Forfatter: franro

Bakgrunn og hensikt

Tverrfaglig helsekartlegging (THK) er et sentralt tiltak for å sikre helhetlig kunnskap om barn som skal få eller får tiltak utenfor hjemmet. THK-teamene består av flere fagprofesjoner og har som mål å bidra til bedre beslutningsgrunnlag, tidlig innsats og tilpassede tiltak for barn med komplekse behov.

Gjennom studien av dette tiltaket har vi tilgang til et omfattende datasett bestående av 750 individuelle tverrfaglige helsekartlegginger gjennomført av THK-team i ulike regioner. Dataene gir en unik mulighet til å undersøke hvordan tverrfaglighet faktisk praktiseres, hvordan systemrammer påvirker kartleggingen, og i hvilken grad kartleggingsprosessen tilpasses barnets behov.

Dette datasettet kan ligge til grunn for masteroppgaver som kombinerer empirisk analyse av praksisfeltet med relevante teorier innen sosialt arbeid, barnevern og velferdspolitikk.

Foreslåtte tema / problemstilling

Studentene kan blant annet utforske:

• Hvordan varierer tverrfaglig tilstedeværelse i THK-team, og hvilken betydning har dette for innhold og omfang av kartleggingen?
• Er det sammenheng mellom mangelfull dokumentasjon i henvisningen og behov for justeringer eller avbrudd i kartleggingen?
• I hvilken grad tilpasses kartleggingen barnets behov, og hvilke faktorer predikerer behov for tilpasning?
• Finnes det regionale forskjeller i praksis, evt. hvilke og hvorfor?
• Hvilke faktorer er forbundet med høyere eller lavere opplevd kvalitet på rapportene?

Problemstillingene kan analyseres kvantitativt, eller inngå i mixed-methods-tilnærminger der man supplerer med kvalitative intervjuer av medlemmer av teamene.

Det foreligger anonyme individdata for 750 kartlagte barn, innhentet via standardisert spørreskjema brukt av THK-teamene. Dataene inkluderer blant annet:

• Tverrfaglig sammensetning og tilstedeværelse
• Dokumentgrunnlag i henvisninger
• Gjennomføring og tilpasninger i kartleggingen
• Hvilke områder av barnets fungering som er kartlagt
• Prioritering og anbefalinger

Data

Studentene vil ikke måtte samle inn egne data, men jobbe med eksisterende anonymiserte data etter avtale. Det legges til rette for veiledning knyttet til forståelse av kontekst og variabler. Det vil også mulig å gjøre supplerende intervjuer med ansatte i feltet, dersom det er aktuelt.

Aktuelt for

Prosjektet er spesielt aktuelt for Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid, Familiebehandling, NorPol.

Rom for 2 – 3 studenter, avhengig av problemstillinger og metodevalg.

Hvem vi er

Vi har er en gruppe bestående av ansatte ved Arbeidsforskningsinstituttet og Institutt for sosialfag, ledet av Anne Grete Tøge. Prosjektet er beskrevet mer detaljert her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/effektevaluering-tverrfaglig-helsekartlegging

Kontakt

Anne Grete Tøge – anneto@oslomet.no

Bakgrunn

Vi er en ideell aktør som har arbeidet med barnevernsarbeid i over 100 år, med over 400 fast ansatte​.

•Våre virkeområder:

•17 institusjonsavdelinger

•Fosterhjemtjeneste ​

•Forebyggende arbeid​

•Korttidsboliger for barnefamilier

•Barnehager NB ny

Prosjekter

1. Humor på barneverninstitusjoner

Mulig problemstilling: Hvordan kommer humor til uttrykk på våre barneverninstitusjoner? Hva er akseptabel humor evt. uakseptabel humor? Hvordan involveres ungdommene i humor på institusjonen? Hva sier humoren om kulturen på avdelingen? Hva ler man av på avdelingene våre?  Hva kan man spøke/le om og hva kan man ikke spøke/le om?

Data/Metode: Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid

2. Trygghet og sikkerhet i våre barneverninstitusjoner

Mulig problemstilling: Hvordan jobber avdelingen med trygghet og sikkerhet for barn og ansatte? Hvordan har opplæringstiltak for ansatte i trygghet og sikkerhet fungert? Hvordan jobber man forebyggende for å sikre at barn og ansatte ikke blir utsatt for vold og trusler?

Data/Metode: Intervjue ansatte

Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid

3. Vold og trusler på våre barneverninstitusjoner

Mulig problemstilling: Hvordan forebygges vold og trusler om vold? Hvordan sikres god nok oppfølging etter vold og trusler om vold? Hvilke faktorer i arbeidsmiljøet er viktigst med tanke på håndtering av vold og trusler?

Data/Metode: Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner.

Spesialt aktuelt for Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid

4. Rollen som miljøterapaut i våre barneverninstitusjoner

Vi har mange ansatte i våre institusjoner og rollen som miljøarbeider/miljøterapeut er en viktig rolle i det miljøterapeutiske arbeidet med barna og ungdommene. Denne rollen krever mye, det er mange arbeidsoppgaver som ligger til rollen og det er store krav til jobbutførelse.

Mulig problemstillinger:
Hva innebærer rollen som miljøterapeut/miljøarbeider på våre barneverninstitusjoner?
Hva er de viktigste oppgavene og hva er innholdet i stillingen?
Hvordan opplever miljøarbeidere/miljøterapeuter mestring i jobben?
Hva er de viktigste kvalitetene en miljøarbeider/miljøterapeut har?
Hvor viktig er formelle kvalifikasjoner for å være en god miljøterapeut og hvor viktig anses personlig egnethet å være?

Data/Metode:
Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt. benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid, Familiebehandling

5. Miljøterapi på våre barneverninstitusjoner

Frelsesarmeen har akkurat vært pilot på basisopplæring i miljøterapi. Hvordan opplever avdelingene effekt av denne og forståelsen av miljøterapi kunne vært interessant å få belyst.

Mulig problemstillinger:
Hvordan utøves miljøterapi på våre barneverninstitusjoner?
Hvordan definerer ansatte godt, miljøterapeutisk arbeid på våre barneverninstitusjoner?
Hvordan vurderer ansatte sin kunnskap om og sine ferdigheter i miljøterapi?
Hvordan sikres opplæring og veiledning av ansatte i miljøterapi?

Data/Metode: Intervju av ansatte ved institusjonene

Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid, Familiebehandling

6. Medvirkning

Vi ønsker å se på hvordan de ansatte har en forståelse av hvordan vi sikrer medvirkning fra barna som bor hos oss

Mulig problemstillinger:
Hvilke etiske dilemmaer står ansatte i knyttet til medvirkning?
Hvordan håndterer den enkelte ansatte dilemmaer som han/hun står i?
Hva er utfordringen med å sikre medvikrning på individuelt nivå og gruppenivå?

Data/Metode: Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner.

Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid

7. Veiledning på våre institusjonsavdelinger

Vi ønsker å se på hvordan de ansatte har en forståelse av hvordan veiledningen fungerer på våre avdelinger.

Mulig problemstillinger:
Hvordan opplever ansatte veiledningstilbudet?
Hvordan opplever ansatte at veiledningen bidrar til faglig utvikling?
Hvordan opplever ansatte at veiledningen er et sted for å reflektere over praksis og utøvelse av rollen som miljøterapeut?
Opplever ansatte å få nødvendig veiledning?
Hvilken kompetanse har veiledere og hva er kjernekvalitetene ved en god veileder?

Data/Metode: Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner.

Forutsetninger

Frelsesarmeens seksjon for oppvekst har ikke kapasitet til å si ja til samtlige prosjekt. Vi vil ha kapasitet til å følge opp max 2-3 av de ovenstående forslag til prosjekter.

Vi forbeholder oss retten til å velge det tema/den problemstilling vi tror mest på og som har mest praktisk nytteverdi for vår virksomhet. Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens seksjon for oppvekst med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Bakgrunn

I prosjektet Gatesosionomen i selvbetjeningssamfunnet er vi interessert i å forstå konsekvensene av en digitalisert offentlig forvaltning hvor innbyggere i økende grad blir stående ansvarlig for å forvalte egen sak. En trend i moderne velferdsstaters organisering av sitt forhold til innbyggere er en økende bruk av selvbetjeningsløsninger. Fordelene som blir trukket frem av selvhjelpsløsninger er effektivisering av ressursbruk samt ansvarliggjøring av innbyggere opp mot egne velferdsbehov. Baksiden ved digitale selvbetjeningsløsninger er at mange innbyggere ikke har den digitale kompetanse eller tilgangen som er nødvendig for å betjene egen sak. En utilsiktet konsekvens er at digitalisering av velferdsstaten fører til at utenforskap forsterkes for mennesker som befinner seg i sårbare situasjoner, og som allerede opplever eksklusjon.

En sentral endring i velferdsorganisering av Norge skjedde med etableringen av NAV i 2006, hvor kommunale sosialtjenester ble samlokalisert med statlige ytelser. Sammenslåingen var motivert av en forestilling om å effektivisere produksjonen av velferdsordninger og en mer rasjonell økonomisk styring, men samtidig et ønske om å få mer til brukeroppfølging.

Samtidig har denne reformen også påvirket muligheten for utøvelse av sosialt arbeid innen NAV. Sosialt arbeid har langt på vei utviklet seg som profesjon med sosialsektoren, og gitt denne tette bindingen er det interessant å se på betingelsene for utøvelse av sosialt arbeid innen sosialsektoren i dag, hvor NAV er en dominerende aktør. NAV sin vektlegging av administrative og organisatoriske styringsverktøy oppleves av mange sosialarbeidere som begrensende nettopp for å utøve sosialt arbeid på NAV. Ny forskning antyder dessuten at kanalstrategien til NAV, som i stor grad dreier seg om å digitalisere tjenester og kommunikasjon med borgere, i enda større grad reduserer sosialarbeideres, og veiledere generelt, mulighetsbetingelser for utøvelse av sosialt arbeid.

Om prosjektet

Gatesosionomen i selvbetjeningssamfunnet er et pågående prosjekt hvor forskerne Christian Sørhaug, Hanna Ihlebæk og Geir Haugarvold driver følgeforskning.

I dette prosjektet er vi interessert i å utforske opplevelser relatert til det å ikke mestre bruken av selvbetjeningsløsningene. Mer konkret ønsker vi å få innsikt i erfaringene til mennesker som benytter seg av Kirkens bymisjons tiltak ‘Gatesosionomen’. Gatesosionomen er et rådgivningsprosjekt etablert av Kirkens bymisjon. Dette er et lavterskeltilbud delvis drevet av studenter og frivillige, og som overordnet har som mål å bistå mennesker i dialogen og møter med det offentlige. Gjennom å følge noen av disse menneskene over tid ved bruk av deltakende observasjon og uformelle intervjuer/feltsamtaler ønsker vi å sette erfaringene deres inn en bredere kontekst, der også betingelsene for sosialt arbeid settes på spill.

Forslag til problemstillinger

Hvilke konsekvenser opplever brukere av velferdstjenester og Nav at digitaliseringen har på deres muligheter for å få hjelp og å hjelpe seg selv?
Hvilke konsekvenser opplever andre omsorgstjenester at disse endringene har på deres evne til å yte sosialhjelp?
Hva skjer med det sosiale i sosialt arbeid når menneskemøtene mellom sosialarbeider og bruker reduseres?

Aktuelt for

Vi ønsker å invitere 1-3 masterstudenter i Sosialt arbeid eller NORPOL (eller andre som ser nytten) til å skrive masteroppgaven knyttet til denne pågående digitale utenforskapen med tilhørende konsekvenser for innbyggere.

Kontakt

Christian Sørhaug – chs@oslomet.no

Presentasjon

Om delprogrammet

Delprogram sysselsetting er et tjenesteutviklingsprogram i områdesatsingene i Oslo. I programmet arbeidet tjenestene på sysselsettings- og kvalifiseringsfeltet – Nav, voksenopplæringen, bydelenes tjenester, frivillig sektor og næringslivet – sammen i ulike prosjekter for å utforske nye og smartere måter å arbeide på for å øke sysselsettingen i noen av de mest levekårsutsatte områdene i Oslo.

Delprogram sysselsetting har som mål å styrke samarbeid og nytenkning på tvers av sektorer for å legge til rette og muliggjøre for bedre arbeidsinkludering i Groruddalen, Oslo indre øst og Oslo sør.  De seks bydelene i områdesatsingene – Stovner, Alna, Grorud, Bjerke, Gamle Oslo, Søndre Nordstrand – har en opphopning av levekårsutfordringer og høye utenforskapstall. I en tid med stadig tøffere prioriteringer på budsjettene er innsatsen for mer og bedre arbeidsinkludering spesielt viktig.

Løsningene som utvikles i delprogram sysselsetting skal bidra til:

• At tjenestene jobber smartere og mer effektivt, på tvers av sektorer og virksomheter
• At tjenestene har virkemidler som bidrar til at de som har en arbeidsevne de ikke får brukt i dag – den såkalte arbeidskraftreserven – mobiliseres.

Disse retter vi innsatsen mot i prosjektene:

• Personer med innvandrerbakgrunn som står utenfor arbeidslivet, og har et misforhold mellom kvalifikasjoner, norskferdigheter og arbeidslivets krav 
• Unge under 30 år som står utenfor arbeid og utdanning 

Gjennom delprogram sysselsetting har det vært utviklet innovative prosjekter på sysselsettings- og kvalifiseringsfeltet i nesten ti år. Vi er nå inne i det siste året av inneværende satsingsperiode. Vi har gjennom arbeidet avdekket flere tematikker det bør arbeides videre med, og problemstillinger som det vil være relevant å få belyst – både som del av et eller flere av prosjektene som pågår frem mot 2028, eller som del av arbeidet med å utvikle arbeidet mot økt sysselsetting i levekårsutsatte områder.

Hva kan vi tilby deg

Vi kan stille med hjelp til å ramme inn prosjektet, hjelp til å rekruttere informanter/få tilgang til relevante dokumenter. Der det er relevant vil vi også koble på prosjektleder for det aktuelle prosjektet. Det er også ønskelig at evt. masterstudenter har en tilknytning til programkontoret, og for eksempel presenterer prosjektet der.

Aktuelle problemstillinger

Nedenfor skisserer vi noen av tematikkene vi tenker ville vært relevante å jobbe videre med gjennom en masteroppgave. Vi skisserer noen mulige spørsmål som kan være relevant å utforske. Tematikkene må avgrenses og bearbeides videre for konkretisering i samråd med aktuelle studenter. Noen av tematikkene er relatert til et konkret prosjekt, mens andre er knyttet til programmet som helhet.

Brukererfaringer, litteraturgjennomgang og kunnskapsoppsummering

Problemstillinger som kan være relevante:

1. Å navigere et heldigitalt tjenestetilbud.
   Hva sier litteraturen samlet om digitale barrierer til tjenestene og til arbeidsmarkedet? I hvilken grad og på hvilke måter treffer disse barrierene ulike brukergrupper? Og hvilke muligheter finnes for å bearbeide disse barrierene?
   Metode: Litteraturgjennomgang
   
2. Barrierer for arbeidsinkludering?
   Hva sier litteraturen om hvem som ikke kommer i arbeid. Er det bestemte grupper og hva kjennetegner dem? Eks. Personer med innvandringsbakgrunn som står utenfor arbeidslivet og opplever et gap mellom kvalifikasjoner, norskferdigheter eller livshendelser og arbeidslivets behov. Eller unge mellom 16 og 30 år som er utenfor arbeid og utdanning. Eller er det helt andre grupper man bør være oppmerksomme på?
   Metode: Litteraturgjennomgang
   
3. Hva har delprogram sysselsetting gitt av kunnskap?
   Gjennomgang av (noen av) de 44 prosjektene som er gjennomført, enten som helhet eller ut fra temagruppe, for eksempel målgrupper (ungdom/innvandrerkvinner), metodikk (kompetanseheving/tverrsektorielt samarbeid), tematikk (ungt utenforskap, fattigdom og økende ulikhet, kvalifisering til arbeid). Hva ble testet ut i prosjektet, hva er resultatene og hva er anbefalt/læringspunkter?
   Metode: Dokumentanalyse/-gjennomgang
   
4. Fleksibilitet som målsetting for tjenestene
   Det snakkes mye om fleksibilitet: En prioritering «ovenfra» og en forventning «underfra». Hvordan sees dette i sammenheng med skreddersøm, individuell tilpasning, og hva mener vi egentlig når vi snakker om fleksibilitet. Se dette spesielt i Nav-sammenheng: Hvordan konkretiseres dette som en del av strategien, hvordan defineres det i dag, hvordan defineres det for morgendagen, hva betyr det i praksis?
   Metode: Dokumentanalyse av strategiske dokumenter
   
5. Sammenligning av samarbeidsmodeller for fag- og yrkesopplæring
   Hvilke suksesskriterier finnes for å bygge robuste samarbeid som fungerer for et større volum av deltakere? Innhente og systematisere oversikt over andre initiativer og prosjekter som omhandler fag- og yrkesopplæring for voksne.
   Metode: Dokumentanalyse/litteraturgjennomgang
   
6. Prosjektet «Samarbeidsmodell Oslo»
   Samle resultater og funn: hva har vært suksesskriterier, hva har vært barrierer for et godt samarbeid mellom Nav og Voksenopplæringen – og for å få til gode fagopplæringsløp for personer som ikke ville kvalifisert til ordinær videregående utdanning? Her kan man bygge på datamateriale som fokusområdet selv er i besittelse av.
   Metode: Dokumentanalyse
   

Tjenester, utviklingsarbeid og virkemidler

1. Fleksible tjenester?
   Hva betyr fleksibilitet/tilgjengelighet i Nav-sammenheng? Hvorfor trenger vi det? Hva er rigid i dag? Hvem trenger fleksibilitet (både når det gjelder ansatte og brukere)? Hva betyr fleksibilitet for dem? Hvordan prioriterer vi det?
   Metode: Intervjuer med ansatte/Intervjuer med brukere
   
2. Erfaringer med samarbeid om fag- og yrkesopplæring
   Kartlegginger med utgangspunkt i prosjektet «samarbeidsmodell Oslo», for eksempel: kartlegge deltakererfaringer med tilpassede videregående opplæringsløp, kartlegge arbeidsgivers erfaringer med samarbeid med Nav og VO om fag- og yrkesopplæring, eller kartlegge barrierer for samarbeid mellom Nav og VO om oppfølging av felles deltakere i fag- og yrkesopplæring.
   Metode: Intervjuer med ansatte/Intervjuer med deltakere
   
3. Inntektssikring under lange kvalifiseringsløp
   Kartlegge hvordan Nav-veiledere arbeider for å sikre brukere inntekt under lange kvalifiseringsløp. Her kan man bearbeide dokumenter og data fra et av prosjektene i delprogrammet som har handlet om dette. Dette er en viktig barriere for mange, særlig voksne, for å gjennomføre formell kvalifisering og få en varig tilknytning til arbeidslivet. Dette handler derfor både om hvordan man kan bruke sosialhjelp mer fleksibelt, skjønnsmessige vurderinger knyttet til dette, og hvordan man kan jobbe for å motvirke utenforskap blant personer som står langt fra arbeid.
   Metode: dokumentanalyse og/eller intervjuer med Nav-veiledere/avdelingsledere
   
4. Et dypdykk i arbeidsgiveres inkluderingsarbeid – hva er behovene?
   Hva trenger arbeidsgivere egentlig av Nav for å inkludere? Treffer Navs virkemidler arbeidsgiveres behov og forventninger? Eller er det andre ting de har behov for, for å jobbe bedre med inkludering av innbyggere som står langt fra arbeid? Kartlegge forventninger, behov, gode historier, osv.
   Metode: Intervjue arbeidsgivere.
   
5. Hvordan få til en tjenesteutvikling basert på kunnskap og praksiserfaring?
   Hvorfor er det så vanskelig å integrere kunnskapsutvikling (forskning) og tjenesteutvikling? Og hvordan brukes praksiserfaringer inn i tjenesteutvikling?
   Metode: intervjuer med deltakere i delprogram sysselsetting og/eller tjenesteutviklerressurser
   
6. Implementeringsarbeid som barriere for innovativ praksis
   Hva er det som gjør det vanskelig å implementere (vellykkede) prosjekter i ordinær drift? Hvordan kan man som system jobbe mer effektivt med å få nye måter å jobbe på ut i praksis? Hva er nøkkelfaktorene man må definere, og hva må være opp til lokal tilpasning? Hvilke erfaringer har man med implementeringsarbeid i delprogram sysselsetting så langt?
   Metode: dokumentanalyse, intervjuer av strategiske aktører i delprogram sysselsetting, intervjuer av Nav-veiledere
   

Aktuelt for

Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid og NorPol.

Antall studenter: Inntil 6, litt avhengig av tema

Kontakt

Maria G. Volckmar-Eeg, maria.volckmar-eeg@nav.no

Om prosjektet

Oslo by står ovenfor en omfattende bydelsreform der 14 skal bli til 5-6-7 bydeler. Reformen selges fra politisk hold som et effektiviseringsgrep, der den uttalte tanken er å samle fagressurser på mer produktive måter. Dette vil kunne medføre enorme omveltninger for byens innbyggere og tjenesteytere i førstelinjetjenestene.

Reformlogikken stemmer imidlertid tilsynelatende dårlig med fagfolks oppfatninger om tid og relasjoner med brukere og det er derfor viktig å undersøke hvordan denne reformprosessen oppfattes av de som skal betjene tjenestene under endrede omstendigheter.

Mulige tema

Hva vet førstelinjefagfolk foreløpig om det som ligger på tapetet for 2028?
Hvordan vil reformen, slik den tegnes nå, påvirke deres arbeidsplasser?
Hvordan ser de for seg at reformen vil påvirke tjenestetilbudet i de respektive tjenestene?
Hvordan vil prosessen arte seg og hvordan vil tjenestene påvirkes inntil reformen settes i gang?

Disse forholdene kan undersøkes som et pilotprosjekt gjennomført gjennom digitale intervjuer med et utvalg fagfolk i førstelinjetjenestene i ulike bydeler. Dette metodeapparatet er utviklet og kan gjennomføres av en eller to masterstudenter med interesse for sosialt arbeid. Kandidatene vil få veiledning på metode og gjennomføring og til å skrive masteroppgaven.

Kontaktperson

Kjetil Wathne – kjetwa@oslomet.no

Om prosjektet

Hvor ligger framtiden til unge ukrainske flyktninger? Vil de vende tilbake til Ukraina, eller bygge livet sitt i Norge? De navigerer mellom to verdener – én knyttet til hjemlandet og én til vertslandet. Samtidig står nasjonale myndigheter overfor utfordringen med å utvikle og gjennomføre politikk for denne gruppen i en situasjon preget av stor usikkerhet.

I samarbeid med IMDi og HK-dir analyserer, utvikler og tester RECO-YOUTH-prosjektet nye løsninger for å forbedre og samordne integreringspolitikk og tjenester for ungdom med flyktningbakgrunn i Norge. For å nå dette målet vil vi undersøke integreringserfaringene til unge ukrainske flyktninger (16–21 år) – en stor og voksende gruppe i Norge; styrke samordningen på tvers av nivåer og sektorer i integreringspolitikken; og skape sosiale møteplasser (living labs).

Prosjektet har et dobbelt komparativt perspektiv. For det første: dybdeanalyser av erfaringer, utfordringer og beste praksis fra ukrainsk flyktningungdom og offentlige og frivillige integreringsaktører – og sammenligner erfaringer og praksis på tvers av fylker og kommuner i Norge. For det andre: en sammenligning mellom Norge og Polen.

Tilgjengelige data og forventninger

Den første pilaren handler om å undersøke hvordan unge ukrainske flyktninger opplever integrering i Norge, hvilke utfordringer de står overfor, og hva som kan regnes som beste praksis (gjennom surveyen og kvalitative intervjuer med unge ukrainske flyktninger 16-21).

Den andre pilaren fokuserer på å styrke koordineringen mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale aktører på integreringsfeltet, gjennom kartlegging av eksisterende utfordringer og samskapingsseminarer der aktørene kan møtes og utvikle løsninger sammen.

Vi skal også lære av polske integreringserfaringer. Polen fremstår som en innovativ modell, ettersom landet har tatt imot over én million ukrainske flyktninger på kort tid. Det er planlagt å gjennomføre kvantitative intervjuer med unge ukrainske flyktninger i Polen og case-studier i polske kommuner.

Den fjerde pilaren innebærer etablering av to Living Labs – én på kommunalt nivå og én på fylkeskommunalt nivå – der ungdom, integreringsaktører og lokalsamfunn kan møtes og sammen utvikle tiltak som styrker integreringen av flyktningungdom i Norge. Vi ser på unge flyktninger som aktive medskapere og «likeverdige aktører», og forventer at Living Labs vil bidra til å styrke deres handlingsrom og medvirkning.

Forslag til tema / problemstillinger

RECO-YOUTH ønsker å utforske:

1. Hvordan økt midlertidighet og usikkerhet påvirker unge flyktningers erfaringer og strategier for utdanningsmessig, arbeidsmessig og sosial integrering.
2. Hvilke utfordringer og muligheter som finnes for å sikre bedre samordning på flere nivåer og på tvers av sektorer i utviklingen og implementeringen av politikk for unge flyktninger.
3. Hvordan samskapende metoder kan brukes for å styrke helhetlige integreringstjenester for unge flyktninger.

Mulige temaer:

1. «Overgangen til voksenlivet under høy usikkerhet. Ukrainske ungdommers perspektiver på integrering i Norge»
2. «Unge ukrainske flyktninger i Norge: sosial tilpasning, institusjonelle møter og framtidsaspirasjoner»
3. «Å falle mellom de lovmessige og institusjonelle sprekkene? Integreringspolitikk for flyktningungdom i Norge»
4. «Koordinering og deltakelse fra ikke-statlige aktører i tjenester til ukrainske flyktningungdommer i Polen»
5. «Unge ukrainske flyktninger i Norge og Polen: å navigere mellom usikkerheter i ulike landskap»
6. «Living Lab som integreringslaboratorium, inkluderende miljø og forskningsarena»
7. «Samskapende metoder for å styrke integreringspolitikken i Norge: begrensninger, muligheter og lærdommer»

Aktuelt for

Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid, Familiebehandling, NorPol

Kontakt

Prosjektleder: Oleksandra Deineko (oleksandra.deineko@oslomet.no) – forsker 2 ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet; avdeling: Internasjonale studier og migrasjon

Om prosjektet

Welfare Experiences er et ambisiøst og innovativt prosjekt som sammenligner erfaringene med å motta økonomisk stønad og trygd i fem forskjellige land: Estland, Ungarn, Norge, Spania og Storbritannia.

Målet med prosjektet er å bidra til å gjøre velferdssystemene bedre både for de som mottar ytelser, og for samfunnet som helhet, og redusere opplevelser av stigma og skam knyttet til å motta stønad.

Vi bruker ulike vitenskapelige metoder, og prosjektet er gjennomgående basert på samarbeid og samskaping med personer som selv mottar velferdsytelser. 

Det europeiske samarbeidet inkluderer åtte ulike forskningsmiljøer og sju organisasjoner som jobber med personer med erfaring med å motta ytelser. I Norge er Velferdsalliansen partner.

Forslag til problemstilling og data

1. Diskursanalyse av velferdsdebatter i norske medier.

Prosjektet ønsker særlig en analyse av norsk offentlig debatt om mennesker som mottar velferdsytelser. Siktemålet kan være å etablere hvordan ulike aktører i debatten framstiller mottakere av stønader som sosial kategori, årsakene til stønadsmottak og stønadsmottak som sosialt problem, og analysere dette ut ifra teori om makt, klasse, politisk ideologi eller stigma og skam.

Masterarbeidet bør avgrenses mht. tidsperiode, målgruppe og tidligere forskning. Aktuelle debatter som kan brukes til å snevre inn problemstillingen kan handle om utenforskap (knyttet til trygd og stønad), unge uføre, såkalte NEETs (unge som hverken er i jobb eller utdanning), debatten om sykelønna eller personer på helserelaterte ytelser generelt.

Følgende artikkel kan tjene som inspirasjon for masterprosjektet.

Lundberg, K. G., & Syltevik, L. J. (2024). Welfare stigma in a social democratic welfare regime during a decade of national public debate: production, contestation and continuities. European Societies, 26(5), 1572-1595.

Aktuelle data kan være oppslag i trykte medier (Retriever-databasen). Analysen kan basere seg på diskursanalytiske metode og/eller kvantitativ eller KI-assistert tekstanalyse.

2. Diskursanalyse av hovedideer i den nyere utviklingen av velferdspolitikken.

Prosjektet kan ta for seg politiske dokumenter som omhandler (foreslåtte) politikkendringer og problembeskrivelser knyttet til rettigheter til sentrale ytelser som AAP, sykepenger, uføretrygd og/eller sosialhjelp.  Fokusområder kan være: Hva er problemet som presenteres, og hvordan følger den foreslåtte løsningen av dette? Hvilken og hvem sin kunnskap er verdsatt? Hvordan forestiller man seg mottakeren av stønad/trygd, og hvordan varierer dette mellom ulike velferdskategorier? Hvordan begrunnes endringer og reformforslag ut ifra andre aspekter og utviklingstrekk i det norske samfunnet?

Data kan omfatte analyse av relevante norske offentlig utredninger (NOU-er), stortingsmeldinger, høringsdokumenter, Odelstingsproposisjoner, vedtatte lover og forskrifter, samt relevante innstillinger.

Aktuelt for

Spesielt aktuelt for Sosialt arbeid og NorPol.

Prosjektet kan ta i mot inntil to masterstudenter.

Mer om prosjektet

Les om hele prosjektgruppen på prosjektets felles nettside (welfare-experiences.org).

Prosjektdeltakere: Kjetil van der Wel, Elian Jentoft, Erika Gubrium, Håvard Aaslund.

Kontakt

Professor Kjetil van der Wel kjetva@oslomet.no