Vi er en prosjektgruppe bestående av forskere ved Institutt for sosialt arbeid, barnevern og sosialpolitikk som gjennom en årrekke har samarbeidet tett med Bydel Sagene rundt bydelens satsning mot skolefrafall. Sagene har blant landets høyeste frafallsrate. Gruppen består av Kjetil Wathne og Sidsel Natland fra OsloMet, samt Cecilie Trosberg Stærnes fra Headspace Sagene

Om prosjektet

Headspace Sagene https://frivillig.no/headspace-sagene er et nystartet opplegg som skal sikre ungdoms deltakelse i en bydel med store sosioøkonomiske ulikheter og en kulturell heterogen befolkning. Headspace er et lavterskeltilbud og mestringsarena for unge i alderen 12-25 hvor gutter benytter tiltakene, men er underrepresentert i samtaletilbudet.

Headspace skal i gang med et guttepanel som skal undersøke hvilke behov gutter i bydelen har og hvordan man kan tilrettelegge for deres deltakelse i samtaletilbudet Headspace utvikler.

Hvem bør søke

En masterstudent vil kunne følge dette guttepanelet og arbeidet med å forbedre tilbudet til gutter i bydelen. Det vil være behov for en student med kompetanse innen kultursensitivitet, familiedynamikker og ungdomsarbeid, men det legges til grunn at studenter fra både sosialt arbeid, barnevern og familiebehandling vil kunne være gode kandidater.

Datainnsamling

Studenten vil kunne utføre deltakende observasjoner og intervjuer med deltakere og ansatte i Bydel Sagene. Det vil bli tilrettelagt for deltakelse i ulike aktiviteter rundt panelets virksomhet. Studenten vil få veiledning og oppfølging og kunne inngå i prosjektgruppen.

Det er ønskelig med oppstart av feltstudier fra oktober -25.

Kontaktpersoner

Kjetil Wathne kjetwa@oslomet.no

Sidsel Natland sidsna@oslomet.no

Vi er interessert i prosjekter som ønsker å bruke digitale arkiver og registre, nettsider, apper, stamtavler, sosiale medier, tekstmeldinger eller andre digitale redskaper i konstruksjon og opprettholdelse av familier og familietilhørighet. Disse kildene kan utgjøre hele materialet, eller kombineres med intervjuer, observasjoner eller andre datakilder. 

Prosjektene kan studere forholdet mellom familie, slektskap og medborgerskap på måter som studenten selv er interessert i, eller bruke tema som vi foreslår.

Mulige tema

Familiepraksiser hvor menneskers egne studier av slektskap inngår: Slektsgranskning, stamtavler og lengsel etter tilhørighet (røtter)​ og identitetsforankring​, herunder søk etter eget biologiske opphav.

Den økte interesse bruk av DNA ​i identifisering av biologiske foreldre​, for å oppfylle arverettigheter og sosiale rettigheter (eks. statsborgerskap)​ eller for å svare på helsespørsmål om genetisk nedarvede sykdommer​

Biologi, surrogati, kunstig befruktning, fostring eller adopsjon: Retten til å få barn?​ Her kan også rett til å være anonym vs. rett til å vite​ diskuteres. Eller man kan problematisere evige spørsmål som hvem som er barnets rettmessige far eller mor?​

Opprinnelsens og slektskapets betydning for selvforståelse og mulighet for å delta på viktige livsarenaer​, samfunnsmessige og sosiale.

Praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier​, familierelasjoner og familieidentiteter, eller skape nye

Former for digital kompetanse, som kan bidra til nye former for sosial ulikhet, forsterke eksiterende ulikheter, eller det kan føre mennesker tettere sammen, styrke eksisterende eller lage nye relasjoner og forbindelser

Hvordan ideer om hva familie er, bør være eller hva som er gode og legitime familiepraksiser, blir skapt, formidlet eller opprettholdt i det digitale.

Digitale praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier, både innenfor og på tvers av generasjoner og sosiale grupper, eller på tvers av landegrenser.

Nye familiekonfigurasjoner i vår tid: Hvem blir familie? Hvem er familie? Hvordan blir familien til?​

Vi ønsker altså prosjektideer som bruker ovennevnte kilder, og kaster lys over digitale praksiser som kan gi ny kunnskap om ulike forbindelser mellom familie, slektskap og medborgerskap. Spørsmålene vi foreslår åpner for en rekke teoretiske perspektiver. Vi ønsker at studenten skal ha en forestilling om hen ønsker å studere digitale praksiser som handlinger, eller om det er de strukturelle forutsetninger, teknologi eller lovverk som har betydning for disse praksisene man ønsker mer kunnskap om. Kanskje er det historiske endringer over tid som fanger interessen, eller ulikheter mellom sosiale grupper? De endelige valg rundt de teoretiske rammene rundt studien kan og bør diskuteres med veileder.

Dette er noen ideer for hvor en kan starte og forslag en kan gå videre med, eller bruke til inspirasjon for andre prosjektideer. Vi er åpne for å diskutere ideer og bidrar gjerne med å gjøre ideene dine forskbare.

Passer for

Hvis vi får en gruppe på 2 -4 studenter som er interessert, vil vi lage en felles prosjektgruppe som kan ha stort utbytte av hverandre og felles veiledninger

Prosjektene passer godt til master i Familiebehandling, men er også aktuelle for masterene i Sosialt Arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid og Nordic Social Policy and Global Sustainable Development

Kontaktperson

For mer informasjon kan du ta kontakt med Randi Wærdahl  randi.wardahl@oslomet.no

Introduksjon

Prosjektet undersøker fattigdom og sosial eksklusjon i Norge, med særlig fokus på kritiske overganger i livsløpet, f.eks. skole-arbeid og arbeid-pensjon. Det belyser hvordan tilgangen til sosiale ytelser og tjenester påvirker slike overganger, og når velferdsstaten eventuelt svikter. Studien inngår i et større europeisk forskningsprosjekt, EUROSHIP. Gjennom kvalitative livsløpsintervjuer med unge, midaldrende og gamle (32 personer i alt) belyser studien hvordan utdanning, arbeid, familie, frivillige organisasjoner og sosialpolitiske tiltak former enkeltpersoners liv, men også hvordan enkeltpersoner og grupper klarer å bryte ut av sosiale begrensninger og utfordrende situasjoner.

Mulige tema og problemstillinger

Det går an å se på forholdene for enkeltgrupper, unge, midaldrende, gamle, etniske minoriteter og personer med funksjonshemming, og det går an å sammenlikne på tvers. Det anbefales å se på et underutvalg, da materialet er omfattende. Man kan anlegge teoretiske perspektiver som f.eks. resiliens, sosiale nettverk eller livsløpsteori. Videre kan man forsøke å identifisere hvordan velferdstjenester fremstår i fortellingene til de intervjuede.

Tilgjengelige data

Materialet inneholder 28 transkriberte og anonymiserte intervjuer (på norsk). Det er videre laget omfattende sammendrag (på engelsk) av samtlige 32 intervjuer. Intervjuene ble gjennomført 2021-2022. De unge som ble intervjuet er født 1990-1995, de midaldrende, 1975-1980, og de gamle, 1945-1950.

Aktuelt for

Særlig aktuelt for studieretning Sosialt arbeid, Nordic Social Policy and Global Sustainable Development

Antall studenter: 5

Vi er

Rune Halvorsen (OsloMet), Mi Ah Schøyen (NOVA), Ariana Fernandes Guilherme (OsloMet), Ivan Harsløf (OsloMet)

Kontaktperson

Ta kontakt med Ivan Harsløf hvis du er interessert eller om du har noen spørsmål til prosjektet: ivaha@oslomet.no

For deg som enten vil gjøre en litteraturgjennomgang som masteroppgave eller lære hvordan man oppsummerer litteratur som er relevant for masteroppgaven.

Innledning

Prosjektet Litteraturoversikt for Masteroppgaven (LfM) er for masterstudenter som vil jobbe med å oppsummere litteraturen som er relevant for masteroppgaven. Prosjektet forutsetter at du velger et 10-vekttalls valgemne som går over hele høstsemesteret (SN4500/SIW4500, Research Training: Programplaner og emneplaner – Student – minside).

Før høsten vil prosjektbeskrivelsen din for masteroppgave være godkjent og det er masteroppgaven din du skal jobbe med i prosjektet. Noen av dere vil skrive en masteroppgave som er en ren litteraturstudie, og da er kurset relevant for hele masteroppgaven. Andre vil oppsummere tidligere forskning som er relevant for oppgavens problemstilling i et innledningskapittel. I begge tilfeller vil oppsummeringen av forskningen være særlig relevant for analysedelen av masteroppgaven.

Hvordan jobber vi?

I prosjektet Litteraturoversikt for Masteroppgaven inngår du i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdere og oppsummere forskningen. Vi veksler mellom forelesning, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Prosjektet hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Dermed har du også lagt et godt grunnlag for ditt analysekapittel.

Prosjektet gir deg kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon. Søket etter litteratur fremstilles via et PRISMA-inspirert flyt-diagram der du lærer å fremstille den inkluderte litteraturen på en eksplisitt og transparent måte. Dette hjelper deg også til å fokusere problemstillingen din, identifisere den mest relevante litteraturen og teoretiske perspektiver, og til å utarbeide en eventuell intervju-guide. De som skriver en ren litteraturstudie vil få et godt grunnlag for å lage evidenstabeller. Arbeidskravet blir å utarbeide et PRISMA-inspirert flytdiagram, mens eksamen blir å skrive et utkast til innledning av masteroppgaven (maksimum 15 sider). Alle studenter får skriftlig tilbakemelding på innledningskapittelet (eksamen).

Hvis du ønsker å skrive en ren litteraturstudie som masteroppgave, men er usikker på hvilket tema du skal skrive om, så stiller jeg gjerne som veileder på en oppgave som oppsummerer forskning som anvender politikkperspektiver på konkrete (empiriske) tilfeller. Dette gjelder perspektivene “What’s the problem represented to be?”(Bacchi & Goodwin, 2016) , “Wicked problems” (Rittel & Webber, 1973), «The Advocacy Coalition framework» (Sabatier, 2007), «The Multiple Streams Approach» (Kingdon, 1984), «The policy cycle» (Jann & Kai, 2007), «Incrementalism/The science of muddling through”(Lindblom, 1979), eller “Punctuated Equilibrium” (Baumgartner et al., 2018). Jeg vil også vurdere å veilede studenter som har gode argumenter for å oppsummere forskning på andre perspektiver. Send meg i så fall en epost via simoinn@oslomet.no.

Data og metode

Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet.

Hvorfor skrive en litteraturoversikt

Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, internasjonale organisasjoner som WHO, eller frivillige organisasjoner i Norge. Dere lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. Dere vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.

Aktuelt for alle studieretninger

Kontaktperson

Simon Innvær – simoinn@oslomet.no

Om prosjektet

Avtar for å trene samtaleferdigheter med barn

En grunnleggende utfordring med å hjelpe barn utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep er snakke med barnet for å få informasjon om hva barnet har opplevd for å kunne bistå barnet med tilpasset hjelp og tiltak. Store feltstudier både nasjonalt og internasjonalt gjennom snart 40 år viser videre at de innlærte ferdighetene faller svært raskt etter endt opplæring hos en rekke yrkesgrupper som snakker med barn, f.eks barnevernansatte, politi og lærere (Lamb et al., 2018).

Dette prosjektet har utviklet et interaktivt treningsverktøy (barne-avatar) for å trene profesjonelle samtaler med barn. Verktøyet er basert på kunnskap innen utviklingspsykologi og kunstig intelligens (KI) og gir profesjonelle (barnevernansatte, politi, lærere, fylkesnemndsledere, barneleger, tannleger, helsesøstre) muligheten til å øve på samtaleferdigheter i samsvar med internasjonal beste praksis og få individuell tilbakemelding på egen prestasjon. Avataren responderer som et ekte barn, og øvingsmiljøet kan være tekstbasert med chatbot, 2D foran pc eller 3D med VR-briller. Treningsverktøyet er forskningsbasert og blir kontinuerlig evaluert og forbedret.  resultater.

I dette tverrfaglige forskningsprosjektet gjennomføres for tiden forskning hvor barnevernansatte og politiansatte, samt barneleger, tannleger og helsesøstre tester læringsverktøyet, mer spesifikt chatbot avataren.

Forslag til problemstilling

Hvordan påvirker deltakelse i et avatar-basert treningsprogram profesjonelles samtaleferdigheter, både i form av økte ferdigheter og bedre forståelse?

Hva er effekten over tid av deltakelse i et avatar-basert treningsprogram på forbedringen av profesjonelle samtaleferdigheter?

På hvilken måte kan «gjenoppfriskningsøkter» med avatar-basert trening påvirke muligheten for å opprettholde og forbedre økte ferdigheter innen samtalekommunikasjon blant profesjonelle?

Datainnsamling / metode

Det foreligger data fra studier som for tiden gjennomføres med barnevernansatte som gjennomfører trening av samtaleferdigheter med avataren. En stor gruppe n= 55-60 barnevernansatte gjennomfører også treningen gjennom 1 år slik at man kan kartlegge effekter over tid.

I tillegg skal politiansatte (n= 100- 120) i Canada gjennomføre trening med chatbot avatar gjennom 2024.

Metoden vil i hovedsak være kvantitativ. Studenten(e) vil kunne analysere og se på de dataene som prosjektet har samlet/ for tiden samler inn.  Det vil være behov for å bruke enkle statistiske analyser for å analysere dataene.

Aktuelt for

Fortrinnsvis barnevern og sosialt arbeid.

Prosjektet er åpent for inntil 2 studenter

Om oss

Link til prosjektet: Neste Generasjon Avatar for Informasjon Innhentende intervjuer (ARGI) – OsloMet

Kontaktperson

Søknad og spørsmål sendes til Gunn Astrid Baugerud: gunnba@oslomet.no

Generelt om prosjektene

Frelsesarmeen ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport, eventuelt veileder, med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern, med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Frelsesarmeens barne- og familievern har ikke kapasitet til å si ja til samtlige prosjekt.

Vi forbeholder oss retten til å velge det tema/den problemstilling vi tror mest på og som har mest praktisk nytteverdi for vår virksomhet. Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

For spørsmål: kontakt Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 1: Utøvelsen av omsorgsansvaret i Frelsesarmeens barnevernsinstitusjoner

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hvordan utøves omsorgsansvaret? Hvordan sikrer man at ansatte utøver omsorgsansvaret mest mulig likt? Hvilken forståelse har ansatte av grensesnittet for omsorgsansvaret?

Datainnsamling / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 2: Trygghet og sikkerhet i våre barnevernsinstitusjoner

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene.

Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon.

Forslag til problemstilling

Hvordan jobber avdelingen med trygghet og sikkerhet for barn og ansatte? Hvordan har opplæringstiltak for ansatte i trygghet og sikkerhet fungert? Hvordan jobber man forebyggende for å sikre at barn og ansatte ikke blir utsatt for vold og trusler

Datainnsamling / informanter

Analyse av de skriftlige kartleggingsverktøyene og bruken av disse.

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 3: Rollen som miljøterapaut

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hva innebærer rollen som miljøterapeut/miljøarbeider på våre barneverninstitusjoner? Hvordan opplever miljøarbeidere/miljøterapeuter mestring i jobben? Hva er de viktigste kvalitetene en miljøarbeider/miljøterapeut har? Hva er viktig å vektlegge i rekrutteringen av miljøterapeuter på en barneverninstitusjon?

Datainnsamling / informanter

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 4: Vold og trusler i våre barneverninstitusjoner

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon.

Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hvordan forebygges vold og trusler om vold? Hvordan sikres god nok oppfølging etter vold og trusler om vold? Hvilke faktorer i arbeidsmiljøet er viktigst med tanke på håndtering av vold og trusler?   

Datainnsamling / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 5: Miljøterapi på våre institusjoner

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hvordan utøves miljøterapi på våre barneverninstitusjoner? Hvordan definerer ansatte godt, miljøterapeutisk arbeid på våre barneverninstitusjoner? Hvordan vurderer ansatte sin kunnskap om og sine ferdigheter i miljøterapi? Hvordan sikres opplæring og veiledning av ansatte i miljøterapi?

Datainnsamling / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Etiske dilemmaer og håndteringen av disse i virksomheten

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hvilke etiske dilemmaer står ansatte i? Hvordan håndterer den enkelte ansatte dilemmaer som han/hun står i? Hvilke arenaer finnes for å reflektere over etiske dilemmaer? Hvordan kan etisk refleksjon og modeller gå sammen og gjennomføres i større grad i virksomheten?

Datainnsamling / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Om prosjektet

Lagspillerprosjektet er i konseptfasen, hvor det skal kartlegges mer før det foreslås tiltak. I kartleggingen er det utfordrende å finne forskning innenfor hørselsfeltet, og samarbeidende instanser etterlyser også forskning. Eksisterende forskning omhandler gjerne arbeidsliv og skole, samt spesialisthelsetjenestens tilbud/praktisk. Det er et stort behov for forskning på familiehelsen til familiene, hvordan leve med sansetap i familien og hvordan påvirkes familien. Nedsatt hørselstap er et sosialt handikap sammenlignet med andre funksjonsnedsettelser, og det er pr tid for lite kunnskap om de sosiale konsekvensene av hørselstap i storsamfunnet. Gjennom kommunikasjon og relasjoner utvikler barn og unge seg til sunne, unge voksne som kan bidra til storsamfunnet.

Søndre Nordstrand er en av bydelen med høyest andel befolkning med nedsatt funksjonsevne. Det er over en 1 million nordmenn med hørselsutfordringer (hlf.no), og gitt de høye tallene er det sannsynlig at hørsel er en av de store utfordringene i bydelen. Iflg studier gjengitt i «Tegnspråk for livet», Nou 2023:20 (s.74), viser at barn med ikke-nordisk bakgrunn (dvs. to ikke-nordiske foreldre) er overrepresentert blant barn med nedsatt hørsel og døvhet. Særlig viser studien at barn med pakistansk bakgrunn er overrepresentert (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-20/id2984187/).

Forslag til problemstillinger

Minoriteter/flerspråklige – samspill i familien hvor en eller flere har nedsatt hørsel eller syn. Minoriteter/flerspråklige – barn med nedsatt hørsel og deres utvikling, minoriteter/flerspråklige – skam, tabu og sorg i forbindelse med barn med nedsatt funksjonsevne (hørsel eller syn).

Data / Metode

Det foreligger lite kvantitative data per nå. Instanser på hørselsfeltet har en viss oversikt, men informasjonen fremstår fragmentert og lite samlet. Felles for instansene er bekymring for gruppen med innvandrerbakgrunn (1.og2.generasjon), og familiens forståelse av barnets behov og videre oppfølging. Spesialbarnehage oppgir at mange av barna kommer sent til dem, og da med sterkt forsinket språkutvikling. Barnevernstjenesten kommer sent inn i familiene, og problemstillingen er sammensatt og kompleks.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Familibehandling, International Social Welfare and Health Policy

Åpent for flere studenter

Mer om prosjektet

Lagspillerprosjektet – økt kunnskap i tjenestene om hørsel og andre funksjonsnedsettelser i tjenestene. Prosjektet er forankret i avd oppvekst og har fått midler gjennom Oslo Sør-satsningen. Prosjektleder er selv døv/hørselshemmet, tegnspråklig, ansatt i barneverntjenesten og har jobbet med flere bv-saker hvor hørselstap er en del av problematikken. Prosjektleder kan bistå med kontaktliste over instanser og informasjon som har fremkommet hittil i kartleggingen.

Kontaktperson

Hilde Abigael Bergersen – hilde.bergersen@bsn.oslo.kommune.no