Khrono skrev i dag at Høgskolen i Bergen er beste høgskole hvis vi ser på den høgskolen som har flest A-er og samtidig minst stryk. På bunnen ligger høgskolene i Stord/Haugesund og Gjøvik. Krig er fred, kaldt er varmt, og Stord/Haugesund og Gjøvik er dårligst fordi de er strenge i sin karaktergivning.
Det er selvfølgelig ikke så enkelt at institusjonene som gir flest A-er og har minst strykprosent er de beste, ei heller er det slik at institusjonene med høyest strykprosent har de dårligste studentene eller lærerne. Og et hint kom høsten 2013 med en rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) som sier at noen institusjoner i høyere utdanning er snillere med karakterene enn andre. Og så viser de at dette spesielt gjaldt mange høgskoler i forhold til universitetene.
Intensjonen ved dagens karaktersystem er at en gitt karakter skal reflektere samme kunnskapsnivå uavhengig av hvilken institusjon eksamenen er avlagt på. Studier (2005) ved Jarle Møen og Martin Tjelta ved NHH indikerer at karaktersettingspraksis i Norge varierer systematisk mellom institusjonene i høyere utdanning. SØF-rapporten skriver at det kan «være en indikasjon på strategisk karaktersetting, for eksempel for å påvirke inntektene til institusjonen eller rekrutteringen av nye studenter.»
De skriver videre at «De som har studert på en institusjon med «snill» karaktersettingspraksis vil da lettere oppnå sine ønsker om studieplass ved at de fortrenger mulighetene til de som er utsatt for «streng» eller «korrekt» karaktersetting.» Estimater (Forskerforum, 2007) viser at nær 10 prosent av studentene ved NHH er tatt opp på bekostning av bedre søkere. Det samme problemet får vi når studentene skal ut i arbeidslivet. Systematiske forskjeller i karaktersettingspraksis vil svekke karakterenes informasjonsverdi for potensielle arbeidsgivere.
Jeg kjenner ikke Høgskolen i Stord/Haugesund, men Høgskolen i Gjøvik praktiserer «streng» karaktersetting, fordi de ser det som naturlig å bruke de beste universitetene i Norge som referanseramme.
Det er ikke slik at systematiske forskjeller i praksis i karaktersetting svekker karakterenes informasjonsverdi for potensielle arbeidsgivere. En viktig justerende faktor er nemlig merkevaren. Vitnemålets verdi er en funksjon av institusjonens merkevare. Merkevaren bygges opp over mange år. Hvor stolte er studentene av sitt vitnemål? Hvor fornøyde er arbeidslivet med studentene som kommer fra en institusjon versus en annen?
Det føles nok urettferdig for Høgskolene i Stord/Haugesund og Gjøvik å få oppslag som beskriver dem som Norges dårligste høgskoler, hvis det er fordi institusjonene setter høye krav. Høgskolen i Gjøvik, for eksempel, er en forskningsintensiv høgskole som henter mer EU-midler per ansatt enn de feste universitetene i landet, og får toppkarakterer for flere av studiene sine på Studentbarometeret.
Bra er ikke dårlig og topp er ikke bunn.
Første gang publisert i Khrono.