Self-Care Programs and Policies: Exploring Roles of Social Advisors and Professionals in Health Promotion (OsloMet – HV)

Project background

Self-care is increasingly recognized as a critical component of health and well-being, offering individuals the ability to manage their health autonomously while reducing the burden on healthcare systems. The WHO Consolidated Guidelines on Self-Care Interventions highlight its potential to promote equity and accessibility, particularly for vulnerable populations​

This project seeks to investigate how self-care programs and policies are implemented nationally and internationally, with a focus on the roles of social advisors and community-based professionals, such as pharmacists, health advisors, or social workers. These professionals bridge healthcare systems and communities, making self-care more accessible and sustainable. The project also emphasizes the social, cultural, and policy dimensions of self-care, aligning with the humanities and social sciences perspectives.

Project aim

To explore and analyze the role of social advisors and related professionals in promoting self-care, with a focus on their impact on health outcomes, equity, and accessibility in diverse contexts.

Hypotheses

  • Social advisors and community professionals significantly enhance the adoption of self-care practices, especially in underserved communities.
  • The integration of self-care into existing social work and advisory frameworks improves individual health outcomes and reduces healthcare disparities.
  • Cultural, social, and systemic barriers influence the effectiveness of self-care programs, requiring tailored approaches in different regions.

Proposed Themes and Research Questions

Students can focus on one or more of the following:

Themes:

  • Comparative analysis of self-care policies across different countries or regions.
  • The role of social advisors in facilitating self-care among marginalized groups.
  • Policy development and implementation challenges for self-care in healthcare and community settings.

Research Questions:

  • How do social advisors and other professionals support self-care adoption in different cultural contexts?
  • What are the barriers and enablers of self-care practices in vulnerable populations?
  • How do self-care policies align with broader social welfare and health equity goals?

Data and resources

  • The WHO Consolidated Guidelines on Self-Care Interventions and related international reports​
  • Case studies and policy documents from countries with established self-care frameworks
  • Potential collaboration with local or international organizations for interviews, fieldwork, or secondary data analysis

Relevant for

The project is highly relevant for the following study tracks:

  • Social Work: Investigating the role of social workers in promoting self-care.
  • Child Welfare and Family Treatment: Addressing how self-care impacts family health dynamics.
  • Nordic Social Policy and Global Sustainable Development / MIS: Analyzing policy frameworks and their cultural adaptability.

We understand the importance of aligning the project with students’ interests and expertise. While we propose social advisors and community pharmacists as potential focal groups, the target group can be negotiated based on the students’ thematic preferences within the framework of self-care programs and policies.

The project can accommodate 1–2 students. Language can be Norwegian or English.

Contact person

Parisa Gazerani, PharmD, PhD, Professor

Pilestredet 50, 0167 Oslo, Office number: L239

Office: +47 672 35 397

E-mail parisaga@oslomet.no

Webpage

https://www.oslomet.no/en/about/employee/parisaga

https://orcid.org/0000-0003-0109-3600

Tackling Loneliness Through Salutogenic and Inclusive Urban Design (OsloMet – HV)

Background

Loneliness is a growing public health concern, with far-reaching implications for mental and physical well-being. Research highlights the importance of social connections in fostering healthier, more equitable communities. Urban spaces, when thoughtfully designed, can play a critical role in reducing loneliness by creating environments that promote interaction and inclusivity.

This project explores how Salutogenic Design, an approach focused on creating environments that promote health and well-being, can help address loneliness. Salutogenic design prioritizes elements that reduce stress, foster resilience, and encourage meaningful connections by enhancing the physical and social dimensions of spaces. The goal is to create environments that actively support people’s health and social needs, particularly in reducing isolation.

Project aim

To investigate how urban design, guided by Salutogenic Design principles, can reduce loneliness by fostering connection, inclusivity, and accessibility in public and semi-public spaces.

Hypotheses

Urban spaces designed with Salutogenic principles reduce feelings of loneliness and promote well-being.

Inclusive design elements, such as accessibility and age-friendly features, foster stronger social bonds in communities.

Small, low-cost modifications to public spaces can significantly enhance opportunities for interaction and connection.

Proposed themes

Students can explore one or more of the following themes:

Themes:

  • Strategies for creating “third spaces” (e.g., parks, community centers) that encourage connection through salutogenic principles.
  • The impact of small-scale urban design modifications (e.g., interactive art, playful elements like hopscotch or sports zones) on reducing loneliness.
  • Challenges in designing inclusive spaces that meet the needs of diverse populations (e.g., different ages, abilities, and cultural backgrounds).

Research Questions:

  • How do Salutogenic Design principles enhance social interactions and reduce loneliness?
  • What low-cost, scalable design modifications foster stronger connections in urban neighborhoods?
  • What are the specific barriers to creating inclusive, welcoming public spaces, and how can they be overcome?

Data and resources

  • Case studies on urban design initiatives inspired by salutogenic principles.
  • Interviews with urban planners, community members, and organizations focused on social inclusion.
  • Observational research in existing third spaces (e.g., parks, libraries, markets) to identify successful salutogenic design features.

Relevant for

The project aligns with the following study tracks:

  • Social Work: Examining how salutogenic urban design improves community health and reduces isolation.
  • Family Therapy: Investigating how shared spaces enhance family and community connections.
  • Nordic Social Policy and Global Sustainable Development / MIS: Comparing global approaches to salutogenic urban design in addressing loneliness.

The project framework allows flexibility in defining the specific context or population of interest, enabling students to tailor their focus to their academic and personal interests within the broader theme of urban design and loneliness.

The project can accommodate 1–2 students. Language is Norwegian or English.

Contact person

Parisa Gazerani, PharmD, PhD, Professor

Pilestredet 50, 0167 Oslo, Office number: L239

Office: +47 672 35 397

E-mail parisaga@oslomet.no

Webpage

https://www.oslomet.no/en/about/employee/parisaga

https://orcid.org/0000-0003-0109-3600

Fosterhjem / Senter for foreldre og barn (Bufetat)

Fosterhjemsprosjekt

Problemstilling

Erfaringer med Bufetats tidsavgrensede veiledning/oppfølging av fosterhjem i slekt og nettverk og dette reduserer behovet for hasteflyttinger til beredskapshjem?

Bakgrunn

  • Fra sommeren 2023 har Bufetat region øst tilbudt veiledning/oppfølging til fosterhjem i slekt/nettverk.
  • Tiltaket fungerer i mange tilfeller som et alternativ til plassering i statlige eller private beredskapshjem.
  • Det er behov for mer kunnskap om hvordan dette påvirker barna, samt tiltakets virkninger på individ- og systemnivå.

Beredskapshjem

Temaer til utforskning:

Barn og ungdoms opplevelse av midlertidighet:

  • Hvordan oppleves det å bo midlertidig i beredskapshjem, spesielt når oppholdet blir langvarig?
  • Hvordan kan barn/ungdom ivaretas best mulig i slike situasjoner?
  • Hva er mest nyttig for barn/ungdom når ventetiden drar ut?

Kvalitet i beredskapshjem:

  • Hva kjennetegner god kvalitet i beredskapshjem?
  • Hvilke oppfølgingsaktiviteter og rammer bidrar til kvalitet i det enkelte hjem?
  • Har målgruppedifferensiering betydning for kvaliteten i beredskapshjem?

Vurdering av plasseringsalternativer:

  • Bør alle barn plasseres i beredskapshjem, eller er akutte institusjonsplasseringer et bedre alternativ for enkelte?
  • Hva er kriteriene for vurdering av plasseringsalternativer?
  • Kartlegging av barns/ungdoms erfaringer med ulike tiltak og deres opplevelser.

Senter for foreldre og barn

Tema til utforskning

Hvordan vurderer kommunale barnevernstjenester nytteverdien av utredningsrapportene i deres undersøkelsesarbeid?

Begrepet «foreldrestøtte».  Hvordan skal det forstås? hvordan praktiseres det i utredning? Hvilke muligheter og begrensinger ligger i praktisering av «foreldrestøtte»?

Hvordan brukes innsikten i familiens problematikk/barnets behov videre i arbeidet i den kommunale barneverntjenesten? 

Foreldre

  1. Definisjon: En metode for å samle foreldre til barn/ungdom som det er bekymring rundt. Målet er å mobilisere foreldreressurser for å snu en negativ utvikling.
  2. Bruksområde: Foreldreråd er en forebyggende metode rettet mot større grupper barn/ungdom.
  3. Status i Norge: Relativt nytt, men noen kommuner bruker allerede foreldreråd.
  4. Forskning: En doktorgradsstudent ved Universitetet i Agder skal skrive en avhandling om Foreldreråd.

Ut fra dette kan det formuleres problemstillinger.

Aktuelt for

Prosjektene passer for studenter på barnevern, sosialt arbeid eller familiebehandling.

Flere studenter kan være på de ulike prosjektene.

Kontaktperson

Seniorrådgiver Eirik Borgen – Eirik.borgen@bufetat.no

KI – digitale hjelpemidler i barnevernsfeltet – muligheter og begrensninger? (Frelsesarmeeen)

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester.

Mulige problemstillinger

Hvordan kan vi som en stor aktør innenfor barnevernfeltet og drifter av mange barneverninstitusjoner benytte digitale hjelpemidler som KI? Hva vil være utfordringer med å benytte KI, AI innenfor vårt fagfelt?

Data / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Dokumentinnsyn og innsyn i institusjonens daglige drift og dokumentasjonskrav.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Verdiene våre – hvordan leves verdiene våre eller kommer de til uttrykk i våre institusjonsavdelinger? (Frelsesarmeen)\

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi skal arbeide i tråd med Frelsesarmeens verdier og verdiboka vår. Verdiene våre skal være styrende for vårt kunnskapsgrunnlag, våre rutiner og våre intervensjoner.

Mulige problemstillinger

Hvordan «leves» verdiene på våre barneverninstitusjoner? Hvordan sikrer vi at ansatte lever i tråd med verdiboka og verdiene våre? Hvilke arenaer finnes for å reflektere over våre verdier? Hvordan preges vår organisasjonskultur av våre verdier?

Data / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Skriftlig dokumentasjon som institusjonsplaner, fagsyn mm. 

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Etiske dilemmaer og håndteringen av disse i virksomheten (Frelsesarmeen)

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Ansatte hos oss står daglige i etiske dilemmaer knytte til å utøve omsorgsansvaret og sikre forsvarlighet.

Mulige problemstillinger

Hvilke etiske dilemmaer står ansatte i? Hvordan håndterer den enkelte ansatte dilemmaer som han/hun står i? Hvilke arenaer finnes for å reflektere over etiske dilemmaer? Hvordan kan etisk refleksjon og modeller gå sammen og gjennomføres i større grad i virksomheten?

Data / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Rollen som miljøterapaut (Frelsesarmeen)

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon.

Problemstilling

Hva innebærer rollen som miljøterapeut/miljøarbeider på våre barneverninstitusjoner? Hvordan opplever miljøarbeidere/miljøterapeuter mestring i jobben? Hva er de viktigste kvalitetene en miljøarbeider/miljøterapeut har? Hva er viktig å vektlegge i rekrutteringen av miljøterapeuter på en barneverninstitusjon? Hva kjennetegner en miljøterapeut som står i jobben over tid?  

Data / informanter

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Våre institusjonsbygg – hva kjennetegner en god barneverninstitusjon?  (Frelsesarmeen)

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Frelsesarmeens barne- og familievern har lagt vekt på å ha bygg som ikke skiller seg vesentlig ut i et nabolag. Videre har det vært en viktig verdi at husene/byggene/avdelingene har invitert til en hjemmekoselig atmosfære med tanke på at det er barnas hjem over en lengre periode i deres liv.

Mulige problemstillinger

Hva kjennetegner en institusjonsavdeling som det er godt å bo på? Hvilke særlige karakteristika har en barnevernavdeling for målgruppen barn og ungdom som trenger et omsorgstilbud? Hvordan klarer avdelingene våre å ivareta barn med ulike behov under samme tak? Hva kjennetegner avdelinger som ikke er så godt egnet som barneverninstitusjon for målgruppen?

Data / informanter

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Feltarbeid/besøk på et utvalg av avdelingene våre. 

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern, barnevernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Ledelse på barneverninstitusjoner – kompleksiteten i ledelse som drifter av en barneverninstitusjon (Frelsesarmeen)

Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 17 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Å drifte en barneverninstitusjon innebærer å lede i det komplekse. Det er mange lover og forskrifter ledere skal forholde seg til som drifter av en institusjonsavdeling. Leder har et stort ansvar for forsvarlige bygg, kompetente ansatte samt omsorg og forsvarligheten for barna og ungdom som er plassert.

Problemstilling

Hva kreves av en leder på en institusjonsavdeling innenfor barnevern? Hvilke lederegenskaper bør en leder for en institusjonsavdeling besitte? Hvilke særlige utfordringer til ledelse kreves av en leder for en barneverninstitusjon i 2025?

Data / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern og barnvernsarbeid

Maks 2 studenter

Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.

 http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – sissel.saether@frelsesarmeen.no

JUSST: The Use of Data-Driven Technologies in Welfare Services

About the project

In this project we investigate the use of data-driven technologies in welfare services. We compare people who receive unemployment benefits with offenders under electronic monitoring in Norway and the Netherlands and focus on the way data-driven technologies are used and what sociotechnical imaginaries drive the introduction and implementation of data-driven technologies in welfare services.

We complement this with mobile ethnography where welfare recipients themselves collect and analyze data about their experiences with data-driven technologies (and surveillance) and to understand what a good use of data-driven technologies would mean for them. The project is a postdoctoral project.

You can read more about the project here: Can we strive for justice within surveillance systems? Introducing the JUSST Project – Nordic Research Council for Criminology

We would like to collaborate with master students interested in writing about this theme

Methods

Methods can be both qualitative and quantitative. My own project adheres to the principles of collaborative action research and is qualitative in nature, but I have sufficient knowledge of quantitative methods to supervise students who prefer this.

Possible research questions

Welfare conditionality: a comparison between Norway and the Netherlands

  1. How do Norway and the Netherlands implement welfare conditionality, and what are the key similarities and differences in their approaches?
  2. What are the social and economic impacts of welfare conditionality on vulnerable populations in Norway and the Netherlands?
  3. How do cultural attitudes towards welfare and work influence the design and acceptance of welfare conditionality in these two countries?
  4. To what extent does welfare conditionality affect long-term social mobility in Norway and the Netherlands?
  5. How do political ideologies shape the framing and execution of welfare conditionality in Norway and the Netherlands?

Risk predictions and social sorting in Norwegian welfare services

  1. How do predictive algorithms influence decision-making processes in Norwegian welfare services?
  2. What are the ethical implications of risk predictions for social sorting in the Norwegian welfare system?
  3. To what extent do risk prediction tools contribute to biases or inequalities in welfare service delivery in Norway?
  4. How are beneficiaries’ perceptions of fairness impacted by the use of risk predictions in Norwegian welfare services?
  5. What safeguards can be implemented to ensure transparency and accountability in the use of risk prediction tools within Norwegian welfare services?

Electronic monitoring of offenders in Norway

  1. What are the psychological and social effects of electronic monitoring on offenders and their families in Norway?
  2. What are the legal and ethical challenges associated with the implementation of electronic monitoring in Norway?

Relevant for

Social Work and Nordic Social Policy, Global Sustainable Development and MIS.

Number of students: 3

Contact person

Marijke Roosen, maroo2167@oslomet.no