I en ledersamling nylig intevjuet Curt meg om innovasjon på OsloMet. Her er en transkripsjon etter hukommelsen.
Curt: Hvorfor skal OsloMet arbeide med innovasjon?
Morten: Det er et godt spørsmål, og jeg har to svar på det. Et dårlig svar og et godt svar. Det dårlige svaret er at det kreves av oss, blant annet i kvalifikasjonsrammeverket. Det blir stadig stilt flere forventninger til universitetene, forventningene materialiserer seg i styringsdialoger, styringsbrev og lovverk. Innovasjon blir nå gjerne blir kalt universitetenes fjerde oppdrag –i tillegg til undervisning, forskning og formidling.
Curt: OK, så det er det dårlige svaret. Hva er det gode svaret?
Morten: Det gode svaret finner vi ved å spørre oss selv hvorfor naboene betaler lønna vår. Når jeg stiller det spørsmålet får jeg som regel som svar at det er for å undervise, eller forske, eller begge deler. Men polemisk kan jeg si at det er feil. Det skaper ingen entusiasme blant mine naboer når jeg sier «gi meg litt av lønna di så skal jeg forske for penga». Naboene betaler lønna vår, samfunnet finansierer oss, for at vi skal gjøre framtiden litt bedre.
Curt: Hvor vil du hen med dette, Morten?
Morten: Vi skal arbeide med innovasjon fordi vi ønsker å gjøre framtiden bedre, og det å bidra til å skape verdier i samfunnet hjelper oss til det. Mens oppdraget vårt er å gjøre framtiden litt bedre, er verktøyene våre undervisning, forskning, formidling,… og innovasjon.
Curt: OK, men hva er innovasjon?
Morten: En av oppgavene til OsloMet er å utvikle ny kunnskap. Innovasjon en spesiell type ny kunnskap. Det er er ny kunnskap som mer direkte kan skape verdi. For eksempel en ny ide, en ny ting, en ny metode, eller liknende.
Curt: Men da kan vi bare sitte her og komme med nye ideer? Hvordan skaper det verdi for samfunnet?
Morten: Nettopp, det er ikke nok. Det er tretten gode ideer på dusinet. Spørsmålet er hvordan ny kunnskap skal gi verdi for Norge. Vi kan formidle kunnskapen ved å publisere en artikkel som kanskje ikke blir lest av så mange. Eller inkludere det i en forelesning som ikke blir hørt av så mange. Men samfunnet ber oss altså om å ta et skritt til, nemlig å bidra til at mer av kunnskapen, mer av den nye innsikten vi skaper, mer av de ideene vi produserer, faktisk blir en verdi for Norge. Da må vi forstå mer om hvordan vi kan omdanne ny kunnskap til verdi for samfunnet.
Her er et eksempel, når studenter på sykepleie lærer mer om innovasjonsprosesser, så lærer de mer om hvordan de skal finne bedre måter å gjøre ting på. Innovasjon er altså ikke bare å lage nye duppedingser som kan selges i markedet, men det er også å lage bedre rutiner, bedre prosesser, bedre tjenester, og så videre.
Curt: OK, men hvordan skal vi på OsloMet arbeide med dette?
Morten: Det første er å satse på våre studenter. Det er enormt mye kraft i 22 000 studenter. Vi vil arbeide for at alle studieprogrammene våre skal inkludere innovasjon i læringsutbyttene.
En god del studier inkluderer innovation camps, hvor studentene arbeider i team for å finne innovative løsninger på caser som de får tildelt, og hvor løsningene skal pitches. Vi skal bringe fram flere av disse workshopene og flere av dem skal bli tverrfaglige.
Fakultet TKD har laget et makeri, eller et «makerspace» hvor studentene kan leke seg med all slags spennende teknologier slik som roboter og 3D-printere. Dette gir løft til innovasjonskulturen blant studentene. Vi bør bringe slike tilbud til studenter fra alle fagmiljø og i alle fakulteter
Videre så er vi medlem av Oslo studentinnovasjon som arbeider for å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studentene i Oslo. I fjor vant to grupper med studenter fra OsloMet 1 million kroner hver fra Forskningsrådets STUD-ENT-program. Det ene utvikler ny helseteknologi som skal gi økt livskvalitet og trygghet til eldre og kronisk syke.Det andre utvikler et kleskonsept med utgangspunkt i sirkulærøkonomi og dulte-teori for å øke bærekraften i klesindustrien.
Og straks åpner vi i samarbeid med Simula en inkubator, «Gründergarasjen», hvor ansatte og studenter får sitte i et kontorfellesskap med andre gründere, og få veiledning til å omsette ideene og energien til verdier.
Ellers ønsker vi å etablere en mentorordning for gründere, en startpakke for studententreprenøre, en trappetrinnsstøtte til tilsatte og studenter, og et mobiliseringsstipend for bachelor- og masterkandidater.
Curt: Jeg begynte med å spørre deg om hvorfor OsloMet skal arbeide med innovasjon
Morten: OsloMets profil gjør innovasjon til en naturlig og forventet oppgave. OsloMet er nærmere arbeidslivet, nærmere profesjonene, nærmere samfunnet rundt oss. Vi er opptatt av relevans, «impact» og anvendelse.
Bare for å ta en del av vår aktivitet, så kan jeg si at OsloMet i stor grad er det moderne, komplekse velferdssamfunnets universitet. Det er et enormt innovasjonspotensiale i sykehusene, skolene, velferdstjenestene, helsetjenestene, offentlig administrasjon, byenes organisering, og så videre.
Klart vi må arbeide med innovasjon!
Hva er innovasjon? Hvordan «operasjonaliseres» det? Dreier det seg om at noen i «samfunnet» (private selskaper, sykehus, skoler, forbrukere) kjøper tjenester og teknologi av en viss originalitet som er utviklet på OsloMet? Finnes det andre eksempler på innovasjon? Noe er allmennyttig, men mangler en kjøpekraftig etterspørsel, eller er det definisjonen på en feilslått innovasjon?