RECO-YOUTH prosjektet – fra flyktning til medskaper: Å navigere ungdomsintegrering i en tid med usikkerhet
Om prosjektet
Hvor ligger framtiden til unge ukrainske flyktninger? Vil de vende tilbake til Ukraina, eller bygge livet sitt i Norge? De navigerer mellom to verdener – én knyttet til hjemlandet og én til vertslandet. Samtidig står nasjonale myndigheter overfor utfordringen med å utvikle og gjennomføre politikk for denne gruppen i en situasjon preget av stor usikkerhet.
I samarbeid med IMDi og HK-dir analyserer, utvikler og tester RECO-YOUTH-prosjektet nye løsninger for å forbedre og samordne integreringspolitikk og tjenester for ungdom med flyktningbakgrunn i Norge. For å nå dette målet vil vi undersøke integreringserfaringene til unge ukrainske flyktninger (16–21 år) – en stor og voksende gruppe i Norge; styrke samordningen på tvers av nivåer og sektorer i integreringspolitikken; og skape sosiale møteplasser (living labs).
Prosjektet har et dobbelt komparativt perspektiv. For det første: dybdeanalyser av erfaringer, utfordringer og beste praksis fra ukrainsk flyktningungdom og offentlige og frivillige integreringsaktører – og sammenligner erfaringer og praksis på tvers av fylker og kommuner i Norge. For det andre: en sammenligning mellom Norge og Polen.
Tilgjengelige data og forventninger
Den første pilaren handler om å undersøke hvordan unge ukrainske flyktninger opplever integrering i Norge, hvilke utfordringer de står overfor, og hva som kan regnes som beste praksis (gjennom surveyen og kvalitative intervjuer med unge ukrainske flyktninger 16-21).
Den andre pilaren fokuserer på å styrke koordineringen mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale aktører på integreringsfeltet, gjennom kartlegging av eksisterende utfordringer og samskapingsseminarer der aktørene kan møtes og utvikle løsninger sammen.
Vi skal også lære av polske integreringserfaringer. Polen fremstår som en innovativ modell, ettersom landet har tatt imot over én million ukrainske flyktninger på kort tid. Det er planlagt å gjennomføre kvantitative intervjuer med unge ukrainske flyktninger i Polen og case-studier i polske kommuner.
Den fjerde pilaren innebærer etablering av to Living Labs – én på kommunalt nivå og én på fylkeskommunalt nivå – der ungdom, integreringsaktører og lokalsamfunn kan møtes og sammen utvikle tiltak som styrker integreringen av flyktningungdom i Norge. Vi ser på unge flyktninger som aktive medskapere og «likeverdige aktører», og forventer at Living Labs vil bidra til å styrke deres handlingsrom og medvirkning.
Forslag til tema / problemstillinger
RECO-YOUTH ønsker å utforske:
- Hvordan økt midlertidighet og usikkerhet påvirker unge flyktningers erfaringer og strategier for utdanningsmessig, arbeidsmessig og sosial integrering.
- Hvilke utfordringer og muligheter som finnes for å sikre bedre samordning på flere nivåer og på tvers av sektorer i utviklingen og implementeringen av politikk for unge flyktninger.
- Hvordan samskapende metoder kan brukes for å styrke helhetlige integreringstjenester for unge flyktninger.
Mulige temaer:
- «Overgangen til voksenlivet under høy usikkerhet. Ukrainske ungdommers perspektiver på integrering i Norge»
- «Unge ukrainske flyktninger i Norge: sosial tilpasning, institusjonelle møter og framtidsaspirasjoner»
- «Å falle mellom de lovmessige og institusjonelle sprekkene? Integreringspolitikk for flyktningungdom i Norge»
- «Koordinering og deltakelse fra ikke-statlige aktører i tjenester til ukrainske flyktningungdommer i Polen»
- «Unge ukrainske flyktninger i Norge og Polen: å navigere mellom usikkerheter i ulike landskap»
- «Living Lab som integreringslaboratorium, inkluderende miljø og forskningsarena»
- «Samskapende metoder for å styrke integreringspolitikken i Norge: begrensninger, muligheter og lærdommer»
Aktuelt for
Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid, Familiebehandling, NorPol
Kontakt
Prosjektleder: Oleksandra Deineko (oleksandra.deineko@oslomet.no) – forsker 2 ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet; avdeling: Internasjonale studier og migrasjon