Kvantediskusjoner med OsloMet og Tekna
Tirsdag 6. mai deltok OsloMets kvantehub på arrangementet «Norge og kvanteteknologi: hva skjer nå?» i samarbeid med Tekna Big Data og Teknas nettverk for utviklere.
– Vi ønsker å sette søkelys på kvanteteknologi – hva det er, hvorfor det er viktig, og hva Norge må gjøre for å henge med, forteller arrangør Anna Kramar, som er rådgiver for teknologi og innovasjon i Tekna.
Arrangementet var initiert av Teknas nettverk for utviklere, men fant sted på OsloMet, og møtte mange kvanteinteresserte hoder, både fysisk og på nett.
– OsloMet har tatt tydelige steg innen kvantefeltet med sin kvantehub, og vi ser på dem som en naturlig samarbeidspartner. De kombinerer utdanning, forskning og formidling – noe vi i Tekna er opptatt av å støtte og være en del av, forteller Kramar.
– Det skjer nå
– 2025 er det internasjonale året for kvanteteknologi, og dette er en god anledning til å starte en bredere samtale her hjemme, fortsetter Kramar.
Med dette viser hun til at det nå er 100 år siden den første utviklingen innenfor kvanteteknologien.
– Kvanteteknologi er ikke noe som skjer langt unna – det skjer nå, og det vil få betydning for Norge. Skal vi være relevante fremover, må vi satse på kompetanse, forskning og samarbeid, sier hun.
Viser til nabolandene våre
Arrangementet ble innledet av en kort introduksjon til kvanteteknologi av Morten Hanshaugen fra Google Cloud. Deretter forklarte divisjonsdirektør i Simula, Are Magnus Bruaset, hvorfor kvanteteknologi er viktig for Norge, og hvordan vi bør satse innenfor feltet.
Han viste blant annet til nabolandene våre for inspirasjon. Allerede i 2023 publiserte regjeringen i Danmark en nasjonal strategi for kvanteforskning. Også i Sverige og Finland har fagmiljøene kommet sammen for å vise hva en nasjonal strategi bør innebære. Alle de tre landene har investert i kvanteteknologien.
Også i Norge publiserte Simula, OsloMet og Sigma2 i 2023 et posisjonspapir med forslag til en norsk nasjonal kvantestrategi.
Selv om debatten nå går i Norges kvantemiljø, og den har blitt fanget opp politisk, finnes det fremdeles ingen norsk kvantestrategi, poengterte Bruaset.
Satse på programvareutvikling
Bruaset viste videre til fire punkter i en norsk kvantesatsing.
Den må være bred og inkluderende, og inkludere alle de tre fagfeltene innenfor kvanteteknologien. I tillegg må man satse på co-design og programvareutvikling. Videre mener han at det er viktig å bygge et solid tverrfaglig kunnskapsgrunnlag, og bruke både sunn fornuft og etisk skjønn i prosessen.
Deretter gikk PhD-kandidat ved OsloMet, Kristian Wold, inn på hva som faktisk skjer på kvantefeltet og praktiske bruksområder for kvanteteknologien. Videre gjorde OsloMet-professor Sergiy Denysov en live-demonstrasjon av en av OsloMets egne kvantedatamaskiner.
– Må handle nå
Til slutt ledet Morten Hanshaugen en paneldiskusjon om Norges kvantefremtid og hvilke kvanteteknologier Norge burde forske på for å sitte igjen med mest mulig verdifulle resultater og nytteverdi for det norske næringslivet.
Her diskuterte Kristian Wold, Kvantehubens Sølve Selstø, Pia Bauspieß fra Schibsted og Marianne Etzelmüller Bathen fra UiO kompetanse, arbeidskraft, investeringer, sikkerhet og etiske spørsmål innenfor kvanteteknologien.
– Her kom det tydelig fram at vi må handle nå hvis vi skal ha en reell rolle i det globale kvanteløpet – og ikke bli stående på sidelinjen, sier Anna Kramar fra Tekna i etterkant av arrangementet.
– Norge har gode fagmiljøer og enkeltpersoner som er i gang med viktig arbeid innen kvanteteknologi, men det mangler fortsatt en samlet, nasjonal strategi. Vi ser et klart behov for økt satsing på utdanning, rekruttering og investeringer, og for bedre samarbeid mellom akademia, næringsliv og myndigheter, sier hun.
