27. september deltok Tuva Bjørkvold på vegne av iPAR på Konferanse for høyere utdanning 2024: Kvalitet og tilgjengelighet for fremtidens behov | HK-dir (hkdir.no) og innledet til paneldebatt «Fra student til arbeidslivsberedt profesjonsutøver». Tuva fremhevet at akademisering kan bli forstått som tunge tekster med referanser i hver setning og teori frakoplet praksisnær kunnskap. Men akademisering er også refleksjon, nøyaktighet og mulighet til å gå i dybden. Det er nettopp muligheten til å gå i dybden jeg vil tematisere, ved å gi et eksempel fra masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen. Alle lærere i barne- og ungdomsskolen må nå ha en masteroppgave, vi på OsloMet tok utfordringen hvordan nettopp masteroppgaven kunne bli et eksempel på kopling mellom teori og praksis i profesjonsutdanningene. Tuva brukte masteroppgaven til Isabella Voll Ludvigsen som et eksempel, spillet «Det var en gang et eventyr», der elevene bruker kroppen og leker seg fram til et eget eventyr. Her bruker Isabella teori og forskning for å omsette eventyrbegreper inn i et spill, hun bruker forskning om begynneropplæringseleven og spill for å lage et engasjerende undervisningsopplegg og hun bruker pedagogisk designforskning for å systematisk teste ut og forbedre spillet sitt. Dermed har akademiseringen ført til tettere kopling til praksisfeltet, var Tuvas poeng.
Fra venstre; Tuva Bjørkvold, Jørund Magnus Jørgensen (HK-dir), Kaspara Halkeldsvik (leder i Lærerstudentene), Ragnhold Lied, leder i Unio (med mikrofon) og Yvonne HIllig, (professor Nord Universitet)
Partnerskapsarbeid som vokser ut konkrete, betydningsfulle produkter, nye roller eller møtearenaer, kan gi merverdi for skolefeltet og lærerutdanningen vi ikke var klar over da vi startet. Slik kan vi oppsummere symposiet vi hadde på NERA torsdag 7.mars 2024.
Tre pågående iPAR-arbeider ble presentert under ledelse av Maiken Risan og med Anette Olin Almqvist som opponent.
Hilde Bakke (leder av lærende nettverk, iPAR) og Geir Morten Førland presenterte det pågående arbeidet med en praksisveileder for studenter, lærere og skoleledere i Lørenskog kommune. Målet med arbeidet har vært å styrke kvalitet på veiledningen studentene får i Lørenskogskolene i praksisopplæringen, men også at studenter som blir kjent med kommunens skoler ønsker å søke lærerstilling når de er ferdig utdannet. Gevinstene av samarbeidet er flere enn vi forutså, da vi startet, er Hilde og Geir Morten enige om. Vi har bygget tillitt til hverandre og et gjensidig ønske om å ville hverandre vel. Slik lærer vi også om å hvordan vi kan jobbe i partnerskap, kommenterer Geir Morten.
Louise Mifsud presenterte et påbegynt arbeid med å undersøke hvordan praksisbaserte masterarbeid kan være nyttig for læres profesjonsutvikling. iPARs mål om å øke antall praksisbaserte masteroppgaver, vil føre til at flere lærere i skolen vil måtte åpne klasserommet sitt for studentenes utprøving. Dette kan bli en arena for å få gode ideer, men også gi mulighet til å se sin egen undervisning utenfra og stå styrket som lærere, viser de foreløpige funnene Louise samarbeider med Kirsten Thorsen, Tuva Bjørkvold og Fritz Flåmo Eidsvaag .
Lene Rambergs arbeid med å etablere fagfellesskap for praksislærere på en av iPAR-skolene ble også presentert. Vi startet med å finne ut hvilket innhold praksislærerne hadde behov for i arbeid med å styrke sin egen veiledningskomptanse i møte med studentene, kommentere Lene. Men lærernes behov for innhold i samlinger for praksislærere på skolen, vil variere og må trolig tilpasses praksislærernes behov.
Interessant arbeid, kommenterte opponenten. Samtidig pekte hun på at arbeid i det «tredje rommet» krever gjensidighet og at ulike kunnskapsformer har reell plass. Olin Almquist reiste spørsmålet om arbeidet vil føre til at iPAR reelt sett forsker med lærere og andre aktører i praksisfeltet, eller om dette handler om å forske på feltet. I tillegg peker hun på at vi er i ferd med å lære hvordan lærerutdanning og grunnskolefeltet kan jobbe med partnerskap, og at det vil være interessant å dokumentere. Vi tar dette med oss videre😊
Tekstforfatter: Rolf K. Baltzersen, dosent, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet
I hjertet av en pedagogisk revolusjon ved OsloMet (IPAR), har lærerstudenter tatt et modig skritt inn i rollen som undervisere på campus, og resultatene utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring.
Over 160 lærerstudenter tok høsten 2023 over store deler av sin egen undervisning i pedagogikk på campus. I den første halvdelen av sitt 9.semester har studentene drevet med hverandreundervisning. Dette konseptet, som kanskje høres ut som en pedagogisk kuriositet, fremstår som en særdeles kraftfull motor for læring. Enkelt sagt, handler dette om at det blir satt av mer tid til at studentene selv står for undervisningen. Den formelle læreren vil derfor i mindre grad forelese selv.
Hverandreundervisning skiller seg fra alle andre læringsreiser ved at alle studenter bytter på å være blir kapteiner på hver sin del av reiseruten. Den første tanken man får er kanskje at dette gjør at man aldri kommer i mål. Men her er det faktisk tvert om, studentene blir mer fornøyd med reisen og de oppdager også nye ukjente steder.
Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra studentevalueringen er at 62% av studentene opplevde at studentledet undervisning var bedre enn den tradisjonelle seminarundervisningen ledet av en lærerutdanner. 23% var i tvil, mens kun 16% mente undervisningen til lærerutdanner var bedre. I studentledet undervisning oppgir et klart flertall (64% svart 4 eller 5) at de har et høyt læringsutbytte.
Dette resultatet utfordrer våre konvensjonelle oppfatninger om læring, men kaster også lys over den største undervurderte læringsressurs i klasserommet: studentene selv. På overflaten kan det virke motstridende at studenter, som selv er i en læringsprosess, kan tilby bedre undervisning enn erfarne lærere.
Læringsposisjon I: «Å lære ved å undervise» Denne rollen transformerer studenter til lærere, krever en dypere faglig forståelse og engasjement, krever bruk av avanserte læringsstrategier og styrker undervisningsevner.
Læringsposisjon II: «Å delta i undervisningen til en studentlærer» Her opplever studentene ofte undervisningen som mer relevant og engasjerende, med et språk og en relasjon som er mer tilgjengelig og symmetrisk.
Læringsposisjon III: «Kollektive læringsprosesser i klassen» Denne posisjonen utnytter seg av merverdier i gruppemangfoldet, observasjonslæring og kollektiv kunnskapsutvikling. Forutsetningen er at alle bidrar og lærer fra hverandre ved at man bytter på å ha regien.
Disse tre læringsposisjonene skaper en unik dynamikk som kan forklare det overraskende høye læringsutbyttet rapportert av studentene.
Fremtiden for hverandreundervisning: En ny pedagogisk æra?
Det trengs ytterligere dokumentasjon og forskning rundt læringseffektene av hverandreundervisning, men jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å bli en mye viktigere pedagogisk praksis i fremtiden. I lærerutdanningen fremstår dette som en «nobrainer» fordi studentene også får verdifull og nødvendig undervisningstrening på campus. Jeg tror imidlertid at denne pedagogiske arbeidsformen er høyaktuell å bruke i andre profesjonsutdanninger og i grunnskolen.
I en tid hvor demokratiet i verden er truet, er det viktigere enn noen gang at lærere og studenter sammen bidrar til å skape en mer dynamisk og engasjerende læring. Eller som Paulo Freire uttrykker det:
Through dialogue, the teacher-of-the-students and the students-of-the-teacher cease to exist and a new term emerges: teacher-student with students-teachers. The teacher is no longer merely the-one-who-teaches, but one who is himself taught in dialogue with the students, who in turn while being taught also teach. They become jointly responsible for a pro-cess in which all grow (Freire, 2005, p. 80).
Alle vet imidlertid at det er ekstremt vanskelig å endre historiske etablerte praksiser både i lærerutdanningen og skolen. Det er langt fra enkelt å konkurrere med forelesningens tilsynelatende suverene effektivitet. Allikevel har hverandreundervisning begynt å utfordre og utvide våre roller om hva det vil si å være lærer og student, og ikke minst vår forståelse av hva dyp læring innebærer.
Kilder
– Baltzersen, R. K. (2024). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning. New York: Routledge (Open Access)
– Baltzersen, Rolf K (2024). Studentevalueringsrapport for 9.semester ved OsloMet (høsten 2023). (Ikke publisert).
På bilde: fra venstre Geir Morten Førland, Lørenskog kommune; Gry Hovland, seksjonssjef praksisadministrasjonen OsloMet og Hilde Bakke, studieleder Barnehagelærerutdanningen og leder av nettverksgruppa i iPAR. På bilde fra venstre: Nanna Paaske, førstelektor og prosjektleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning og Joachim Hisch, rektor på Hauketo skole.
Å veilede for kvalitet i utdanning
Torsdag 9. november var det seminar for «I partnerskap for styrket profesjonskompetanse og praksisrelevant lærerutdanning» (iPARs) november konferanse på OsloMet Holmlia. Konferansen sammenfaller med de halvårlige universitetsskoleseminarene. Hele 16 universitetsskoler var representert, en rekke lærerutdannede, skoleledere og skoleeiere fra Bærum, Oslo og Lørenskog deltok.
Kvalitet i veiledning er sentralt for kvaliteten på praksisopplæringen som foregår i grunnskolen under lærerstudentenes praksis. Å styrke veiledningskompetansen vil ha innvirkning den gjensidig læring mellom grunnskolesektoren og lærerutdanningen, og fordrer derfor også forståelse for at veiledning foregår på en rekke læringsarenaer i sektoren.
– Inger Ulleberg, dosent ved OlsoMet åpnet seminaret med å peke på at veiledning henger tett sammen med myndiggjøring av deltakerne i veiledningssamtaler. For at veiledning skal bidra til myndiggjøring, krever det kompetanse, bevissthet, metasamtaler og rolleavklaring. Veiledning foregår både som en støtte i læringsprosesser, men også i situasjoner der kunnskapsforholdet er asymmetrisk, var ett av, Ullebergs poeng.
– Hilde Tørnby, førstelektor ved Kjenn skole og flere andre, snakket om hvordan praksislærere i faste team kan å bidra til kvalitet på veiledning på skolen.
– Joachim Hirsh, rektor ved Hauketo skole innledet med hvordan kan kvalitet i profesjonsfellesskapet på skolen sikres gjennom å satse på kollektiv læring og styrket veiledningskompetanse.
-Tuva Bjørkvold, førsteamanuensis og Kirsten Thorsen, dosent, begge ansatt på OsloMet snakket om det pågående arbeide med å undersøke, hvordan veiledning og grunnskolelæreres oppfølging av praksisbaserte masteroppgaver i grunnskolen, kan bidra til økt kvalitet i undervisningen og styrke lærerprofesjonen.
– Hilde Bakke, studieleder BLU, Gry Hovland, seksjonsleder for praksis Gry Hovland og Geir Morten Førland, prosjektleder fra Lørenskog kommune, presenterte samarbeidet om utvikling av «Håndbok for praksis». Dette samarbeidet startet høst 2023 etter at kommunen så behov for å sikre en samstemt måte å ta imot praksisstudenter til kommunens skoler.
– Janne Herseth, studieleder GFU, avsluttet seminaret med å snakke om muligheter og utfordringer rundt et samarbeid mellom praksisfeltet og campusutdanningen om utvikling av skolebasert veiledningsutdanning.
Neste universitetsskoleseminar vil finne sted 6. juni 2024
Takk for en strålende dag på Holmlia, OsloMet ser fram til det videre samarbeidet!
Den 3. februar hadde vi kick-off for alle partnere i prosjektet. Det ble en spennende dag med presentasjoner fra prosjektleder Nanna Paaske og alle pakkelederne med partnere.
Nanna Paaske presenterer prosjektet, Foto: Janne HersethFoto: Janne Herseth
