Koronapandemi, smitteverntiltak og hverdagsliv hos mennesker med utviklingshemming
Som alle andre, har mennesker med utviklingshemming hatt ulike erfaringer under koronapandemien. Britt-Evy Westergård (bewest@oslomet.no) forskergruppen aldring, helse og velferd, har sammen med andre forskere fra OsloMet Storbyuniversitetet, intervjuet 33 personer med utviklingshemming om deres erfaringer med koronapandemien på oppdrag fra Helsetilsynet. Spørsmålet som man ønsket svar på, var hvordan epidemi og smitteverntiltak påvirket hverdagslivet deres.
Rapporten beskriver resultater og vurderinger fra undersøkelsen:
- Flertallet av de som deltok, bor i en eller annen form for bofellesskap. Disse har i mange tilfeller erfart strengere smitteverntiltak knyttet til egen bolig enn andre. Det er eksempler på at noen ikke fikk gå på jobb på grunn av frykt for smitte og at de skulle ta den med tilbake til bofellesskapet.
- Noen erfarte stengte arbeidsplasser og dagsenter samt mangel på tilbud om organiserte fritidsaktiviteter. I lange perioder opplevde de seg som svært isolerte og ufrie.
- Savnet av sosial kontakt og et vanlig hverdagsliv medførte sterke følelsesmessige reaksjoner. Det er det mest alvorlige funnet i undersøkelsen. Tjenestene har ansvar for å følge ekstra godt med på om den enkelte tjenestemottaker viser tegn til psykisk belastning. Ved behov skal de iverksette tiltak.
- Personer med utviklingshemming er en sårbar gruppe hvor tap av kontakt med arbeidskollegaer, venner og tjenester kan ramme helse og livskvalitet hardere enn for andre i befolkningen. Resultatene tyder på at det er tilfelle for mange.
- Mange av informantene viste et sterkt engasjement i samfunnsspørsmål og politikk. De hadde anbefalinger om hva myndighetene bør gjøre, dersom det kommer nye pandemier. De ønsker blant annet at det blir lagt bedre til rette for sosiale aktiviteter tilpasset personer med funksjonsnedsettelser.
- Så mange som 1/3 av informantene mener de ikke kan nok om viruset og pandemien. Flere opplevde at informasjonen i media er vanskelig å forstå og etterlyser mer tilrettelagt informasjon.
Undersøkelsen understøtter det samlede bildet Helsetilsynet har fått gjennom brukerundersøkelser gjort tidligere i koronapandemien. Resultatene gir grunn til bekymring for hvordan situasjonen er for noen av de mest sårbare brukerne. Tjenestene har plikt til å ha oversikt over brukere med omfattende og sammensatte tjenester. De har også plikt til å gjøre fortløpende og individuelle vurderinger av om tjenestene er forsvarlige og i samsvar med behov hos brukerne. Ved endringer i tjenestene skal brukere og pasienter få nødvendig og tilpasset informasjon. De har rett til å medvirke – også under en pandemi. Helsetilsynet forventer at virksomhetene innfører smitteverntiltak uten at det får urimelige konsekvenser for sårbare grupper.