Den formelle etableringen av yrkeslærerutdanningen skjedde først etter andre verdenskrig. Det var en yrkesteoretisk og allmennfaglig utdanning md et omfang på ett år. Seinere ble den utvidet til 1,5 år. For de som var tilsatt i skolen ble det etablert kortere kurs. Egil Einarsen var den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole.
I 1960 ble Statens yrkeslærerkurs etablert med hovedoppgave å gi pedagogisk utdanning til lærere som var midlertidig tilsatt i skolen. Utdanningstilbudet ble etter hvert definert som et halvårig utdanningstilbud.
I 1967 ble Pedagogisk seminar for yrkeslærere (PSY) etablert ved en sammenslåing av de to yrkeslærerskolene. Det ble nå gitt halvårig praktisk-pedagogisk utdanning. Det ble innført formelle utdanningskrav for lærere til yrkesskolene. Med nye og utvidede oppgaver samt høgskolestatus under lov om lærerutdanning ble navnet endre til Statens yrkespedagogiske høgskole (SYH) i 1980.
Bakgrunn.
Etter vanskelige økonomiske tider i 1920- og 30- årene ble det en ny giv på flere områder etter at Arbeiderpartiet dannet regjering i 1935. Disse forholdene fikk også innvirkning på yrkesopplæringen.
Fagskolekomiteen hadde i 1933 blitt omdannet til Yrkesopplæringsrådet for Håndverk og industri. Dette rådet var bredt sammensatt og fikk status som sakkyndig råd for Kirke- og undervisningsdepartementet. Rådet fikk våren 1937 i oppgave av statsråd Nils Hjelmtveit å forberede en yrkesskolelov. I november samme året la rådet fram «Innstilling om lov om yrkesutdanning for håndverk og industri, med forslag til omorganisering av de tekniske skoler.»
Regjeringen la i 1939 fram et lovforslag som i stor grad samsvarte med innstillingen fra Yrkesopplæringsrådet. Loven ble vedtatt i Stortinget 1. mars 1940. På grunn av krigen ble loven først iverksatt i 1945. Den inneholdt bl.a. krav om lærernes faglige kvalifikasjoner. Det var ikke krav om pedagogiske kvalifikasjoner.
I gjenreisningsarbeidet etter krigen ble det satset på utdanning. Opplæring i yrkesfag var da en prioritert oppgave. Dette medførte en sterk økning i antallet elevplasser ved yrkesskolene og følgelig også økning i antall lærere.
Statens yrkeslærerskole 1947-66.
I yrkesopplæringen er det en sterk tradisjon basert på opplæring gjennom praksis. En dyktig mester skal kunne forklare og veilede elevene i det praktiske arbeidet. Det har vært en utbredt oppfatning at evnen til å undervise og veilede vel så mye er medfødt talent som resultat av pedagogisk skolering. Slike holdninger kan ha vært medvirkende til at det tok ganske lang tid før det ble etablert en pedagogisk utdanning for yrkeslærere. Det var da gått 40 år siden Pedagogisk seminar i Oslo (for adjunkter og lektorer i teorifag) ble opprettet i 1907.
Det hadde vært ulike initiativ fra ca. 1914 for å få etablert en pedagogisk utdanning for håndverkere som var i undervisningssituasjon.
Faglig utdanning ble etablert innen flere fagområder ved Statens teknologiske institutt fra 1918. Det var utdanningstilbud som stadig ble utvidet i bredden og som ble vurdert som svært viktige for at lærerne i håndverks- og industrifag kunne følge med i den tekniske utviklingen på sine fagområder. De første kortkursene i pedagogikk ble etablert i 1926.
I desember 1945 hadde Yrkesopplæringsrådet sendt tilråding til Kirke- og undervisningsdepartementet om å opprette en lærerskole for landets yrkesskoler. I oktober 1946 gjorde Stortinget vedtak om å opprette Statens yrkeslærerskole.
Egil Einarsen ble tilsatt som den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole og fikk fra høsten 1947 startet det første 1-årige utdanningsopplegget med 20 elever. Utdanningen besto av pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis, i alt 1628 timer på et skoleår. I 1950 ble utdanningen utvidet til 1 ½ år for å styrke allmennkunnskapsgrunnlaget.
For de som var tilsatt i skolen ble det etablert kortere kurs som etter hvert fikk et samlet omfang på ½ år.
Lærerne ved yrkeslærerskolen var timelærere, med unntak av en som fra 1953 ble tilsatt i hel stilling.
Skolens kontorer var fra mai 1947 i Yrkesopplæringsrådets lokaler i Meltzersgt.4 og fra oktober 1947 i Akersgt.73a (gamle Hammersborg skole). Undervisningslokaler ble leid av Oslo kommune, med teoriundervisning i Munchsgt. 4 og praktisk arbeid og øvingsundervisning ved Oslo yrkesskole.
Statens yrkeslærerkurs 1960-66.
Denne betegnelsen ble først formelt tatt i bruk i 1963 og er brukt seinere. (St.prp. nr. 1 (1963-64). Den første tiden var betegnelsen Statens lærerkurser for verkstedskolene. Det var en lærerskole for verkstedskolene, lærlingskolene, tekniske skoler, fiskerifagskolene, handelsskolene og de landbrukstekniske instituttene. (St. prp. Nr 1. Tillegg nr. 15 (1959-60)). Etableringen var en konsekvens av at antall skoleplasser i årene 1958-60 økte mye og forsterket behovet for pedagogisk utdanning for nye lærere.
Det ble i 1960 tatt opp 50 elever, i 1961 ble det tatt opp 100 og i 1966 var tallet 500.
Behovet for skolering av lærere, som i stor grad var midlertidig tilsatt uten pedagogisk utdanning, gjorde at det ble etablert et pedagogisk utdanningstilbud der lærerne fikk undervisning ved samlinger i ferietida, med et innføringskurs om høsten, samlinger og brevkurs i løpet av skoleåret og avslutningskurs med eksamen i juni/juli det påfølgende året. Denne utdanningen inneholdt ikke den yrkesteoretiske og allmennfaglige utdanningen som utdanningen ved Statens yrkeslærerskole ga. Den praktisk-pedagogiske utdanningen ble etter hvert definert som å ha et omfang på ½ år.
Thor Frøberg var fra 1960 rektor for Statens lærerkurser for verkstedskolene. Bjørn Fedje ledet handelslærerutdanningen. I løpet av 1966 ble lærerstaben utvidet fra en til 10 lektorer på heltid.
Pedagogisk seminar for yrkeslærere (PSY) 1967-80.
Fra 1. januar 1967 ble Statens yrkeslærerskole og Statens yrkeslærerkurser slått sammen til Pedagogisk seminar for yrkeslærere (PSY). Sammenslåingen var allerede foreslått i St. meld. nr. 69 (1963-64). Stortinget hadde sluttet seg til sammenslåingen, men hadde vedtatt at handelslærerutdanningen skulle ha en egen lærerskole.
Statens lærerskole i handels- og kontorfag (SLHK) ble etablert i 1967. Trafikklærerutdanningen ble også egen skole fra 1970, Statens trafikklærerskole. Den ble to år seinere etablert i Stjørdal.
Yrkeslærerutdanningen ble behandlet i forbindelse med St. meld. nr. 69 (1963-64) der departementet uttalte at utdanningsveien for lærere til yrkesskolene burde være:
«a. 9-årig skole eller tilsvarende utdanning, b. full fagutdanning, c. minst 2 års godkjend praksis i faget etter fullført utdanning, d.1 års videregående allmennteknisk eller allmennteoretisk utdanning, e.1/2års godkjent pedagogisk utdanning.»
Disse utdanningskravene ble stående i mange år, med unntak for kravet under bokstav d. som ble utvidet til to år i 1987. Disse kvalifikasjonskravene førte naturlig til at det flerårige utdanningstilbudet som ble startet ved Statens yrkeslærerskole i 1947, ble avviklet.
I løpet av 1970-årene viste det seg at det til lærerstillingene i yrkesfag i stor grad ble rekruttert dyktige fagarbeidere med yrkespraksis, gjerne som arbeidsledere/formenn. Disse ble tilsatt midlertidig med forutsetning om å ta praktisk-pedagogisk utdanning og eventuelt yrkesteoretisk utdanning i løpet av 2-4 år. Det oppsto et stort behov for å legge til rette utdanningstilbud på deltid som kunne tas ved siden av lærerarbeidet. Det gjaldt både utdanning som var krav for fast tilsetting, men også etter- og videreutdanningstilbud.
PSY drev en landsomfattende virksomhet med eneansvar for landets yrkeslærerutdanning. Utvikling av yrkespedagogikken med innretning mot yrkesfagene ble spesialisert med utviklingen av større fagmiljø. De desentraliserte kursene rundt om i landet ble administrert og drevet av PSY og finansiert over skolens budsjett.
Toralv Østerud ble rektor for PSY i 1967, mens Thor Frøberg ble rektor ved den nye Statens lærerskole i handels- og kontorfag (SLHK). Østerud ble i 1973 avløst som rektor av Erling Dale. Ved SLHK ble Frøberg samme år (1973) avløst av Bjørn Fedje.
De to skolene var i mange år utsatt for en meget vanskelig situasjon med hensyn til lokaler. Det var i 1960- og 70-årene vanskelig å finne ledige lokaler i Oslo. Om noen klaget høylydt over situasjonen, måtte de regne med å bli vurdert for utflytting.
Fra Munchsgt. 4 flyttet skolene til Christiania Spigerverk i Nydalen. I 1966 flyttet de til Bjølsen skole der de var ved sammenslåingen og etableringen av PSY i 1967. Noe seinere fikk PSY lokaler på Kampen skole, Normannsgt. 57. I 1977 fikk skolen med administrasjon og lærere lokaler i Skedsmogt. 25 like ved Kampen skole. Men etter ett år måtte undervisningen i 1978 flyttes til Gamlebyen skole, Egedesgt. 3. Denne lå kommunikasjonsmessig lite høvelig til i forhold til lokalene i Skedsmogt. 25.
SLHK flyttet i 1971 til Hosle i Bærum og fikk seinere lokaler på Rud/Hauger. Etter vedtak om utflytting fra Oslo-området flyttet SLHK i 1985 til Hønefoss/Ringerike.
Statens yrkespedagogiske høgskole (SYH) 1981-1994.
Departementet fastsatte i desember 1980 at PSY skulle endre navnet til Statens yrkespedagogiske høgskole.
I 1984 ble det mulig å leie mer lokaler i Skedsmogt. 25, slik at all yrkespedagogisk virksomhet i Oslo kunne samles her.
Erling Dale var rektor fra 1973 til 83. I tiden 1980-83 hadde han permisjon fra rektorstillingen. Flere av de tilsatte (Reidar Rønningen, Egil Frøyland og Ulf Melvold) fungerte som rektor. Anne Lise Høstmark Tarrou ble tilsatt som rektor fra 1983. Hun fikk i 1990 tildelt forskningsmidler og fikk permisjon fra stillingen. Leif Stemre var fungerende rektor fra 1990 til 1994.
SYH hadde hatt et landsomfattende ansvar for yrkeslærerutdanningen. Det ble i 1970-årene bygd opp et stadig sterkere fagmiljø som drev etter- og videreutdanning. Det ble startet videreutdanning i spesialpedagogikk, veiledningspedagogikk, yrkespedagogisk utviklingsarbeid, informatikk, miljølære og norsk for yrkesfaglærere. Utdanningstilbudene ble for det aller meste organisert som deltidsstudier.
I 1978 ble Hovedfag i yrkespedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid etablert. Formålet med hovedfaget var å kvalifisere yrkeslærere til å lede og gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid på yrkesskolens egne premisser. Lærerne skulle da kunne bidra til å sette i gang utviklingsprogram på egen skole.
Behovet for å gi tilbud om praktisk-pedagogisk utdanning var stort. Det ble utover 1980-årene tilbudt pedagogisk utdanning for yrkeslærere ved andre utdanningsinstitusjoner for lærere i deres nærområder. Etter hvert ble yrkesfaglærerutdanningen formelt regionalisert.
I Statsbudsjettet for 1991 sies det:
«Regionalisert ansvar for den yrkespedagogiske utdanninga er no under førebuing. Fem til seks institusjonar vil saman med Statens yrkespedagogiske høgskole få som oppgåve å utdanne faglærarar i yrkesfag. SYH vil få eit koordinerande ansvar, og ha som særleg oppgåve å gje vidareutdanning og vere senter for yrkespedagogisk forsking.»
I Statsbudsjettet for 1994 (St. prp. Nr. 1(1993-94) blir det stadfestet at planen og regionaliseringen er gjennomført. De institusjonene som var valgt ut til å tilby praktisk-pedagogisk utdanning for yrkeslærere var: Alta lærerhøgskole, Universitetet i Tromsø, Bodø lærerhøgskole, Levanger lærerhøgskole i samarbeid med Universitetet i Trondheim og Trondheim lærerhøgskole, Bergen lærerhøgskole, Stavanger lærerhøgskole, Kristiansand lærerhøgskole, Halden lærerhøgskole og Elverum lærerhøgskole.
I St. meld. nr. 40 (1990-91 Fra visjon til virke ble det foreslått at den praktisk-pedagogiske utdanningen fortsatt skulle ha et omfang på et halvt år. Dette fikk imidlertid ikke tilslutning i Stortinget som utvidet studietiden til ett år. Fra 1993 ble nye planer for 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning for yrkeslærere gjennomført.
Fra departementet og statens side var det planen å utvikle statens eiendom på Stabekk til et høgskolesenter med flere utdanninger. Lærerutdanningen der hadde vært gjenstand for omstilling fra husstell til ernæring, helse- og miljøfag i 1992. Statens skoler for kost- og husøkonomer var oppgradert til høgskoleutdanninger og lokalisert dit i 1985. Navnet ble da endret til Stabekk høgskole.
Etter ombygginger på Stabekk ble den nye IKT-avdelingen til SYH lokalisert dit med spesialrom og lærere tidlig i 1990-årene. Den videre planen var å lokalisere resten av virksomheten til SYH dit for å bygge opp et større utdannings- og kompetansesenter for lærerutdanning for videregående opplæring. For å gjennomføre dette, trengtes både videre ombygging og et tilbygg med kontorer for de tilsatte.
Da Statens utdanningssenter for helsepersonell på Bygdøy ble avviklet i 1992, ble det statlige bygget (Villa Grande) året etter tatt i bruk av SYH som flyttet fra Skedsmogt. 25. Dette ble et midlertidig opphold til lokalene på Stabekk var klargjort og hele virksomheten til SYH kunne samles der.
Omorganiseringen av høgskolesektoren som ble gjennomført fra 1. august 1994, ble vedtatt av Stortinget i møte 18. juni 1991 på grunnlag av St. meld. Nr. 40 (1990-91) Fra visjon til virke, jfr. Innst. S. nr. 230 (1990-91). I Oslo og Akershus ble det lagt planer for en høgskole med flere høgskolesentra.
Våren 1993 ble det imidlertid åpnet for at det kunne bli en høgskole i Oslo og en i Akershus, noe det regionale høgskolestyret tilrådde og Regjeringen stadfestet ved kongelig resolusjon i mai 1993. Her åpnet departementet for at SYH kunne organiseres sammen med Høgskolen i Akershus dersom høgskolen kunne få lokaler i tilknytning til Stabekk høgskole.
I et brev i juni 1993 uttalte departementet at «Det synes nå å ligge til rette for at Statens yrkespedagogiske høgskole kan få lokaler på Stabekk. Høgskolen kan da organisatorisk knyttes til Høgskolen i Akershus fra 1994 innen en felles avdeling sammen med Stabekk høgskole.» Finansieringen av tilbygget på Stabekk ble løst og den planlagte samlokaliseringen og organiseringen av SYH i Høgskolen i Akershus kunne gjennomføres. Flyttingen fra Villa Grande til Stabekk skjedde sommeren 1998.
Ved den nye Høgskolen i Akershus ble yrkeslærerutdanningen fra høsten 1994 organisert sammen med virksomheten ved Stabekk høgskole i Avdeling for yrkesfaglærerutdanning.
Høgskolen i Akershus ble i 1995 tildelt knutepunktfunksjon i Norgesnettet i yrkespedagogikk og det ble samme året dannet et nasjonalt råd for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere der hver av institusjonene som hadde tilbud om praktisk-pedagogisk utdanning for yrkeslærere var med.
Litteratur:
Inger Johanne Nossum: Stabekk i våre hjerter. En 90-års kavalkade. Yrkeslitteratur as, Oslo 1999.
Tron Inglar: Yrkeslærerutdanningen i Norge 1947-1994. YDR 24:1997 (HiAk: Yrkespedagogiske dokumenter og rapporter).
Egil Frøyland: Glimt fra yrkeslærerutdanningens historie. På jakt etter opphav og faglig identitet. Yrkespedagogiske dokumenter og rapporter 26, Høgskolen i Akershus, avd. for yrkesfaglærerutdanning 1997.
Egil Frøyland: Norsk yrkeslærerutdanning 60 år. Artikkel utgitt av HiAk 1997.
Anne-Lise Høstmark Tarrou: Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag. Delrapporter I – III (1992-93).
SLHK 25 år. Utgitt av høgskolen 1992.
Åsulv Frøysnes: Høgre utdanning 1970-1994 med vekt på høgskolevirksomheten i Oslo og Akershus. ABM-media as 2013.