Stikkord: ungdom, håp, inkludering, Oslo øst, media, etnografisk feltarbeid

Om prosjektet

I YouHope skal vi forske på hvordan ungdom i storbyene Oslo, Malmø og København praktiserer håp i hverdagen.

• Hvordan fremstilles unge fra disse områdene i de nordiske mediene? 
• Hvordan oppfatter ungdom selv at de praktiserer håp i hverdagen? 
• Hvordan kan vi involvere ungdom i å utvikle et vokabular om håp? 

Vi ser spesielt på områder der det bor mange unge med minoritetsbakgrunn.

YouHope utfordrer myter og stereotypier om integreringsspørsmål som angår unge i ved å se på arenaene og praksisene der de kollektivt engasjerer seg i håpefulle praksiser.

Vi har gjennomført en medieundersøkelse om hvordan ungdom i de nordiske landene blir omtalt eller fremstilt som håpløse eller håpefulle og vil fra høsten 2026 samarbeide med unge medforskere om etnografiske nettverksstudier av hvordan ungdom finner og praktiserer håp i hypermangfoldige nabolag i de nordiske byene Oslo, Malmö og København.

Måler er å utvikle et nyansert vokabular om håp fra ungdommens perspektiv.

Forslag til tema og problemstillinger

Masteroppgaven kan knyttes til prosjektet på ulike måter.

Hvordan ungdom i Oslo fremstilles i media. Hvordan fremstilles unge på vestkanten og/eller på østkanten i norske medier? Hvordan påvirker mediebildet unges følelse av håp/håpløshet (kan være unge i barnevern eller generelt)?

Undersøke datamaterialet fra Blå Kors’ chattetjeneste. Unges opplevelse av psykisk helse. Hvordan snakker unge om håp eller lignende temaer i chat-tjenester for psykisk helse? ​

Det er også mulig å undersøke ulike uttrykksformer for håp. Hvordan utrykker unge håp/håpløshet på sosiale medier? Hvordan utrykkes håp/håpløshet gjennom unges kunst?

Er du interessert i hva unge gjør i hverdagen i sitt nærmiljø eller på skolen, knyttet til håp, fremtidsdrømmer og visjoner kan du gjerne gjøre etnografisk feltarbeid og deltagende observasjon i Oslos bydeler – både øst og vest.

Tilgjengelige dataressurser og nettverk

• Vår egen medieanalyse av hvordan ungdom fra Oslo øst utrykker håp eller håpløshet i nordiske medier, men her oppfordrer vi til en supplerende medieanalyse.
• Chat-data fra Blå Kors’ chat tjeneste: Blå Kors chat-senter: Chatt 100% anonymt med en trygg voksen
• Høsten 2026 setter vi i gang med etnografisk feltarbeid sammen med ungdom med tilknytning til Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og/eller bydel Alna. Her er det mulighet for samarbeid, men det forventes at det også gjøres egen datainnsamling.

Aktuelt for

Prosjektet kan være aktuelt for studenter innen sosialt arbeid, barnevern, NorPol. – Inntil 5 studenter.

Kontakt

Ved søknad legges ved en kort beskrivelse av hvem dere er.

Kontaktperson: Hilde Rønnaut Kitterød – hilde.r.kitterod@oslomet.no

Hvem vi er

Aina Landsverk Hagen, Forsker 1 ved Arbeidsforskningsinstituttet og prosjektleder for YouHope. Fagbakgrunn: Sosialantropologi, organisasjonsforskning, aksjonsforskning

Daniele Evelin Alves, Forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og prosjektmedarbeider i YouHope. Fagbakgrunn: Psykologi

Sara Berge Lorenzen, Forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og prosjektmedarbeider i YouHope. Fagbakgrunn: Sosialantropologi

Hilde Rønnaug Kitterød, stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet og prosjektmedarbeider i YouHope. Fagbakgrunn: Religion 

Mer informasjon om prosjektet

YouHope: Practicing hope – OsloMet

Kva er det som gir oss håp? – OsloMet

Practicing Hope: Challenging myths and changing narratives of youth in super-diverse urban communities (YouHope) | NordForsk

Bakgrunn og hensikt med prosjektet

Sosionomer på sykehus har en sentral rolle i den psykososiale utredningen av nyredonor. Det er en viktig del av den totale evalueringen av en persons egnethet for levende organdonasjon.  Sosionomen har et utpekt ansvar for å kartlegge og vurdere donors helhetlige livssituasjon med fokus på beskyttende faktorer og sårbarhets/risiko faktorer. Dette danner grunnlag for videre vurdering og iverksetting av hensiktsmessige tiltak for best mulig ivaretakelse av donor.  

Det ble i desember 2024 publisert en kunnskapsbasert retningslinje ved Oslo universitetssykehus eHåndbok – Sosionomens psykososiale kartlegging og vurdering av levende nyredonor som har til hensikt å sikre en nasjonal standard og kvalitet i sosionomers psykososiale kartlegging og vurdering av levende nyredonor i Norge.  

Dette masterprosjektet ønsker å utforske hvordan den aktuelle retningslinjen er implementert på de ulike sykehusene i Norge, og om sykehussosionomer rundt omkring i landet opplever at den har ført til endringer i egen utredningspraksis og faglig oppfølging av nyredonor. Det er også ønskelig å studere om implementering av retningslinjen har ført til endringer når det gjelder kvalitet og innhold i sosionomers journaldokumentasjon.

Forslag til tema / problemstilling

Aktuelt tema:

 Helserelatert sosialt arbeid/ sosialt arbeid på somatisk sykehus/ Psykososial kartlegging -og vurdering av nyredonor.

Forslag til problemstilling:

Hvilken betydning har den nye retningslinjen for sykehussosionomers utredning og oppfølging av levende nyredonor i Norge.  

Hvordan opplever sykehussosionomer anvendelsen av den nye retningslinjen når det gjelder faglig innhold i utredningssamtalen og tilhørende journaldokumentasjon?

Data

Det foreligger en del forskning og kunnskap om temaet internasjonalt som blant annet danner bakgrunn for retningslinjens innhold- eHåndbok – Sosionomens psykososiale kartlegging og vurdering av levende nyredonor.

En kvalitativ intervjustudie med sykehussosionomer i Norge vurderes som relevant med henblikk på å innhente informasjon om retningslinjens betydning for egen utredningspraksis og oppfølging av nyredonor. Som ledd i dette er det ønskelig å innhente beskrivelser av styrker, utfordringer og eventuelle forslag til forbedringer relatert til retningslinjen.

Dokumentanalyse fremstår også som nyttig for dette prosjektet når det gjelder å studere innhold i sosionomens journaldokumentasjon og dokumentere eventuelle endringer etter implementering av retningslinjen.

Aktuelle deltakere vil kunne samarbeide med retningslinjens prosjektledere, «nasjonal ressursgruppe for sosionomer som utreder nyredonor i Norge», samt Nyreseksjonen ved Rikshospitalet.

Aktuelt for

Dette prosjektet er særlig relevant for studieretningen Sosialt arbeid. 1-2 masterstudenter antas være aktuelle for prosjektet.

Hvem er vi?

Det er ansatt rundt 200 sosionomer ved Oslo universitetssykehus. De jobber både i somatikken og innen psykisk helse og avhengighet, og yter tjenester til ulike sengeposter, poliklinikker og dagenheter.

Sosionomene i somatikk gir tilbud om psykososiale tjenester som kartlegging, råd, veiledning og støttesamtaler når sykdom og skade rammer pasienter og pårørende. For sosionomene i psykisk helse og avhengighet varierer yrkesrollen mellom behandlingsansvar i tverrfaglige team, miljøterapeutisk arbeid, gruppe- og familiebehandling og individuell behandling.

Undervisning og opplæring til pasienter, pårørende og helsepersonell er en integrert og aktiv del av sosionomenes tjenestetilbud. Yrkesgruppens overordnede mål er å bidra til et helhetlig tverrfaglig behandlingstilbud ved sykehuset, slik at pasienter og deres pårørende bedre kan mestre sin livssituasjon. Sosionomene møter pasienter og pårørende med en høy faglig standard og profesjonalitet.

Mange sosionomer har videreutdanning eller mastergrad i familiebehandling, sosialt arbeid, jus, psykisk helse og rus. Noen sosionomer bidrar også i forsknings- og utviklingsarbeid, og det er svært ønskelig å samarbeide tett med utdanningsinstitusjoner og deres mastergradsstudenter om aktuelle prosjekt.

Kontaktperson

Hanne Synnøve Skedsmo Nilsen – hskedsmo@ous-hf.no

Seksjonsleder for sosionomer, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus/ Leder for fagråd for sosionomer i Oslo Universitetssykehus.

Om prosjektet

OCRight (Oslo Centre for the Child’s Right to Protection) inviterer masterstudenter til å ta del i forskningen som pågår ved OCRight. Senterets primærfokus er på hvordan barns rett til vern og rett til rehabilitering realiseres, eller ikke realiseres, i praksis, og hvilke langsiktige konsekvenser sviktende omsorg kan få for barnets utvikling og overgang til voksenlivet.

Senteret tar utgangspunkt i at sviktende omsorg og skade bør forstås som menneskerettslige krenkelser i barndommen, og at dette reiser institusjonelle spørsmål: Hvordan blir barnevernets ansvar når barnets rettigheter brytes, hvilken karakter skal et kunnskapsgrunnlag ha når man skal sikre barns rettigheter, hvordan utøves det profesjonelle skjønn og hva er god organisatoriske utforming innrettet for å sikre barns rettigheter, hvordan forebygger man omsorgssvikt på samfunnsnivå, hvordan griper man inn til rett tid, og hvordan sikres barns rehabilitering fram mot voksenlivet? OCRight er flerfaglig og jobber med alle typer data (Dokumentdata, sureydata, registerdata, intervjudata, observasjonsdata).

Foreslåtte tema / problemstillinger

Nedenfor er forslag som kan gjennomføres som dokumentstudier, kvalitative studier, survey/vignett, registerstudier eller kombinasjoner avhengig av studenters preferanser:

Rettighetsforståelse og begrunnelse i praksis

o   Problemstilling: Hvordan begrunner barnevernet tiltak som skal ivareta barns rett til vern, og hvordan synliggjøres barnets beste og barnets stemme i begrunnelsen?

o   Problemstilling (dersom survey/vignett): Økt rettighetskompetanse henger sammen med mer eksplisitt og konsistent begrunnelse (spesielt om skade, risiko og barnets perspektiv).

Rehabilitering og oppfølging etter skade

o   Problemstilling: Hvordan forstås og operasjonaliseres “rehabilitering” (f.eks stabilisering, sosial reintegrering) etter at sviktende omsorg er avdekket, og hvilke organisatoriske barrierer gjør dette vanskelig?

o   Problemstilling: Der oppfølging organiseres som tverrsektorielle forløp (barnevern–helse–skole), er det større sannsynlighet for sammenhengende tiltak enn der oppfølging fragmenteres.

Skjønnsutøvelse under usikkerhet

o   Problemstilling: Hvilke typer usikkerhet (bevis, tidsnød, foreldrekonflikt, ressurser) former terskler for intervensjon eller ikke-intervensjon, og hvordan håndteres normative spenninger mellom barnets vern og hensynet til familieliv?

o   Hypotese (vignett): Systematisk bruk av strukturerte refleksjonsverktøy reduserer variasjon i beslutninger mellom profesjonsutøvere.

Barnets deltakelse som kunnskapskilde (ikke kun prosedyre)

o   Problemstilling: Når blir barns deltakelse reell informasjonsinnhenting som endrer vurderinger og tiltak, og når blir den mer symbolsk?

o   Problemstilling: Deltakelse som er kontinuerlig og relasjonelt forankret (små, gjentatte kontaktpunkter) gir høyere opplevd legitimitet enn enkeltstående samtaler.

Digitalisering og “etisk innebygd” teknologi i barnevern

o   Problemstilling: Hvilke etiske og profesjonelle kriterier bør stilles til digitale verktøy (kommunikasjonsløsninger, beslutningsstøtte, opplæringssimuleringer) i barnevern, og hva kan være utilsiktede effekter?

o   Problemstilling: Verktøy som støtter begrunnelse og transparens styrker kvaliteten i skjønnsutøvelse, mens verktøy som “skårer” risiko uten forklaring øker konfliktnivå og rettssikkerhetsbekymringer.

Forventninger til data – hva finnes, og hva kan være tilgjengelig

Masterprosjekter under OCRight kan typisk baseres på én eller flere av disse datatilgangene (valg avhenger av etikk, tid, og prosjektets art). De fleste er hentet inn av studentene selv, men de kvalitetssikres og utvikles sammen med fagfolk ved senteret. OCRight har tilgang til registerdata og en del surveydata vedrørende NAVs oppfølging av barnefamilier som opplever fattigdom:

o  Studentinnsamlet kvalitativt materiale: intervjuer/fokusgrupper med profesjonsutøvere (barnevern, familievern, samarbeidende tjenester), eventuelt unge voksne med erfaring (der det er etisk og praktisk forsvarlig).

o  Dokument- og policyanalyse: lov- og forskriftsmateriale, forarbeider, veiledere, kommunale rutiner, tilsynsrapporter, offentlige utredninger, samt relevante dommer/avgjørelser i anonymisert/tilgjengelig form.

o  Survey og vignettstudier: korte spørreundersøkelser til studenter/profesjonsutøvere, eller beslutningsvignetter for å undersøke skjønnsvariasjon og begrunnelsespraksis.

o  Offentlig statistikk: aggregerte tall fra offentlige kilder kan brukes til deskriptive analyser og kontekstualisering. Vi har også adgang til registerdata, og hvor studenter k

Aktuelt for

Sosialt arbeid: profesjonsetikk, begrunnelse, skjønn, tillit/legitimitet, samarbeid og institusjonell ansvarlighet.

Barnevern/Barnevernsarbeid: rettighetsrealisering i kjerneoppgaver (bekymringsmelding, undersøkelse, forebygging, tiltak), deltakelse, ettervern/rehabilitering, og kvalitetsutvikling.

Familiebehandling: samspill mellom hjelpetiltak, endringsarbeid i familien, og rettslige/etiske rammer når skade- og risikovurderinger står sentralt.

NORPOL: institusjonell utforming, styringssignaler, kompetanse- og kapasitetskrav, og hvordan rettighetsforpliktelser oversettes til politikk og organisering. 

Hvem er vi

·      Cecilie Neumann, professor, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/nece/

·      Erik Børve Rasmussen, professor, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/fossan/

·      Gunn Astrid Baugerud, professor, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/gunnba/

·      Kjetil van der Wel, professor, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjetva/

·      Asgeir Falch-Eriksen, faggruppeleder, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/asgeirer/

·    Therese Saltkjel, førsteamanuensis, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/thersa/

Kontaktperson

Søknad sendes til Asgeir Falch-Eriksen – asgeirer@oslomet.no

Om prosjektet

OsloMet har inngått et samarbeid med bydel Grunerløkka ved barneverntjenesten og NAV. Samarbeidet skal fremme tjenesteprosessen og bidra til å styrke tjenestene til bydelens innbyggere.  Tjenestene ønsker å styrke samarbeidet seg imellom.

Vår forskningsgruppe søker opp til fire masterstudenter innen henholdsvis barnevern, sosialt arbeid og familiebehandling som kan undersøke en av to forskningsspørsmål. Studentene vil inngå i en uformell forskningsgruppe og motta veiledning fra erfarne veiledere. De vil kunne bidra med relevant forskning på viktige kunnskapsfelt som kommer bydelens innbyggere til gode og som vil utgjøre viktig kompetanse for fremtidige arbeidsgivere.

Problemstillinger

Følgende problemstillinger er forankret i samskapningssamarbeid med prosjektgruppen der tjenestene deltar. Problemstillingene gjenspeiler praksisfeltets kunnskapsbehov. Prosjektet besørger tilgang til tjenesteprosesser og fagfolk. Metodologisk tilnærming kan diskuteres, men vil bestå av observasjoner, dokumentanalyse, samtaler med fagfolk og ‘debrief’ etter fag- og samarbeidsmøter. Tanken er at arbeidsmetodene ikke skal forstyrre tjenesteleveransen mer enn nødvendig og samtid avstedkomme kunnskap som er viktig for tjenestene.

Delprosjekt 1. Hvordan arbeider familiekoordinator i bydelen?

Delprosjekt 2. Hvordan samarbeider NAV og barneverntjenesten om ‘barnets beste’?

Kontaktperson

Kjetil Wathne, Institutt for sosialfag, kjetwa@oslomet.no

Introduksjon

Oppsøkende sosialt arbeid er en metode som møter mennesker der de er – fysisk, sosialt og psykisk. Masterstudenter invitertes til å utforske hvordan oppsøkende sosialt arbeid kan utvikles og forstås som en del av velferdstjenestene.

Oppsøkende sosialt arbeid har i Norge vært i utvikling i over 50 år, og fagfeltet har tradisjonelt sett til utlandet for å innhente nyttig kunnskap. I lys av medieoppslag særlig de siste årene med rus, ungdomskriminalitet og utenforskap, er politikere og andre beslutningstakere nødt til å finne egnede løsninger og tiltak som motsvar til kommende utfordringer.

Eksempelvis har Finland lovfestet en tjeneste som minner om Norges svar på oppfølgingstjenesten (OT) med fokus på oppsøkende arbeid som metode. Vil dette kunne være en del av løsningen mot nåværende og kommende samfunnsfloker?

Hvem er vi

Bydel Frogner, Helse, barn og unge, Ungdomstjenesten, Oppsøkende team

Mulige tema / problemstillinger

• På hvilke måter fungerer oppsøkende sosialarbeidere som brobyggere mellom innbyggere og tjenester?
• Hva er kjernen i oppsøkende sosialt arbeid, og hvor går grensene for hva det skal være?
• Hvordan kan oppsøkende sosialt arbeid bidra til å redusere sosial ulikhet i helse?
• Hvordan påvirker «øst i vest»-problematikk tilnærmingen til oppsøkende arbeid?
• Hvordan erfarer unge oppsøkende arbeid?
• Hvordan kan oppsøkende sosialt arbeid bidra til å redusere stigma og øke tillit til offentlige tjenester?
• Hvilke etiske dilemmaer oppstår i feltarbeid, og hvordan håndteres de?
• Hvordan kan oppsøkende arbeid styrke tillit, tilhørighet og mestring i utsatte nærmiljøer?

Metode

• Intervjuer med fagpersoner og brukere
• Observasjon og deltakende observasjon
• Dokumentanalyse av strategier og modeller (f.eks. Oslomodellen, Oslostandarder..)

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid, Familiebehandling, Nordic Social Policy and Global Sustainable Development

Antall studenter

1–3 (avhengig av tema og metodevalg)

Kontakt

Numan Özdemir

Teamleder Oppsøkende team, Ungdomstjenesten

tel. 94001659 / 48606208

Numan.ozdemir@bfr.oslo.kommune.no