Elever på elektro ved Rud videregående sier de har sluttet å bruke ChatGPT til elektrofag. Svarene var for upresise. Nå har de fått en egen bot, og den ligger åpen for alle.
NAFO, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved OsloMet, har lagt ut en elektroløsning på nafoki.no. Den er gratis og krever ingen innlogging. Løsningen er laget sammen med lærere på Rud vgs. i Bærum og yrkesfaglærerutdanningen (YLU) ved OsloMet, og ble vist fram på et webinar 27. oktober av seniorrådgiver Kjetil Sjøblom Roppestad fra NAFO og tre lærere fra Rud.
Fem verktøy
Løsningen har to deler. Elektroboten svarer på fagspørsmål, forklarer fagord på en enkel måte og kan forklare et bilde du tar med mobilen. Du kan be om en enklere forklaring, en lengre forklaring eller en forklaring på ditt eget språk. Fagordene blir stående på norsk i parentes. Passer spørsmålet til bransjestandarden NEK 400, får eleven vite hvor i standarden svaret står.
Norsk i elektrofaget har fire verktøy for det skriftlige:
- Skriv tekst leder eleven gjennom en tekst del for del, med nøkkelord og setningsstartere
- Skriv ord riktig lager øvelser av ordene eleven selv har skrevet feil
- Svar en kunde gir en kort kundemelding på SMS eller e-post, og tilbakemelding på svaret
- Snakk med en kunde er en lengre kundesamtale med en faglig veileder som kommenterer underveis
Presis nok for en elektriker?
Elektrofaget er begrepstungt og har et strengt regelverk. En bot som tar feil om kabeltyper eller jordfeilbrytere, er et sikkerhetsproblem. Det var utgangspunktet for prosjektgruppa, som møttes på Rud omtrent én gang i måneden og testet boten i klassene. Kjetil Sjøblom Roppestad justerte boten, og elektrolærer Marcus Nicolay Janson sa fra når svarene ikke holdt mål for en elektriker.
Elevene til Marcus fikk prøve den i vår. Tretten elever på Vg1 elektro jobbet to og to i halvannen time. De skulle lage en presentasjon om sikringsskap, vern og Ohms lov med bare boten og eget hode som hjelpemidler. Marcus gikk gjennom presentasjonene etterpå og så etter faktafeil.
Han er ikke redd for å bli overflødig. «KI kan ikke hjelpe oss med å banke opp en kabel, montere stikkontakt, stramme til en skrue», sa han på webinaret.
Boten forklarte strøm, spenning, motstand og effekt godt. Den bommet på dimensjonering av kabler og vern, og nevnte ikke de særnorske kravene. Den foreslo multimeter til å teste en jordfeilbryter, som krever et eget instrument. Den tok også over elevenes egne upresise ord i stedet for å rette dem til riktig faguttrykk.
Svakhetene henger sammen med hva boten har fått lese. Opphavsretten stenger for lærebøker og selve NEK 400. Boten bygger på NDLA, utvalgte Wikipedia-artikler, forskriften om elektriske lavspenningsanlegg og spørsmål og svar fra Norsk elektroteknisk komité. Innholdsfortegnelsen til NEK 400 ligger inne, slik at boten kan vise eleven videre til standarden.
Svarer boten utenfor det fagstoffet den har fått, kommer en advarsel om å sjekke med læreren eller læreboka. Og den minner om at strømmen aldri skal slås på uten at læreren har godkjent det og er til stede.
Eleven skriver selv
Oda Martine Børresen underviser i forsterket norsk på de fleste yrkesfagene på Rud. Mange av elevene hennes kan faget og forklarer det godt muntlig. Det stopper opp når de skal skrive en rapport, en logg eller en melding til en kunde. Med Skriv tekst kan eleven tenke og planlegge på morsmålet og skrive teksten på norsk.
Hun testet boten med en elev med arabisk som morsmål. Han forsto ikke ordet livsløgn, og det gjorde ikke saken lettere at han heller ikke kjente begrepet på arabisk. Han spurte boten, og fikk det forklart. «Her kunne boten hjelpe meg med noe jeg ikke kunne forklare», sa Oda Martine.
Den samme eleven hadde tidligere levert en tekst han ikke hadde skrevet selv. Etter noen timer med Skriv tekst kom han tilbake og ba om å få skrive den på nytt, med boten som hjelpemiddel.
Hun ser også ulempene. Hun kan ikke kontrollere det boten skriver på arabisk, og ingen vet ennå hva skrivebotene gjør med læringen på lang sikt.
IKT-pedagog Ernst Magnus Johansson på Rud var med i prosjektgruppa og laget kundesamtalene i Snakk med en kunde, etter et opplegg han møtte hos en svensk elektrolærer.
Hvorfor åpent
Mange elever mister tilgangen til skolens KI-verktøy når de går ut i læretida. Derfor ligger løsningen åpent på nettet. Samtalene lagres ikke på nafoki.no. Microsoft, som leverer språkmodellen, kan lagre forespørsler i inntil 30 dager for å avdekke misbruk. Det står i personvernerklæringen. Elevene skal ikke skrive inn personopplysninger.
NAFO arbeider også med en løsning for helse- og oppvekstfag.
Prøv selv
Elektroløsningen ligger på nafoki.no/vgo/elektro. Gi tilbakemelding til NAFO gjennom lenken på siden.
Bruker du KI i faget ditt eller i undervisningen? Del din praksis.