Kandidaten leverer en planleggingsdel som er ryddigere enn noe du har sett fra en lærling før. Setningene sitter. Risikovurderingen er komplett. Og du vet ikke om hun har skrevet den selv.
Hva gjør du?
Spørsmålet dukker opp i prøvenemnder over hele landet nå. Svaret er mindre dramatisk enn mange frykter, men det krever at nemnda gjør noe annerledes enn før.
Regelverket sier mer enn du tror
Opplæringsforskrifta § 9-60 fjerde ledd slår fast at de hjelpemidlene kandidaten har brukt i læretiden, også kan brukes under prøven. Har hun brukt KI i lærebedriften, kan hun bruke det på fagprøven. Det er ingen gråsone. Det står der.
Samtidig sier andre ledd at prøven skal teste kandidatens kompetanse i faget, og at hun skal få vist om hun har den kompetansen som skal til for å få fag- eller svennebrev.
Begge deler gjelder samtidig. Det er ubehagelig, og det lar seg ikke løse med et forbud.
Skillet går et annet sted enn du tror
Det fristende svaret er å lete etter spor. Skrev hun dette selv? Finnes det et verktøy som kan avsløre det?
Den veien fører ingen steder. Deteksjonsverktøy er upålitelige, og de gir en falsk trygghet som er verre enn ingen trygghet.
Det nyttige skillet går ikke mellom å ha brukt KI og å ikke ha brukt KI. Det går her:
Kandidaten bruker KI som verktøy og kan gjøre rede for valgene sine. Hun vet hvorfor rørdimensjonen ble som den ble, og hun kan forklare hva som ville skjedd med et annet valg. Det er greit. Det er faktisk yrkesfaglig kompetanse anno 2026.
Kandidaten lar KI gjøre arbeidet uten å forstå innholdet. Hun leverer en plan hun ikke kan forsvare. Det er et problem, og det er et problem som avsløres av seg selv i den faglige samtalen.
Kandidaten skjuler KI-bruken for å framstå mer kompetent enn hun er. Det er juks, og det har alltid vært juks.
Den faglige samtalen blir viktigere
Konsekvensen er konkret. Når dokumentasjonen kan være KI-støttet, flytter tyngdepunktet seg til samtalen.
Det er der du finner ut om kompetansen sitter. Ikke ved å spørre om hun brukte KI, men ved å spørre om faget:
Hvorfor valgte du denne løsningen? Hva ville du gjort annerledes om underlaget var et annet? Hva gikk galt underveis, og hva gjorde du da? Hvor var du usikker?
En kandidat som kan faget svarer på slike spørsmål uten å nøle. En kandidat som har levert noe hun ikke forstår, stopper opp. Du trenger ikke et deteksjonsverktøy for å høre forskjellen.
Tre grep som virker
Lag oppgaver som krever egen erfaring. Lokal kunnskap, bedriftens utstyr, konkrete hendelser fra læretiden. En språkmodell kjenner ikke verkstedet kandidaten har stått i.
Vurder prosessen, ikke bare produktet. Hvordan kom hun fram til løsningen? Det er der kompetansen vises.
Gjør KI-refleksjon til et vurderingspunkt. Kandidaten skal kunne vise at hun bruker verktøyet faglig og kritisk. Å vite når KI tar feil er i ferd med å bli en kjernekompetanse i seg selv, og en fagarbeider som ikke har den, er dårligere rustet enn en som har.
Og noe som gjelder deg
Kravet i EU AI Act om at alle som bruker KI profesjonelt skal ha tilstrekkelig KI-kompetanse, har gjeldt siden februar 2025. Det som skjer i august 2026 er at det begynner å håndheves. Det gjelder også nemndsmedlemmer, og ansvaret for opplæringen ligger hos arbeidsgiver, ikke hos deg.
Høyrisikokravene, som blant annet handler om menneskelig tilsyn ved vurdering, er derimot utsatt til desember 2027 og august 2028. Mange tror de kom i august 2026. Det gjorde de ikke.
For fagprøven spiller det mindre rolle. Opplæringsforskrifta gir allerede nemnda ansvaret for vurderingen, og det ansvaret kan ikke settes bort til et verktøy.
Vi vil høre hvordan det går
Dette er skrevet ut fra regelverket og fra arbeidet vi har gjort med fylkeskommunene. Det er ikke skrevet ut fra hvordan det faktisk går i nemndene, for det vet vi for lite om.
Har du sittet i en nemnd der KI ble et tema? Har du prøvd noen av grepene over? Gikk det bra, eller gikk det dårlig?
Fortell oss om det. Det er nettopp slike erfaringer nettverket finnes for å samle.