Vi i rektoratet blir ofte spurt om hvorfor vi “ønsker at HiOA skal bli universitet”. Det korte svaret er at HiOA allerede er et universitet. Det vi ønsker er at denne realiteten skal bli gjenkjent. HiOA er et universitet i verk, i virke, i gavnet – men ikke enda i navnet.

Noen ganger må du ta noen skritt unna for å få et perspektiv.
I en artikkel i OECDs journal «Higher Education Management and Policy», foreslår Brian Denman ved University of New England, en definisjon og en klassifisering av universiteter [1]. Definisjonen er at «Et universitet er en kompleks høyere utdanningsorganisasjon som er formelt autorisert til å tilby avanserte grader i tre eller flere akademiske disipliner eller studieområder.» Klassifiseringen finner du i figuren under.

Tabell 1: Denne tabellen viser en klassifisering av universiteter fra OECD-tidsskriftet “Higher Education Management and Policy” [1].

HiOA leverte 450 forskningsartikler og 3 500 studenter til samfunnet i fjor, og har 6 ph.d.-programmer, mer enn 600 personer med førstekompetanse (deriblant mer enn 100 professorer), mer enn 220 ph.d.-studenter (mer enn 120 på egne programmer), mer enn 2 000 ansatte, og 6 oppdrags- og bidragsforskningsinstitutter – og sentre.  Når du leser dette, er du uenig i at dette høres ut som et universitet? Nei, selvfølgelig ikke. HiOA er et doktorgradsgivende forskningsuniversitet.

Og når man skal vurdere om HiOA skal få kalle seg universitet, vil man i en nokså stor grad gjøre en kvalitativ vurdering om HiOA lukter og smaker universitet. Dette gjøres ved at høgskolen sammenliknes med noen referanseuniversiteter. Hvis HiOA er på nivå med sammenliknbare universiteter, ja så er det et universitet. Norske universiteter som mest nærliggende kan være referanser, benchmarks, for HiOA er (noen av) de unge universitetene i Stavanger, Agder og Nordland (UiS, UiA og UiN).

Figur 1 (under) er et eksempel på en slik sammenlikning.  Figuren sammenlikner HiOA og de nye universitetenes produksjon av studenter og publikasjonspoeng.

Figur 1: Grafen viser institusjonenes produksjon av kandidater (som er antall studenter uteksaminerer hvert år) sortert langs x-aksen og publikasjonspoeng langs y-aksen. Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonen. Tallene er for høsten 2014 (Kilder: DBH og Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31 og V5.1 [2]).

Figuren under sammenstiller en rekke slike indikatorer til en samlet figur. Figuren er en radargraf, også noen ganger kalt en spindelvevsgraf. Hver indikator er lagt langs en skala som går fra sentrum i figuren og ut.

For å få den samme skalaen setter vi for hvert område toppscoren i utvalget til 1.0, og beregner de andre scorene i forhold til denne. For eksempel så hadde UiA, UiN, UiS og HiOA henholdsvis 24, 14, 17 og 20 disputeringer i 2014, hvilket betyr at scorene til institusjonene blir 1,00, 0,58, 0,71 og 0,83. Og for å være enda mer pedantisk kan jeg legge til at dette betyr at HiOA disputerte 83% så mange ph.d.-kandidater som UiA.

Det er altså bedre jo lenger ut i periferien av figuren du er. Toppscoren er 1.0 og ligger på diameteren grafen. HiOA er representert med den lilla kurven. Som du ser gjør HiOA det meget bra i sammenlikning med andre universiteter på disse parametrene.

Figur 2: (Kilde: Tilstandsrapporten 2015[2] og Arbeidstidsrapporten [3])

Våren 2015 annonserte regjeringen at det vil komme strengere krav for universitetsakkreditering. Det er spesielt et punkt om volum på ph.d.-kandidatproduksjon fra egne programmer som i en overgangsperiode skaper utfordringer for HiOA og noen universiteter.  Denne utfordringen skal jeg ta opp i en bloggartikkel neste uke.   Jeg vil også ta opp hvorfor jeg i grafen over benytter måleindikatorene «Publikasjonspoeng per FOU-årsverk» og «NFR- og EU-finansiering per FOU-årsverk» istedet for «…per UF-stilling», som også er et interessant punkt i seg selv.

Vi i ledelsen ved HiOA mener at HiOA i dag er et universitet, i verk, i virke og i gavnet.  Men altså ikke i navnet. Det er bare et spørsmål om tid før institusjonen får en akkreditering som reflekterer virkeligheten.

Hva mener du?

Les mer

Jeg har i noen innlegg på denne bloggen nettopp foretatt ulike slike sammenlikninger.  Artikkelen «Ting du kanskje ikke visste om HiOA» ser på institusjonenes størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.  Med sine snart 20 000 studenter er HiOA den tredje største statlige institusjonen i det norske universitets- og høgskolesystemet. Artikkelen, «Hvor attraktiv er HiOA?» ser på institusjonenes attraktivitet både i utdannings- og forskningsmarkedert. Artikkelen «Tallenes tale» beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig. Og artikkelen «Det mangfoldige universitetet» ser kjønnsbalansen i akademiske toppstillinger i disse institusjonene. (Jeg samler disse artiklene under kategorien «Universitetet HiOA», som du finner i menyen til venstre.)

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] Denman, Brian D.»What is a University in the 21st Century?», Higher Education Management and Policy, Volume 17, No. 2, ISSN 1682-3451, OECD 2005

[2] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

[3] “Tid til forskning og utviklingsarbeid. Rapport fra medlemsundersøkelse våren 2009”, Skriftserien nr 4, 2009, Forskerforbundet.

Forkortelser

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus
NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet
NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
UiA: Universitetet i Agder
UiB: Universitetet i Bergen
UiN: Universitetet i Nordland
UiO: Universitetet i Oslo
UiS: Universitetet i Stavanger