“Håp er en ting med fjær”.
Akilles hadde sittet stille en stund og sett ut av vinduet, en stor kald flate foran januarmørket. ”Vel, det skriver André Brink i ’Attråens rett’”, fortsatte han. “Jeg synes det er en nydelig metafor.”
“Et fjærkledd vesen er en flott metafor for håp,” nikket Frøya. ”Men egentlig er det Emily Dickinson”. Frøya leser mye og husker det hun leser. Hun tok fram en bok fra bokhylla og bladde imponerende fort opp.
“Hope” is the thing with feathers –
That perches in the soul –
And sings the tune without the words –
And never stops – at all”
Vi satt og ruget på det en stund, Akilles, Frøya, Skilpadden og jeg. Vi hadde sittet en stund rundt bordet og snakket om hva året ville bringe. Håp. Utenfor var det kuldegrader og snø. Et lite vesen med fjær vil ha en tøff tid. ”Det er en flott metafor”, kommenterte jeg, ”håp som et fjærkledd vesen.”
Skilpadden satte fram desserten. Rødvinsposjerte pærer med kanelstenger. Frøya holdt skjeen i munnen med lukkede øyne. “Orgasmisk! Mmmm”. Så sukket hun. “Det er vel en tydelig metafor.”
“Morten, du må da ha møtt noen metaforer for høgskolen da du begynte der?” Skilpadden smilte og løftet glasset til en skål. “Ubevisste metaforer?”
Jeg tenkte litt før jeg svarte. “Et skip, kanskje. Noen sa ‘velkommen om bord’”.
“De ansatte er jo galeislaver!” Frøya lo godt. “Slaveskip!”
“Jeg tror ikke det var det de tenkte på. Mer som ‘velkommen med på reisen´. Eller at vi er i en båt, i samme båt, det er jo en metafor som arbeidsgivere ofte bruker.”
“Opprørt sjø?” Akilles flirte. “Noen isberg dere ikke har sett? Stemmer kartet og virkeligheten overens? Pass på så dere ikke kullseiler!”
Frøya fulgte opp: “Hvem seiler under falskt flagg? Tilløp til mytteri noe sted? Hvor finner dere en vennlig havn?”
Jeg tenkte litt på de marine metaforene, men syntes ingen var spesielt dekkende. “Jeg har noen ganger lurt på hvilket hav vi seiler på”, mumlet jeg, mest for å si noe.
“Hvilket hav? Lurte du ikke heller på hvor skipet skal hen? Aah, ja det er sant, til landet Universitet”.
“Vi skal ikke dit, vi er der! Eller nei, det er klassifikasjonen på skipet. M/S HiOA, 20 000 tonns universitetsskip. Vi er bare feilklassifisert. Og det skaper unødvendige problemer.”
“Der har du metaforen din.” Skilpadden så ut som om han var fornøyd med seg selv. “Vanskelig å levere tjenester til cruisepassasjerer hvis myndighetene hevder dere er et tankskip.”
“Nei, men her ser du problemet: myndighetene hevder ikke at vi er et tankskip. De har pålagt oss i lovs form å være et cruiseskip. Men de vil ikke formelt klassifisere oss som et. Eller betale det samme for transporten.”
“Men dere skal jo bli universitet”, fortsatte Skilpadden. “Hva slags metafor er det du har for ‘universitet’? Deler alle på høgskolen samme metafor? Samme målbilde?”
“Vi skal ikke bli, vi er et universitet!,” protesterte jeg.
“Jadajada, i gavnet, men ikke i navnet, blablabla, det har vi hørt før. Men tror du at du og Røe Isaksen deler de samme universitetsmetaforene? Betyr begrepet “universitet” det samme for ledelsen på HiOA og regjeringen?”
Frøya var ferdig med desserten og flyttet asjetten litt til side. “Jeg synes du ga et dårlig metaforeksempel, Morten. ‘Skip’ er ikke en metafor som sier oss noe spesielt om en høgskole.”
“Universitet!”
“OK, universitet, men ‘skip’ eller ‘båt’ forteller oss ikke noe spesielt om et universitet, det er en mer generell metafor for organisasjon.”
“OK, OK, her er en universitetsmetafor. Universitetet er en kakerlakk.”
Jeg lot setningen henge. Alle tre så på meg. Helge Lien Trio spilte i bakgrunnen.
Akilles pekte på meg med gaffelen. “Den må du forklare.”
Mer!
«Skip» er en vanlig metafor for en organisasjon med ansatte, og blir også noen ganger brukt mer eller mindre bevisst når man tenker på universitetet som en organisasjon. Men det er mange andre, og kanskje mer interessante, metaforer for universitet. Hver av dem er både riktige og gale, og hver på sin måte. «Metaforisk mysing» er en serie artikler som hver tar utgangspunkt i en ny metafor, en metafor som kanskje kan gi utgangspunkt for refleksjon.