Trafikklærerens syv dyder og syv dødssynder
Trafikklæreren er en forholdsvis velutdannet ressurs i samfunnet. Kanskje noe nedvurdert, men det kan vi gjøre noe med. De fleste i samfunnet er i kontakt med en trafikklærer i begynnelsen av sitt liv. Og det er mange som skal velge en yrkesvei som betinger et møte med trafikklæreren. Og sist men ikke minst: Dette gjelder både etnisk norske og innvandrere, så trafikklæreren er deltager i både dannelse og integrering i samfunnet.
Av Kai A. Fegri
Jeg tenker at vi skal starte med trafikklærerens moral og tankegang gjennom utdannelse og forbedring. I begrepet forbedring ligger at vi kan lære av våre feil og utvikle oss både som fagperson og menneske. Alternativet er i mange tilfelle begjær i betydningen at vi kun tenker på oss selv og våre egne goder. Det må vi unngå.
Så kan vi fortsette med trafikklærerens evne og vilje til måtehold. Dette gjelder mange forhold, både økonomiske, menneskelige og praktiske. Vi bør ha en stor grad av selvkontroll og selvinnsikt slik at vi kan vise avholdenhet og sindighet i vårt daglige virke. Tjenestene kan prises riktig ved at vi leverer det vi tar betalt for, møter eleven på en hyggelig og profesjonell måte og ikke overdriver bruk av virkemidler. Individuell tilpasning er så absolutt et stikkord her. Alternativet er fråtseri, hvor vi mangler innsikt i vår egen eller andres begrening og i mange tilfelle går over streken i forhold til elevens behov.
En lærer bør også være barmhjertig i den forstand at han er generøs og villig til å gi av sin kompetanse uten baktanker. I motsatt fall blir vi griske slik at vi utnytter styrkeforholdet til å oppnå egen vinning.
En dedikert trafikklærer vil ofte kjenntegnes ved sin innsatsvilje. Det vil at han er nidkjær og forsiktig innen ens handlinger og arbeid. Det vil ofte være som et resultat av en besluttsom arbeidsetikk. Ved å ha kontroll på sine egne arbeidsaktiviteter og moral kan man vokte seg for latskap.
En god lærer er tålmodig og utholdende. Konflikter løses sindig og fredfullt. Vi har evnen til å tilgi, det anbefales at vi benytter oss av den så ofte som mulig. Vrede i form av kjeftebruk og psykisk eller fysisk vold må vi holde oss for gode for.
Mennesker med velvilje og godhet tilbyr trygghet og vennskap med sympati uten fordommer av noe slag. Det gir trygghet og et godt læringsmiljø. Det motsatte er misunnelse og behovet for å bli beundret av et annet menneske. Misunnelse fører sjelden til utvikling for begge parter.
Det er av stor vikitghet at vi er ydmyke ovenfor andre kompetanse og muligheter. Ved å være litt beskjedne bereder vi grunnen for å både gi og ta i mot respekt. Vi skal gi anerkjennelse der det skal gis fremfor å være hovmodige og utrettelig glorifisere oss selv.
