Elever fra Edvard Munch i møte med kvantefysikken

Kvantefysikk er for mange helt fjernt, men da VGS-elever besøkte OsloMet fikk de en aha-opplevelse om hvordan matematikk og naturfag egentlig er to sider av samme sak.

Elevene Maria Cabares Christiansen (16) og Ebba Lucy Wesselund (16) er to av elevene fra Edvard Munch videregående som nylig besøkte OsloMet. De fikk bryne seg på programmering av kvantemaskin, ulike simuleringer og en gjennomgang av Schrödinger-ligningen.

– Jeg søkte litt på nett da jeg fikk vite at vi skulle ha om kvantefysikk, men jeg skjønte ikke så mye av det, innrømmer en av dem.

Målet med dagen var å gi en innføring i fysikkens minste byggesteiner. For Christiansen og Wesselund ble derimot den viktigste lærdommen å se det store bildet.

Spillet “Quantum Moves” var en favoritt hos elevene. Foto: Benjamin Haug-Toklum

Tverrfaglig sammenheng

Elevene forteller at spesielt på ungdomsskolen virket fagene som separate siloer. Besøket på universitetet ga et nytt perspektiv.

– Det jeg synes er veldig mye morsommere på videregående, er at du ser hvordan fagene henger sammen. Det følte jeg ikke på ungdomsskolen, sier en av elevene.

Skillet ble ekstra visket ut under opplegget på OsloMet.

– I dag har vi hatt både matte og naturfag veldig inni hverandre. Nesten som om det var samme fag, forklarer eleven.

Phd.-stipendiat Vegard Falmår forklarer om teoretisk fysikk. Foto: Benjamin Haug-Toklum

Matematikk som språk

For elevene handlet dagen også om å se at matematikk ikke bare er abstrakte tall på et papir, men språket som beskriver virkeligheten rundt oss.

– Det er nesten absurd når man ser de mattestykkene på tavlen og skjønner at man kan nå det nivået hvor man har full forståelse for hva de betyr, sier en av dem.

Selv om temaet er komplekst, har smakebiten på universitetet senket terskelen for å lære mer.

– Jeg føler jeg forstår mye mer av hvordan verden er satt sammen, sier en av elevene som nå vurderer veien videre innenfor realfag.

Bendik (27) løser kvantefysikkens mysterier med kode

Å simulere kvantefysikk er så datakrevende at det i teorien krever en uendelig stor maskin. Doktorgradsstipendiat Bendik Steinsvåg Dalen (27) jobber med en løsning.

Vi møter Bendik på stipendiatkontoret hans. Her er han snart ferdig med doktorgraden sin, hvor han har tatt et dypdykk i kvantefysikkens verden og undersøkt hva som skjer når en laserpuls treffer et atom og skyter ut elektroner.

Det er nemlig svært tidkrevende å simulere hva som skjer med elektronene, og det er nettopp dette Bendik har forsket for å finne en løsning på.

– For å simulere dette på en datamaskin, måtte man i teorien hatt en uendelig stor maskin. I praksis har man måttet bruke store simuleringer og la dem kjøre i dagevis, forklarer Bendik Steinsvåg Dalen.

Han er stipendiat i ingeniørvitenskap ved OsloMet, og har nylig publisert en forskningsartikkel hvor han undersøker en løsning som krever langt mindre datakraft for å gjennomføre lignende simuleringer.

Her forklarer Bendik Steinsvåg Dalen hvordan elektroner blir skutt ut når man skyter på dem med en laserpuls. Foto: Benjamin Haug-Toklum

Bygger en digital «vegg»

Utfordringen er ifølge Bendik helt fundamental.

– Se for deg at du slipper en stein i et vann. Bølgene sprer seg utover i alle retninger. Slik er det med kvantepartikler også, og bølgefunksjonen deres sprer seg i teorien uendelig langt. 

Metoden som Bendik utvikler sammen med sin veileder, Sølve Selstø, går ut på at man har funnet en måte å «krympe» havet på.

– I stedet for å simulere havet, bygger vi en vegg som absorberer bølgene, ganske nær der steinen treffer vannet.

Det baserer seg på å sette opp en «Complex Absorbing Potential» (CAP), eller en digital vegg.

– I praksis er det en digital detektor som plasseres kjempenært atomet, fanger opp alt som skjer med elektronene og forteller oss nøyaktig hva som skjer.

Metoden som er utviklet kalles for «PESCADO». Den gir opplysninger om hvilken energi partiklene som blir sendt ut av atomer har, og hvilken retning de blir sendt i.

Sparer datakraft

Metoden krever mye mindre datakraft og fanger opp resultatene ekstremt mye raskere.

– I forskningsartikkelen har vi vist at vi også kan forutsi hva som skjer, lenge etter at laserpulsen er skrudd av. Da slipper vi å kjøre simuleringen videre, utdyper Dalen.

Dette sparer enorme mengder datakraft og gjør videre forskning mer effektiv. Simuleringeringene kan nå gjøres raskere. Dette sparer ikke bare datakraft, men også miljøet.

Bendik Steinsvåg Dalen (27) viser frem forskningsartikkelen sin. Foto: Benjamin Haug-Toklum

Arbeidet til Bendik Steinsvåg Dalen har fått internasjonal oppmerksomhet og ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Physical Review A.

– Det er gøy å jobbe med problemer som dette her. Å finne en metode som faktisk hjelper oss å forstå verden rundt oss er motiverende.