Perceptions About Climate in the Academic Community: A Comperative Study Between Norway and Brazil (OsloMet)

franro on 1. desember 2025

In this project you can write your thesis both in English and Norwegian.

Background for the project

The higher education system plays an important role in the impact of climate change on people’s physical, social and psychological lives as it trains those who will be needed to do the groundwork of mitigation and adaptation in the coming 30-50 years.

Through questionnaires and qualitative interviews, this study aims therefore to understand the perceptions and experience of climate change in the academic community (students, academic and admin staff) at OsloMet and University of Oslo through a comparative analysis with academic communities in Brazil. The specific goals are to: 1) analyze the perceptions and experience of climate change for communities in different Brazilian biomes (the Amazon, the Atlantic Forest and the Caatinga) experiencing acute climate change (wildfires, extreme droughts, abrupt drops in river levels); 2) analyze social representations of climate change in the academic community (students, faculty, and technical-administrative staff); 3) to explore macro (between Brazil and Norway) and micro (between Brazilian biomes) intercultural differences as the basis for constructing social representations of climate change.

The study to be conducted in Norway has therefore the specific aim of understanding the perceptions and experience of climate change in the academic community (students, academic and administrative staff) at OsloMet (Department of Social Work, Child Welfare and Social Policy) and University of Oslo (Department of Psychology) through a comparative analysis with the academic communities investigated in Brazil. The results of this project can contribute to increase awareness among students and faculty members about why and how climate change should be addressed in the curriculum of social sciences courses, and to enhance student and faculty competence in integrating knowledge about climate psychology and mental health from an interdisciplinary and global perspective.

Possible themes for students

Systematic review on perceptions about climate change among the academic community in social sciences; differences between the perceptions about climate change among the academic communities in Social Work, Barnevern and Psychology programs;  potential differences in similarities between perceptions of climate change between groups that experience gradual and acute changes in the global South (Brazil) and North (Norway).

The project has been approved by SIKT and we will be initiating data collection in Spring/2026. Students can therefore engage in data collection for either the quantitative part (online questionnaires) or the qualitative one (individual interviews). Data collection has been initiated in Brazil.

Relevance

The project suits well students from sosialt arbeid and Nordic Social Policy and Global Sustainable Development. There is also possibility for Barnevern students to conduct a specific study on how studying climate change is relevant for barnevernpedagoger, children and families.

The project can take up to 3 students who can also have the opportunity to meet Master and Phd students from Brazil involved in the project.

Project owners

Project coordinator in Norway: Associate Professor Karine Porpino Viana (Department of Social Work, Child Welfare and Social Policy)

Main collaborator at the Department of Psychology (UiO): Professor Thomas Schubert

Project coordinator in Brazil: Renata dos Santos Aléssio (Federal University of Pernambuco, Brazil).

Contact person

Karine Porpino Viana – kavia1530@oslomet.no

SCILLED – Strategies for Competence Integration and Lifelong Learning in European Destinations. The Case of Female Migrant Healthcare Workers in Scandinavia (NOVA)

franro on 26. november 2025

Project background and relevance

Our contemporary society experiences a demographic shift, characterised by starkly decreasing fertility and birth rates, an aging population and a constantly increasing need for healthcare workers. By 2070, about 21% more people over 50 will be in need of professionally provided long-term care compared to 2020. In contrast to this stands the continuously shrinking labour force, around 40% of the current medical staff is already close to retirement and needs to be replaced.

Accordingly, we need strategies and measures on regional and national level to attract and retain healthcare workers to the labour market. Especially the retention of workers becomes increasingly significant, as recent data confirms that the dropout rate among healthcare workers is particularly high due to long working hours, demanding tasks and incompatibility of the working field with familial obligations.

In fact, the latter comes as no surprise if we consider that women make up 78% of workers in health and social care, but only 1 out of 3 female healthcare workers occupy leadership positions in the sector. A further central issue that must be considered in this context is the central role of foreign-born workers for the healthcare segment, which represents one of the major employment sectors for qualified migrants.

Norway employs currently 44% foreign-trained healthcare workers. They provide not only for a significant base of formal qualifications but also the rather informal “insider knowledge” on migrant communities (language, traditions, religious beliefs), which becomes increasingly responsive in our highly diversified society.

Project objectives

The SCILLED project ties in to these premises with an interdisciplinary approach combining gender, migration and educational studies and aims to investigate how female migrant healthcare workers are valorised in three Scandinavian countries, that are considered at the vanguard when it comes to (professional) adult education and upskilling: Denmark, Norway and Sweden.

In particular the project is interested to investigate:
• how formal and informal qualfication of female migrant healthcare workers in institutions are recognised and valorised;
• what is done to train und upskill female migrant healthcare workers adequately to keep the work sector attractive for them and to facilitate a progressing in their career.

The SCILLED project has started in august 2025 and will have a duration of 2 years.

Methods

To elaborate these two main research concerns the project builds on a mixed-methods research approach.

•Quantitative data collection and analysis: we will send out a survey to approximately 1000 healthcare institutions (clinics, hospitals, specialized clinics) to inquire information on how (migrant) healthcare workers are hired, trained and upskilled.

•Qualitative data collection and analysis: approximately 50 female migrant healthcare workers will be asked about their personal experience and professional integration in the local labour market of the host country, with regard to the application and recruitment process (recognition and valorisation of qualifications) and the working and education context (training opportunities and engagement).

•Project findings will be published in scientific publications, at international conferences and in the SCILLED podcast series, that will be co-produced by research participants.

Potential thesis themes

•Healthcare systems in Denmark, Norway and Sweden
•Literacy, Numeracy and Problem-solving competences of adults in Scandinavia
•Professional training and upskilling in healthcare institutions:
-Assessment of training needs
-Development and design of training courses
-Implementation and promotion of professional trainings
-Employee engagement
•Labour market integration of female migrants in Scandinavia
-Recognition of skills and formal qualifications
-Career progress in the host country
-Acceptance, relationships and network in the local labour market of the host country
-Willingness and personally perceived opportunities to re-/upskill
•Strategies for attracting and retaining staff in the healthcare sector

Envisaged collaboration and possible tasks for students

•Desk research and comparative analysis of Scandinavian healthcare systems
•Assistance in the design and implementation of quantitative research instruments with more than 1000 healthcare institutions in Denmark, Norway and Sweden
•Assistance in analysis of survey results from healthcare institutions in Denmark, Norway and Sweden
•Assistance with qualitative data collection and analysis in semi-structured interviews and focus groups with female healthcare workers with migratory background

What we offer

•Master thesis supervision by experienced researcher in a pleasant and stimulating environment
•Skill development on the work cycle of applied research, in particular on:
-design, development and implementation of research instruments (assessment of research needs, pilot trial, field preparation and access)
-quantitative and qualitative data collection and analysis (analytical framework development and testing)
•Joint publications, if feasible and in accordance with student competences and interests
•Active involvement in podcast production phase and possibility to co-host one episode of the podcast series (cfr. Methodological approach)
•Insights into European research project management

Contact

Tanja Schroot (tanja.schroot@oslomet.no) | NOVA – Norwegian Social Research, OsloMet

FURTHER PROJECT INFORMATION
https://www.oslomet.no/en/research/research-projects/migrant-lifelong-learning
https://www.linkedin.com/company/scilled-strategies-for-competence-integration-and-lifelong-learning-in-european-destinations/?viewAsMember=true

Oppsøkende sosialt arbeid i endring – praksis, politikk og potensial (Bydel Frogner)

franro on 5. november 2025

Introduksjon

Oppsøkende sosialt arbeid er en metode som møter mennesker der de er – fysisk, sosialt og psykisk. Masterstudenter invitertes til å utforske hvordan oppsøkende sosialt arbeid kan utvikles og forstås som en del av velferdstjenestene.

Oppsøkende sosialt arbeid har i Norge vært i utvikling i over 50 år, og fagfeltet har tradisjonelt sett til utlandet for å innhente nyttig kunnskap. I lys av medieoppslag særlig de siste årene med rus, ungdomskriminalitet og utenforskap, er politikere og andre beslutningstakere nødt til å finne egnede løsninger og tiltak som motsvar til kommende utfordringer.

Eksempelvis har Finland lovfestet en tjeneste som minner om Norges svar på oppfølgingstjenesten (OT) med fokus på oppsøkende arbeid som metode. Vil dette kunne være en del av løsningen mot nåværende og kommende samfunnsfloker?

Hvem er vi

Bydel Frogner, Helse, barn og unge, Ungdomstjenesten, Oppsøkende team

Mulige tema / problemstillinger

  • På hvilke måter fungerer oppsøkende sosialarbeidere som brobyggere mellom innbyggere og tjenester?
  • Hva er kjernen i oppsøkende sosialt arbeid, og hvor går grensene for hva det skal være?
  • Hvordan kan oppsøkende sosialt arbeid bidra til å redusere sosial ulikhet i helse?
  • Hvordan påvirker «øst i vest»-problematikk tilnærmingen til oppsøkende arbeid?
  • Hvordan erfarer unge oppsøkende arbeid?
  • Hvordan kan oppsøkende sosialt arbeid bidra til å redusere stigma og øke tillit til offentlige tjenester?
  • Hvilke etiske dilemmaer oppstår i feltarbeid, og hvordan håndteres de?
  • Hvordan kan oppsøkende arbeid styrke tillit, tilhørighet og mestring i utsatte nærmiljøer?

Metode

  • Intervjuer med fagpersoner og brukere
  • Observasjon og deltakende observasjon
  • Dokumentanalyse av strategier og modeller (f.eks. Oslomodellen, Oslostandarder..)

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid, Familiebehandling, Nordic Social Policy and Global Sustainable Development

Antall studenter

1–3 (avhengig av tema og metodevalg)

Kontakt

Numan Özdemir

Teamleder Oppsøkende team, Ungdomstjenesten

tel. 94001659 / 48606208

Numan.ozdemir@bfr.oslo.kommune.no

Self-Care Programs and Policies: Exploring Roles of Social Advisors and Professionals in Health Promotion (OsloMet – HV)

franro on 27. januar 2025

Project background

Self-care is increasingly recognized as a critical component of health and well-being, offering individuals the ability to manage their health autonomously while reducing the burden on healthcare systems. The WHO Consolidated Guidelines on Self-Care Interventions highlight its potential to promote equity and accessibility, particularly for vulnerable populations​

This project seeks to investigate how self-care programs and policies are implemented nationally and internationally, with a focus on the roles of social advisors and community-based professionals, such as pharmacists, health advisors, or social workers. These professionals bridge healthcare systems and communities, making self-care more accessible and sustainable. The project also emphasizes the social, cultural, and policy dimensions of self-care, aligning with the humanities and social sciences perspectives.

Project aim

To explore and analyze the role of social advisors and related professionals in promoting self-care, with a focus on their impact on health outcomes, equity, and accessibility in diverse contexts.

Hypotheses

  • Social advisors and community professionals significantly enhance the adoption of self-care practices, especially in underserved communities.
  • The integration of self-care into existing social work and advisory frameworks improves individual health outcomes and reduces healthcare disparities.
  • Cultural, social, and systemic barriers influence the effectiveness of self-care programs, requiring tailored approaches in different regions.

Proposed Themes and Research Questions

Students can focus on one or more of the following:

Themes:

  • Comparative analysis of self-care policies across different countries or regions.
  • The role of social advisors in facilitating self-care among marginalized groups.
  • Policy development and implementation challenges for self-care in healthcare and community settings.

Research Questions:

  • How do social advisors and other professionals support self-care adoption in different cultural contexts?
  • What are the barriers and enablers of self-care practices in vulnerable populations?
  • How do self-care policies align with broader social welfare and health equity goals?

Data and resources

  • The WHO Consolidated Guidelines on Self-Care Interventions and related international reports​
  • Case studies and policy documents from countries with established self-care frameworks
  • Potential collaboration with local or international organizations for interviews, fieldwork, or secondary data analysis

Relevant for

The project is highly relevant for the following study tracks:

  • Social Work: Investigating the role of social workers in promoting self-care.
  • Child Welfare and Family Treatment: Addressing how self-care impacts family health dynamics.
  • Nordic Social Policy and Global Sustainable Development / MIS: Analyzing policy frameworks and their cultural adaptability.

We understand the importance of aligning the project with students’ interests and expertise. While we propose social advisors and community pharmacists as potential focal groups, the target group can be negotiated based on the students’ thematic preferences within the framework of self-care programs and policies.

The project can accommodate 1–2 students. Language can be Norwegian or English.

Contact person

Parisa Gazerani, PharmD, PhD, Professor

Pilestredet 50, 0167 Oslo, Office number: L239

Office: +47 672 35 397

E-mail parisaga@oslomet.no

Webpage

https://www.oslomet.no/en/about/employee/parisaga

https://orcid.org/0000-0003-0109-3600

Tackling Loneliness Through Salutogenic and Inclusive Urban Design (OsloMet – HV)

franro on 27. januar 2025

Background

Loneliness is a growing public health concern, with far-reaching implications for mental and physical well-being. Research highlights the importance of social connections in fostering healthier, more equitable communities. Urban spaces, when thoughtfully designed, can play a critical role in reducing loneliness by creating environments that promote interaction and inclusivity.

This project explores how Salutogenic Design, an approach focused on creating environments that promote health and well-being, can help address loneliness. Salutogenic design prioritizes elements that reduce stress, foster resilience, and encourage meaningful connections by enhancing the physical and social dimensions of spaces. The goal is to create environments that actively support people’s health and social needs, particularly in reducing isolation.

Project aim

To investigate how urban design, guided by Salutogenic Design principles, can reduce loneliness by fostering connection, inclusivity, and accessibility in public and semi-public spaces.

Hypotheses

Urban spaces designed with Salutogenic principles reduce feelings of loneliness and promote well-being.

Inclusive design elements, such as accessibility and age-friendly features, foster stronger social bonds in communities.

Small, low-cost modifications to public spaces can significantly enhance opportunities for interaction and connection.

Proposed themes

Students can explore one or more of the following themes:

Themes:

  • Strategies for creating “third spaces” (e.g., parks, community centers) that encourage connection through salutogenic principles.
  • The impact of small-scale urban design modifications (e.g., interactive art, playful elements like hopscotch or sports zones) on reducing loneliness.
  • Challenges in designing inclusive spaces that meet the needs of diverse populations (e.g., different ages, abilities, and cultural backgrounds).

Research Questions:

  • How do Salutogenic Design principles enhance social interactions and reduce loneliness?
  • What low-cost, scalable design modifications foster stronger connections in urban neighborhoods?
  • What are the specific barriers to creating inclusive, welcoming public spaces, and how can they be overcome?

Data and resources

  • Case studies on urban design initiatives inspired by salutogenic principles.
  • Interviews with urban planners, community members, and organizations focused on social inclusion.
  • Observational research in existing third spaces (e.g., parks, libraries, markets) to identify successful salutogenic design features.

Relevant for

The project aligns with the following study tracks:

  • Social Work: Examining how salutogenic urban design improves community health and reduces isolation.
  • Family Therapy: Investigating how shared spaces enhance family and community connections.
  • Nordic Social Policy and Global Sustainable Development / MIS: Comparing global approaches to salutogenic urban design in addressing loneliness.

The project framework allows flexibility in defining the specific context or population of interest, enabling students to tailor their focus to their academic and personal interests within the broader theme of urban design and loneliness.

The project can accommodate 1–2 students. Language is Norwegian or English.

Contact person

Parisa Gazerani, PharmD, PhD, Professor

Pilestredet 50, 0167 Oslo, Office number: L239

Office: +47 672 35 397

E-mail parisaga@oslomet.no

Webpage

https://www.oslomet.no/en/about/employee/parisaga

https://orcid.org/0000-0003-0109-3600

Fosterhjem / Senter for foreldre og barn (Bufetat)

franro on 24. januar 2025

Fosterhjemsprosjekt

Problemstilling

Erfaringer med Bufetats tidsavgrensede veiledning/oppfølging av fosterhjem i slekt og nettverk og dette reduserer behovet for hasteflyttinger til beredskapshjem?

Bakgrunn

  • Fra sommeren 2023 har Bufetat region øst tilbudt veiledning/oppfølging til fosterhjem i slekt/nettverk.
  • Tiltaket fungerer i mange tilfeller som et alternativ til plassering i statlige eller private beredskapshjem.
  • Det er behov for mer kunnskap om hvordan dette påvirker barna, samt tiltakets virkninger på individ- og systemnivå.

Beredskapshjem

Temaer til utforskning:

Barn og ungdoms opplevelse av midlertidighet:

  • Hvordan oppleves det å bo midlertidig i beredskapshjem, spesielt når oppholdet blir langvarig?
  • Hvordan kan barn/ungdom ivaretas best mulig i slike situasjoner?
  • Hva er mest nyttig for barn/ungdom når ventetiden drar ut?

Kvalitet i beredskapshjem:

  • Hva kjennetegner god kvalitet i beredskapshjem?
  • Hvilke oppfølgingsaktiviteter og rammer bidrar til kvalitet i det enkelte hjem?
  • Har målgruppedifferensiering betydning for kvaliteten i beredskapshjem?

Vurdering av plasseringsalternativer:

  • Bør alle barn plasseres i beredskapshjem, eller er akutte institusjonsplasseringer et bedre alternativ for enkelte?
  • Hva er kriteriene for vurdering av plasseringsalternativer?
  • Kartlegging av barns/ungdoms erfaringer med ulike tiltak og deres opplevelser.

Senter for foreldre og barn

Tema til utforskning

Hvordan vurderer kommunale barnevernstjenester nytteverdien av utredningsrapportene i deres undersøkelsesarbeid?

Begrepet «foreldrestøtte».  Hvordan skal det forstås? hvordan praktiseres det i utredning? Hvilke muligheter og begrensinger ligger i praktisering av «foreldrestøtte»?

Hvordan brukes innsikten i familiens problematikk/barnets behov videre i arbeidet i den kommunale barneverntjenesten? 

Foreldre

  1. Definisjon: En metode for å samle foreldre til barn/ungdom som det er bekymring rundt. Målet er å mobilisere foreldreressurser for å snu en negativ utvikling.
  2. Bruksområde: Foreldreråd er en forebyggende metode rettet mot større grupper barn/ungdom.
  3. Status i Norge: Relativt nytt, men noen kommuner bruker allerede foreldreråd.
  4. Forskning: En doktorgradsstudent ved Universitetet i Agder skal skrive en avhandling om Foreldreråd.

Ut fra dette kan det formuleres problemstillinger.

Aktuelt for

Prosjektene passer for studenter på barnevern, sosialt arbeid eller familiebehandling.

Flere studenter kan være på de ulike prosjektene.

Kontaktperson

Seniorrådgiver Eirik Borgen – Eirik.borgen@bufetat.no

KI – digitale hjelpemidler i barnevernsfeltet – muligheter og begrensninger? (Frelsesarmeeen)

franro on 22. januar 2025

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester.

Mulige problemstillinger

Hvordan kan vi som en stor aktør innenfor barnevernfeltet og drifter av mange barneverninstitusjoner benytte digitale hjelpemidler som KI? Hva vil være utfordringer med å benytte KI, AI innenfor vårt fagfelt?

Data / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Dokumentinnsyn og innsyn i institusjonens daglige drift og dokumentasjonskrav.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Verdiene våre – hvordan leves verdiene våre eller kommer de til uttrykk i våre institusjonsavdelinger? (Frelsesarmeen)\

franro on 22. januar 2025

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi skal arbeide i tråd med Frelsesarmeens verdier og verdiboka vår. Verdiene våre skal være styrende for vårt kunnskapsgrunnlag, våre rutiner og våre intervensjoner.

Mulige problemstillinger

Hvordan «leves» verdiene på våre barneverninstitusjoner? Hvordan sikrer vi at ansatte lever i tråd med verdiboka og verdiene våre? Hvilke arenaer finnes for å reflektere over våre verdier? Hvordan preges vår organisasjonskultur av våre verdier?

Data / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Skriftlig dokumentasjon som institusjonsplaner, fagsyn mm. 

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Etiske dilemmaer og håndteringen av disse i virksomheten (Frelsesarmeen)

franro on 22. januar 2025

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Ansatte hos oss står daglige i etiske dilemmaer knytte til å utøve omsorgsansvaret og sikre forsvarlighet.

Mulige problemstillinger

Hvilke etiske dilemmaer står ansatte i? Hvordan håndterer den enkelte ansatte dilemmaer som han/hun står i? Hvilke arenaer finnes for å reflektere over etiske dilemmaer? Hvordan kan etisk refleksjon og modeller gå sammen og gjennomføres i større grad i virksomheten?

Data / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Rollen som miljøterapaut (Frelsesarmeen)

franro on 22. januar 2025

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon.

Problemstilling

Hva innebærer rollen som miljøterapeut/miljøarbeider på våre barneverninstitusjoner? Hvordan opplever miljøarbeidere/miljøterapeuter mestring i jobben? Hva er de viktigste kvalitetene en miljøarbeider/miljøterapeut har? Hva er viktig å vektlegge i rekrutteringen av miljøterapeuter på en barneverninstitusjon? Hva kjennetegner en miljøterapeut som står i jobben over tid?  

Data / informanter

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no