Gatesosionomene i selvbetjeningssamfunnet (OsloMet)
Bakgrunn
I prosjektet Gatesosionomen i selvbetjeningssamfunnet er vi interessert i å forstå konsekvensene av en digitalisert offentlig forvaltning hvor innbyggere i økende grad blir stående ansvarlig for å forvalte egen sak. En trend i moderne velferdsstaters organisering av sitt forhold til innbyggere er en økende bruk av selvbetjeningsløsninger. Fordelene som blir trukket frem av selvhjelpsløsninger er effektivisering av ressursbruk samt ansvarliggjøring av innbyggere opp mot egne velferdsbehov. Baksiden ved digitale selvbetjeningsløsninger er at mange innbyggere ikke har den digitale kompetanse eller tilgangen som er nødvendig for å betjene egen sak. En utilsiktet konsekvens er at digitalisering av velferdsstaten fører til at utenforskap forsterkes for mennesker som befinner seg i sårbare situasjoner, og som allerede opplever eksklusjon.
En sentral endring i velferdsorganisering av Norge skjedde med etableringen av NAV i 2006, hvor kommunale sosialtjenester ble samlokalisert med statlige ytelser. Sammenslåingen var motivert av en forestilling om å effektivisere produksjonen av velferdsordninger og en mer rasjonell økonomisk styring, men samtidig et ønske om å få mer til brukeroppfølging.
Samtidig har denne reformen også påvirket muligheten for utøvelse av sosialt arbeid innen NAV. Sosialt arbeid har langt på vei utviklet seg som profesjon med sosialsektoren, og gitt denne tette bindingen er det interessant å se på betingelsene for utøvelse av sosialt arbeid innen sosialsektoren i dag, hvor NAV er en dominerende aktør. NAV sin vektlegging av administrative og organisatoriske styringsverktøy oppleves av mange sosialarbeidere som begrensende nettopp for å utøve sosialt arbeid på NAV. Ny forskning antyder dessuten at kanalstrategien til NAV, som i stor grad dreier seg om å digitalisere tjenester og kommunikasjon med borgere, i enda større grad reduserer sosialarbeideres, og veiledere generelt, mulighetsbetingelser for utøvelse av sosialt arbeid.
Om prosjektet
Gatesosionomen i selvbetjeningssamfunnet er et pågående prosjekt hvor forskerne Christian Sørhaug, Hanna Ihlebæk og Geir Haugarvold driver følgeforskning.
I dette prosjektet er vi interessert i å utforske opplevelser relatert til det å ikke mestre bruken av selvbetjeningsløsningene. Mer konkret ønsker vi å få innsikt i erfaringene til mennesker som benytter seg av Kirkens bymisjons tiltak ‘Gatesosionomen’. Gatesosionomen er et rådgivningsprosjekt etablert av Kirkens bymisjon. Dette er et lavterskeltilbud delvis drevet av studenter og frivillige, og som overordnet har som mål å bistå mennesker i dialogen og møter med det offentlige. Gjennom å følge noen av disse menneskene over tid ved bruk av deltakende observasjon og uformelle intervjuer/feltsamtaler ønsker vi å sette erfaringene deres inn en bredere kontekst, der også betingelsene for sosialt arbeid settes på spill.
Forslag til problemstillinger
Hvilke konsekvenser opplever brukere av velferdstjenester og Nav at digitaliseringen har på deres muligheter for å få hjelp og å hjelpe seg selv?
Hvilke konsekvenser opplever andre omsorgstjenester at disse endringene har på deres evne til å yte sosialhjelp?
Hva skjer med det sosiale i sosialt arbeid når menneskemøtene mellom sosialarbeider og bruker reduseres?
Aktuelt for
Vi ønsker å invitere 1-3 masterstudenter i Sosialt arbeid eller NORPOL (eller andre som ser nytten) til å skrive masteroppgaven knyttet til denne pågående digitale utenforskapen med tilhørende konsekvenser for innbyggere.
Kontakt
Christian Sørhaug – chs@oslomet.no