anne Greve på 20. november 2016

Fra å være et slags ”skrekkens eksempel” har nå Oslo kommune blitt et forbilde når det gjelder å satse på kvalitet i barnehagen. Oslo viser her hva ”tidlig innsats” betyr i praksis: en reell satsning på kompetanse i barnehagen.

Oslo kommune har denne uken underskrevet en historisk avtale med Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Oslo, vedrørende grunnbemanningen i barnehagen. Avtalen slår fast at det skal være en ansatt pr. 3 barn under tre år, og en ansatt pr 6 barn over tre år. Videre heter det at alle barn skal ha tilhørighet til en gruppe som ikke må overstige 12 barn (under tre år) og 24 barn (over tre år). Barns behov for tilknytning skal ivaretas.

Avtalen har også som mål at minst halvparten av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning og minst en fjerdedel skal være barne- og ungdomsarbeidere. Eventuelt behov for spesialpedagogisk støtte, skal komme i tillegg til grunnbemanningen. Ved sykdom skal det settes inn vikar ved behov.

At barnehagefaglig kompetanse er den viktigste faktoren for å styrke kvaliteten i barnehagen, er en selvfølge som også er dokumentert av forskning. Uten barnehagefaglig kompetanse blir politikernes snakk om ”tidlig innsats” en hul formulering uten innhold. Det som er spesielt med å arbeide med små mennesker (store også, for den saks skyld), er at det ikke er mulig å lage standardløsninger eller oppskrifter på hvordan man skal handle i den enkelte situasjon som oppstår. Fordi alle mennesker er forskjellig, vil alle situasjoner/møter/hendelser være unike der-og-da hendelser som krever at den ansatte i barnehagen kan gjøre et begrunnet valg for hva som er riktig å gjøre. Et slikt valg må være tuftet på solid kunnskap (oppnådd gjennom utdanning, tilegnelse av ny kunnskap gjennom litteraturstudier og også gjennom reflektert praksis), etiske overveielser og en bevissthet om hva som er barnehagepedagogikkens plattform og mandat. Dette er ingen enkel oppgave. Hver dag skjer det mange, mange slike valg i barnehagen. Det er viktig at personalet tenker kritisk gjennom egen væremåte, holdninger og praksis og har mot til å være ærlig når man stiller seg selv kritiske spørsmål: hva skjedde nå? Hvorfor løste jeg denne situasjonen akkurat på denne måten? Hvilke konsekvenser kan det får for det videre arbeidet? Hvordan opplevde barna det?

I et miljø der barnehagelærerne er i mindretall, er det ekstra vanskelig å kunne reflektere kritisk faglig på denne måten. Man trenger en kollega å snakke med. Utdanningsforbundet gjennomførte i 2012 en undersøkelse om hvorfor barnehagelærere slutter i yrket. Den største enkeltfaktoren var mangelen på andre barnehagelærere.

Jeg håper at Oslo kommunes satsning kan spre seg til andre kommuner så fort som mulig. At kommune-Norge viser regjeringen at de ikke har tid til å vente på regjeringens sommel for å få en slik bemanningsnorm på plass. Jeg håper videre at denne nye bemanningsnormen ikke fører til splittelse og splid innad i barnehagene. Det er ingen som er uenige i at mange av de assistentene med og uten fagbrev som arbeider i dagens barnehager, er flotte mennesker som gjør en fremragende jobb for barna våre. Men jeg har til gode å oppleve at dyktige assistenter og fagarbeidere som tar skrittet videre og får seg en barnehagelærerutdanning, blir dårligere i jobben av den grunn. Tvert imot er det slik at en barnehagelærerutdanning gir dem enda bedre grunnlag for å gjøre en god jobb i barnehagen.

Bli kvitt barne- og ungdomsarbeiderne?

Anne Greve på 4. november 2016

Ønsker jeg å bli kvitt barne- og ungdomsarbeiderne i barnehagen? Dette spørsmålet fikk jeg på Twitter for en tid siden. Det høres ganske brutalt ut. Men etter å han tenkt meg litt om, må jeg nok innrømme at jeg mener det. Det vil si: det jeg mener, er at alle som arbeider i barnehagen burde hatt utdanning som barnehagelærer.

Gjennom mine 17 år som barnehagelærer har jeg hatt svært godt samarbeid med mange dyktige assistenter, både med og uten fagbrev. Men jeg tror at hvis disse flotte menneskene hadde tatt en barnehagelærerutdanning i tillegg, ville de ikke blitt dårligere, men bedre barnehagearbeidere. Jo mer kunnskap jeg får om barnehager, jo flere forskningsrapporter og forskningsartikler jeg leser, jo større forståelse får jeg for hvor komplisert det er å arbeide i barnehagen.

Hver dag må barnehagepersonale ta mange valg – gjerne i løpet av et par sekunder. Skal jeg gripe inn i leken, eller skal jeg vente og se hvordan leken utvikler seg videre? Er det en konflikt som er i ferd med å bygge seg opp nå, må jeg gå inn og ordne opp, eller skal jeg vente og se om barna klarer å ordne opp selv? Hvordan skal jeg nå frem til det barnet som tilsynelatende ikke vil ha min hjelp – er det viktig å respektere barnets trang til å klare seg selv, eller er dette et barn som nettopp trenger litt ekstra omsorg og trygghet?

klatrestativ

I Aftenposten var det nylig flere artikler som pekte på bruk av makt og tvang i barnehagen. Disse historiene er etter min mening klare signaler  på at det er for lite kompetanse og for dårlige rammevilkår i mange barnehager. Bruk av tvang er en fallitterklæring. Men det er også eksempler på at det er vanskelig å arbeide i barnehagen og at det kan gå i feil dersom man ikke har et godt fagmiljø, kompetente kollegaer som man kan rådføre seg med.

Ja, det er nok riktig at det er for ambisiøst å lansere 100% barnehagelærerdekning i barnehagen når politikerne bare så vidt vil gå med på 50%. Og fremdeles er det et stykke igjen til vi når dette målet. Men jeg er redd for at vi ser på 50% som et endelig mål, og ikke bare et delmål på vei til å få en barnehage med bare barnehagelærere. Og bare for å gjenta det: dette er ikke fordi jeg vil bli «kvitt» barne- og ungdomsarbeidere eller dyktige assistenter. Tvert imot: alle dere dyktige barnehagearbeidere der ute: ta skrittet videre, ta barnehagelærerutdanning. Norske barnehager trenger dere!