Kjære student. La oss tenke litt over hvor heldige vi er, du og jeg. Jeg har en fantastisk spennende jobb og får være med på å gjøre noe som er fabelaktig viktig for samfunnet. Du har fått en studieplass ved en fabelaktig spennende institusjon som gir deg et verktøy en grunnlag, til å gå ut i verden og møte framtiden.
HiOA er ettertraktet, med tydelige tradisjoner, lang erfaring og sterk utvikling. Og det er hard plass om studieplassene. Det er til og med slik at du ikke betaler for den. Det gjør naboene dine, familien din, folk på gata,… vi som samfunn har gått sammen om å bygge og betale for en helt fantastisk universitets- og høgskoleektor. Så det er ikke sant det jeg nettopp sa at du ikke betaler for utdannelsen din, du er med på å betale for den, igjennom skatter og avgifter, sammen med alle andre.
Hvorfor gjør vi det? Hvorfor er vi alle med på å betale for utdannelsen din, for utdannelsene våre? Det gjør vi fordi vi alle tjener på at du tar deg en høyere utdanning. Universiteter og høgskoler er verktøy for samfunnsutvikling, en samfunnstutvikling i retning mot like rettigheter, sosial mobilitet, velferd, økonomisk trygghet og vekst. En samfunnsutvikling drevet fram av kunnskap og kompetanse.
Høgskolen i Oslo og Akershus bidrar sterkt til dette. Kunnskapen vi utvikler og formidler stiller vi til rådighet for samfunnet vårt, for de nasjonale oppgavene våre, for næringslivet og arbeidslivet vårt, for helsevesenet vår, for de nasjonale institusjonene våre. Kunnskapen vi formidler, til deg og tusenvis av andre studenter, og kunnskapen vi utvikler, vil bedre helse og velferd, vil utvikle nye produkter og skape nye arbeidsplasser, vil utvikle de internasjonale relasjonene våre, vil gjøre det mulig å organsiere og drive dette samfunnet som blir mer og mer komplisert for hvert eneste år som går. Det er derfor fagmiljøene våre i økonomi, i informatikk, i offentlig ledelse, i lærerutdanning, i sykepleie, og en rekke annet, er så viktige.
Og du er en del av dette. Du, studentene, er kanskje den viktigste delen. Du er ikke bare en mottaker av kunnskap. Du fokuserer og skjerper tenkingen vår, du stiller kritiske spørsmål, du har en annen innsikt og forståelse enn oss. Du krever substans og du krever relevans. Du er en del av kunnskapsutviklingen.
Og dere skal være med på dette. Linn. Ståle. Awij. Hilde. Ida. Og alle dere andre.
Du står på en terskel, en dørstokk. På vei inn i et nytt hus. Og kanskje nøler du litt. Skal du gå inn? Du kan fortsatt snu og gå videre, til en annen dør, et annet hus, en annen opplevelse. For hva er det som venter deg inne i dette huset? Hva skjer der inne? Hvil du mestre dette? Og hva med de andre som står ved siden av deg ved dørstokken. De ser ut som om de har alt under kontroll. Vil du klare dette?
Jeg står også på en dørstokk. Jeg startet i denne jobben for en uke og en dag siden. Jeg er også usikker og litt redd. Det har også vært fristende for meg å ikke gå in døren.
Men det skal vi ikke gjøre! Ikke fanden! Vi skal gå inn døren. Og vi skal gå inn døren tøffere enn toget.
For ikke gjør dette halvveis når du først skal gjøre det! Det er for viktig til det. Det er for viktig for deg. Og det er for viktig for alle rundt deg.
Det er et fenomen som kalles sommerfugleffekten. Kloden vår er så utrolig kompleks, og alle delene påvirker hverandre på så mange måter; vi forstår det ikke helt. Men sommerfugleffekten går ut på at en bitteliten handling kan få store konsekvenser. En sommerfugls vingeslag i Brasil kan, fordi det ene fører til det andre, føre til en regnskur i Bergen.
Og kanskje vi kan bruke sommerfugleffekten som en metafor som spiller på kompleksiteten i livene våre. Hver minste ting du gjør i disse studieårene, ubetydelige som de noen gang kan virke, vil kunne ha store konsekvenser for deg om to år, om ti år, om tjue år. Store konsekvenser. Hver minste ting du gjør. Og hver minste ting du ikke gjør. Disse årene bestemmer resten av livet ditt. Hele resten av livet.
Så jeg ber deg om å love meg noe: Legg sjela inn i studiene. Ikke ta noe bullshit. Tro på deg selv. Vær kritisk. Vær forberedt.
Og så ber jeg deg om noe mer. Legg sjela inn i disse studieårene, ikke bare studiene. Dyrk en hobby. Vær en god venn. Ring hjem. Ha omsorg for dine studiekamerater. Engasjer deg i det som er viktig. Besøk en gammel slektning. Ta en løpetur. Gå på kino med en studiekamerat. Og be om hjelp når du trenger det.
På bildet ser du en samling med nye studenter ved HiOA i Sandvika ved semesterstart høsten 2015.