Yrkessjåførlærerutdanningen
Det er rekrutteringsmangel i transportbransjen. Lav status, lave lønninger og til dels hardt arbeid gjør yrket uinteressant for mange. Bedriftene i gods- og persontransportnæringen har fokus på rekruttering. I tillegg kommer behovet for etterspurt kompetanse til morgendagens utfordringer. Samfunnet trenger således både flere kompetente lærere og flere kompetente yrkesutøvere i fremtiden.
Av: Kai A. Fegri
Samfunnet opplever stort behov for rekruttering til transportbransjen. NTP 2018-2029 beskriver transport som bærebjelken i det norske velferdssamfunnet og avhengigheten vil vokse spesielt på vei. Den politiske plattformen for dagens firepartiregjering, Granavold-plattformen, proklamerer at regjeringen vil «skape et mer fleksibelt utdanningsløp for trafikklærere direkte rettet mot yrkessjåførfaget, og på den måten bedre både kapasitet og kvalitet i sjåførutdanningen». Behovene er gjennom dette definert, satt på dagsorden og premissene lagt for ønsket utvikling.
OsloMet har etablert Kompetansesenter for yrkesfag (KSY). Studenter, bedrifter og arbeidsliv skal få nødvendig kompetanseutvikling innen yrkesfag. Ett av yrkesfagene kan være transportfagene, med spesiell vekt på yrkessjåføren. Yrkessjåføren har hittil ikke vært tilgodesett med spesielt mye oppmerksomhet, bortsett fra om vinteren hvor det hvert år skjer alvorlige trafikkulykker med vogntog. Utfordringen kan løses ved å øke kompetansen hos yrkessjåføren ut over dagens yrkessjåførutdanning og praksis. Til dette behøves lærerkrefter, hvor det pr i dag er mangel på lærere. Og uten lærerne er det vanskelig å fremme kompetanseutvikling og bedre rekrutteringen.
Fremtiden yrkessjåførlærer kan tilbys en tilsvarende utdanning som dagens yrkesfaglærere. Dette vil si en utdanning som tilfredsstiller kravet til praksis, teori og relevant kompetanseutvikling. Den fremtidige læreren kan tas opp med bakgrunn i realkompetanse, hvilket betyr at det er tilstrekkelig med en godkjent bakgrunn og et fagbrev for å tas opp som student. Undervisningen kan være nettbasert, praksis kan skje i den bedriften læreren skal være fremtidig medarbeider og egeninnsatsen kan skje i hjemmet, i praksisbedriften eller i (nett)grupper. Fordelingen kan være ca 20% nettundervisning, ca 30% egeninnsats og ca 50% praksis. Det hele er snakk om tilrettelegging og kompetanse hos de kursansvarlige.
På denne måten kan rekrutteringen bedres ved at studiet blir tilgjengelig for de som har evne og vilje til å gjennomføre studiet. Mange vil få redusert lønn i studietiden, studietilværelsen vil koste tid og anstrengelser, men gevinsten er formidabel for de som er tilstrekkelig interessert. Graden Bachelor kan oppnås etter tre års studie.
Tilrettelegging fører sannsynligvis til bedre rekruttering av mer kompetente lærere og det er en forutsetning for rekruttering av kompetanse til transportbransjen.
Modellene for dagens yrkesfaglige studier kan studeres under https://www.oslomet.no/studier/studieoversikt?q=yrkesfagl%C3%A6rer&education_type=&field=&campus=&scope=&faculty=&institute=
Dagens mediebilde:
https://www.nrk.no/troms/her-gar-det-nesten-galt-_-og-na-raser-debatten-om-_dodstrailerne_-1.14768284
- Utdanningsperspektivet er utelatt…….
