Forfatter: astridb

I de årlige rapportene Nøkkeltall for helsesektoren formidler helsedirektoratet status for norsk helsetilstand og helsetjeneste, basert på utvalgte tall og trender.

For aldersforskere er dette interessant lesning. Rapporten kan gi et grunnlag for sammenligning over tid, mellom geografiske områder, forvaltningsnivåer og ulike grupper av befolkningen. I rapporten pekes det på at Norge har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden, men i likhet med i de andre europeiske land foreligger det utfordringer for fremtidens helse- og omsorgstjenester. For eksempel vil levealderen fortsette å stige, andelen eldre i befolkningen vil øke og flere vil få kroniske lidelser. Noen nøkkeltall som viser utviklingen i Norge og noen andre land på utvalgte områder er knyttet til eldres levekår. Det er godt kjent at synkende fødselsrater og økt levealder medfører at andelen eldre i befolkningen øker. I EU-land har andelen av befolkningen som er 65 år eller eldre økt fra ni prosent i 1960 til over 16 prosent i 2014. Andelen forventes å øke til 27 prosent innen 2050. Helsestatusen til eldre i befolkningen vil være avgjørende for hvor stort presset vil bli på helse- og omsorgstjenestene i fremtiden.

Langtidspleie av eldre i OECD

Behovet for langtidspleie øker med alderen. I OECD-landene er over halvparten av de som mottar langtidspleie over 80 år. Nesten 4 av 5 er over 65 år. Fra 2000 til 2013 har den gjennomsnittlige andelen som mottar langtidspleie i OECD-landene økt fra 1,9 prosent til 2,3 prosent. Andel av befolkningen som mottar langtidspleie er høyest i Nederland med 4,5 prosent. Norge har den fjerde høyeste andelen med 3,8 prosent.  Andelen av befolkningen som mottar langtidspleie har økt i alle land fra 2000 med unntak fra i Danmark og Estland.

Indeks for eldres levekår

Global AgeWatch Index er en indeks for eldres levekår. I indeksen rangeres 96 land etter sosial og økonomisk velferd hos eldre. 9 av 10 over 60 år på verdensbasis inngår i datagrunnlaget.

Indeksen har følgende tre hovedformål: (1) måle og forbedre livskvalitet og velvære for eldre, (2) trekke frem suksesshistorier og svakheter med strategiske grep for å imøtekomme utfordringene en aldrende befolkning gir og (3) stimulere etterspørsel for og tilbud om tilstrekkelig alders- og kjønnsoppdelte data som et nødvendig grunnlag for politikkutforming.

I 2015 rangeres Sveits som det landet det er best å bli gammel i. Norge ligger på andre plass. I 2014 var Norge på topp.

Forventet levealder

Endringer i forventet levealder kan indirekte si noe om befolkningens helse og levekår, om kvaliteten i helsetjenesten, medisinsk utvikling, samt endringer i befolkningens levevaner og livskvalitet. Norge har som mål å være blant de tre landene i verden som har høyest forventet levealder. I 2013 hadde Japan den høyeste forventet levealder med 83,4 år. Ungarn hadde den laveste med 75,7 år. Norge lå på 11. plass med 81,8 år.

Tjenestemottakelse: utskriving- innskriving

76 prosent av tjenestemottakeren av langtidsopphold på institusjon er 80 år og eldre, mens én prosent er yngre enn 50 år. Fra 2011 til 2015 var det for de eldste pasientene, 80 år og eldre, en nedgang i andel reinnleggelser for pasienter som ikke ble meldt utskrivningsklare. Nedgangen var størst fra 2014 til 2015. For totalbefolkningen var det en nedgang i reinnleggelser fra 2014 til 2015, både for pasienter meldt utskrivningsklare samme eller neste dag og gruppen som har to eller flere liggedager som utskrivningsklare. Blant de som er 80 år og eldre har det vært en økning i reinnleggelser i samme periode. For de utskrivningsklare pasientene er det ikke påvist endringer i innholdet i reinnleggelsene eller pasientsammensetningen fra 2011 til 2015. For pasienter 80 år og eldre er 90-91 prosent av reinnleggelsene definert som indremedisinsk behandling i både 2011 og 2015. Varigheten av reinnleggelsesoppholdene er omtrent uendret, og det samme gjelder diagnosefordelingen. I 24-25 prosent av reinnleggelsene for utskrivningsklare pasienter som er over 66 år, er hoveddiagnosen knyttet til sykdommer i åndedrettsorganer. 15-16 prosent av reinnleggelsene er knyttet til sykdommer i sirkulasjonsorganene. 11 prosent gjelder sykdommer i fordøyelsesorganene og 10 prosent gjelder nyre- og urinveissykdommer.

Les mer

Gode venner er viktige for opplevelsen av livskvalitet, peker Britt-Evy Westergård, forskergruppa Aldring, helse og velferd, på i en fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet Psykologi i kommunen nr 2 2016. Westergård har tatt Phd ved universitetet i Edinburgh. Westergård peker i artikkelen på at forskningsstudier om vennskap hos voksne og eldre med utviklingshemning finnes det lite av. Det er et faktum at flere voksne og eldre med utviklingshemning har vokst opp i fravær av familie og nære venner og at studier viser at eldre med utviklingshemning har færre personer i sitt sosiale nettverk enn hva de unge har.  I doktorgraden til Westergård (2015)  ble voksne og eldre med utviklingshemning spurt om kvaliteter ved deres sosiale nettverk. Svarene de ga bekreftet det norsk og internasjonale litteratur viser om at sosiale nettverk hos voksne / eldre med utviklingshemning er lite. Westergård peker på at informantene sier det er viktig å ha en god venn. I artikkelen diskuteres noen funn fra egen doktorgrad og innholdet i boka «venner» som viser at vennskap spiller er viktige og at personalet har en sentral rolle

Kilde:

Westergård , BE (2015) Life story work- a new approach to the person centered supporting of older adults with an intellectual disability in Norway? – A qualitative evaluation of the impact from live story work on storytellers and their interlocutors. PhD Thesis, Political and Social Work, University of Edinburg

En ny artikkel «Implementing guidelines in nursing homes:

En ny artikkel «Implementing guidelines in nursing homes: a systematic review» publisert i går. Sykehjem er den største institusjonspopulasjonen i Norge med døgnkontinuerlig omsorg, pleie og medisinsk behandling til de skrøpelige eldre (St.meld. 29, 2012-2013). I 2013 var det 41594 sykehjemsplasser i Norge. Av disse var 33968 langtidsplasser (Statistisk Sentralbyrå, 2015). Så relevansen av artikkelen skulle være stor.

Forfatteren av nevnte artikkel peker på antallet eldre øker raskt, og antall personer i behov for langsiktig forskningsbasert helse og omsorg vil øke. De mest komplekse helse- og omsorgsbehovene er knyttet til skrøpelige sykehjemsbeboer og omfatter høye nivåer av funksjonshemming og mange kroniske sykdommer. Forfatterne skriver at kvaliteten på omsorg i sykehjem er bekymringsfulldårlig, spesielt med hensyn til mangelfull implementering av forskningsbasert intervensjoner av høy kvalitet i den daglig driften.

Kliniske praktiske retningslinjer/guideline tilbyr helsetjenestearbeidere beslutningsstøtte i sine tiltak basert på det beste tilgjengelig bevis for å forbedre kvaliteten på helsetjenesten og for å redusere uberettiget variasjon i helsevesenets leveringer. Formidling av retningslinjer dvs det første trinn fra anbefalinger til implementering er utilstrekkelig. En effektiv gjennomføringsstrategi er avgjørende for å sikre bruk av retningslinjer i daglig praksis. Forfatterne peker på at forskning på retningslinjene implementeringsstrategier har stort sett foregått i settinger som avviker betydelig fra et sykehjem og overførbarhet til sykehjem kan det stilles spørsmål ved. Målet med denne studien var å systematisk gjennomgå effekten/ virkningene av tiltak for å forbedre implementering av retningslinjer / guideline i sykehjem. Problemstillingene var:Hva er effekten av tiltak for å bedre implementering av retningslinjer for yrkesutøvelse og pasientutfall i sykehjem? Systematisk litteratursøk ble gjennomført i Cochrane Library, CINAHL, Embase, MEDLINE, DARE, HTA, CENTRAL, SveMed + og ISI Web of Science, der inkludert litteratur er basert på kvalitetssjekk ved bruk av GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). GRADE er  metode for å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen (for hvert utfall) og styrken på anbefalinger. Følgende fire kriterier blir vurdert: studietype, studiekvalitet, konsistens (samsvar mellom studier) og direkthet (hvor like studiedeltakerne, tiltakene og utfallsmålene i de inkluderte studiene er i forhold til de personer, tiltak og utfall man egentlig er opptatt av).

Resultatet av litteraturgjennomgangen var at fem klynge-randomiserte kontrollerte studier oppfylte inklusjonskriteriene. Totalt ble seks forskjellige multifaktorielle implementeringsstrategier omtalt. En av de inkluderte fem studiene rapporterte en liten statistisk signifikant positiv effekt mht til yrkespraksis, og to studier viste liten til moderat statistisk signifikant effekt på sykehjemsbeboerens prognose. De generelle kvaliteten på dokumentasjonen var lav eller svært lav. Konklusjon til forskerne er at det er for lite kunnskap om hvordan en kan forbedre bruke av retningslinjene/guideline i sykehjem. Det er stor mangel på dokumentert støtte for å fraråde eller tilråde spesielle tiltak som vil fremme bruke av guidelines. Mer forskning er nødvendig for å sikre høy kvalitet på omsorg i sykehjem. Les selv. Det er ikke urimelig å forvente mer forskning på den største institusjonspopulasjonen. Våre myndigheter peker på at de er opptatt av kvalitet i helsetjenesten. Kvalitet i helsetjenesten er basert på at den skal være 1) trygg dvs unngå skader 2) vitenskapsbasert 3) brukerrettet 4) unngå forsinkelser og 5) rettferdig dvs ikke varierer i kvalitet på grunn av karakteristika ved bruk som kjønn, etnisitet, geografisk plassering og sosioøkonomisk status. Forfatterne oppfordrer helsepersonell i sykehjem og forskere til å identifisere og adressere barrierer for endringer når du utformer sine implementeringsstrategier og at fremtidige studier må fokusere på resultater som direkte gjenspeiler gjennomføring av retningslinje. Teori om atferdsendring vil kunne bidra positivt til implementeringsstrategier og bør studeres nærmere. Les selv

I VG skriver Marianne Tønnessen, Astri Syse, Stefan Leknes, Kjetil Telle at om tredve år kan Norge ha dobbelt så mange eldre og dobbelt så mange innvandrere som i dag – og syv ganger så mange innvandrere som har fylt 70 år. Dette er et budskap som interesserer forskergruppen Aldring, helse og velferd. Forfatterne skriver at aldri tidligere i norgeshistorien har det vært så mange eldre her i landet, og de utgjør 11 prosent av befolkningen. Dette bør få konsekvenser for forskning og undervisning i Norge. Videre pekes det på at i fremtiden kan dette bli som små tall å regne. Midt i 2040-årene vil 18 prosent av befolkningen – eller nesten hver femte innbygger – 70 år eller mer, og antallet eldre vokser fra nærmere 600 000 i dag til nesten 1,2 millioner. Forskerne viser til at de fleste personer i 70-årsalderen er ganske friske, men at pleie- og omsorgsbehovet øker når folk kommer opp i 80- og 90-årene. I dag er 220 000 personer 80 år eller mer. I denne gruppen får vi mer enn en fordobling de neste tredve årene i hovedalternativet, til 530 000 midt på 2040-tallet.

700 000 innvandrere bor i Norge i dag. Trolig dobles dette tallet til 1,4 millioner på tredve år. Det skyldes først og fremst at vi forutsetter en fortsatt relativt høy nettoinnvandring til Norge. Etnisk mangfold kan gi uante konkurransefortrinn og en bredere forståelse for ukjente markeder og kulturer. Etnisk mangfold er en essensiell kompetanse i dagens internasjonale forskersamfunn. Etnisk mangfold i forskning gir tilgang på interkulturell kompetanse som vil være avgjørende for forskergrupper evne til å levere brukerorientert forskning. Interkulturell kompetanse knyttes til evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn. Dette viser tallene fra forskerne fra Statistisk Sentralbyrå vil være relevant.

Forskerne peker på at de eldre innvandrerne er en relativt ny gruppe som vi kommer til å se mer av i årene fremover. Pr i dag er bare 25 000 innvandrer i Norge som har fylt 70 år. I dag har én av fire innvandrere bodd i Norge i mer enn 15 år, mens trolig vil over halvparten av alle innvandrerne ha bodd i Norge i mer enn 15 år midt på 2040-tallet. Dagens innvandrere i Norge er også relativt unge, men i befolkningsframskrivingene er det først og fremst innvandrerne over 30 år som det blir flere av. Mens innvandrerne vi treffer på norske sykehjem i dag stort sett er ansatte – ikke beboere – kan dette bli ganske annerledes i fremtiden. Blant alle i Norge som er 70 år eller mer i dag, er bare 4 prosent innvandrere. Om tredve år har denne andelen økt til 15 prosent. At denne nye gruppen vokser såpass raskt, er ikke fordi det kommer mange nye innvandrere til Norge fremover. Den vokser fordi innvandrerne som allerede bor i Norge, blir eldre.  At stadig flere blant de eldste i samfunnet vil være innvandrere, er også et trekk ved den fremtidige befolkningsutviklingen som det er mulig å begynne å forberede seg på allerede nå. Forskergruppen aldring helse og velferd håper å få dem som forskerkollegarer. La oss i større grad utnytte forskjellene til beste for nors forskning. Det ligger et viktig potensiale i å ha medarbeidere med ulik etnisitet. La oss gjøre mangfold til en kjerneverdi.

Kilde med hensyn til befolkningsutvikkling:  VG. 28.06.2016. Side: 24-25 Marianne Tønnessen, Astri Syse, Stefan Leknes, Kjetil Telle, Statistisk sentralbyrå BEFOLKNING Flere eldre, flere innvandrere

Basert på den demografiske utviklingen i Norge, samt de utdanningspolitiske tiltak myndighetene har iverksatt for å møte aktuelle utfordringer knyttet til eldres helse og omsorgsbehov nå og i fremtiden, har forsker Kariann Krohne levert rapporten «En kartlegging av aldring og helse i fem helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger». Svært mange av det personell som eldre mennesker møter i helse- og omsorgstjenestene omfatter bachelorutdannede i ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie eller vernepleie. Hovedmålet med kartleggingen var å se på hvordan eldres menneskers særegne behov og utfordringer tematiseres og synliggjøres i de 5 nevnte bachelorutdanningene. Disse profesjonsutøverene med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning har en nøkkelrolle i planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester til eldre mennesker i Norge. Forsker Kariann Krohne beskriver hvordan de 54 studiestedene som ble inkludert i kartleggingen synligjør eldre mennesker som pasient- og brukergruppe i sitt studietilbud.

Kartleggingen er viktig for dem som planlegger og driver bachelorutdanningene, for dem som vurderer behovet for og planlegger etter- og videreutdanninger samt masterutdanninger og for dem som ansetter personell i helse- og omsorgssektoren. Videre anbefales utdanningspolitikere, beslutningstakere på nasjonalt plan, undervisningspersonell, studenter og andre interesserte å lese rapporten.  Aktualiteten som rapporten selv peker på er blant annet knyttes til Statisk sentralbyrås befolkningsframskriving vil folketallet i Norge fortsette å vokse hele dette hundreåret og hver femte innbygger i Norge minst 70 år. Aldringsprosessen illustreres ofte ved å fremheve tre interagerende prosesser: biologisk aldring, psykologisk aldring og sosial aldring. Funksjonsnedsettelser og sykdom er langt vanligere hos eldre mennesker enn hos yngre. Eldre, jamført med yngre, har økt forekomst av hjerneslag, leddgikt, hjertesykdommer, lårhalsbrudd og perifer vaskulær sykdom. Den demografiske utviklingen innebærer også at flere eldre vil leve lengre med kroniske sykdommer, demens og kreft. Fordi eldre menneskers behov for helsetjenester er stort vil etterspørselen etter behandling, rehabilitering og institusjonsopphold være større blant dem enn i andre aldersgrupper. Det er derfor ingen tvil om at en stor andel av de pasienter og brukere som nyutdannede helse- og sosialfaglige bachelorstudenter møter i sin yrkesutøvelse er eldre mennesker med særegne behov for behandling, rehabilitering og omsorg. Les rapporten- som angår de fleste norske innbyggere !

Internationalisation is of growing significance worldwide, with economic, political and social changes driving an increasingly global knowledge economy, which is discussed in the report ‘International Trends in Higher Education 2015’.

During the past 15 years major reforms have been undertaken across Europe as part of the Bologna Process. How to achieving the goal of enhancing the quality of learning and teaching and its relevance to learners and society. Improved quality appears to be increasingly linked to digitalisation, internationalisation, research and innovation capacity and to economy and financial situation. The importance on whether and how student-centred learning has been implemented and curricula revised as well as the role and situation and support innovation in learning and teaching is focused in the report. The main goal s to document the academic institutions’ perception of the changes that have taken place in European higher education in the past five years particularly in relation to learning and teaching also of importance for PhD programmes. This International Trends report provides an annual overview of changes and broader developments in higher education around the world. Read more

Futhermore the European University Association (EUA) which is the representative organisation of universities and national rectors’. EUA plays a crucial role in the Bologna Process and in influencing EU policies on higher education, research and innovation. interaction with a range of other European and international organisations EUA ensures that the independent voice of European universities is heard, wherever decisions are being taken that will impact on their activities.  EUA is the largest and most comprehensive organisation representing universities in Europe and represents the voice of Europe’s universities. EUA supports and takes forward the interests of individual institutions and the higher education sector as a whole. EUA provides unrivalled opportunities for members to share best practice by participating in projects, events and other mutual learning activities involving a wide range of universities. EUA’s website, briefings and newsletters keep members well-informed about these activities and European developments which impact on their activities. Read more

Svaret basert på  er doktorgradsavhandlingen «Effects of a High Intensity Functional Excercise Program in Nursing Home Residents with Dementia» er JA.  Dette doktorgradsarbeidet utgår fra forskergruppen Aldring, helse og velferd og arbeidet viserer at sykehjemsbeboere med demens sykdommer har god effekt av intensiv styrke- og balansetrening. De får bedre balanse og muskestyrke og reduserer dermed risikoen for fall. I tillegg kan fysisk trening påvirke  sykehjemsbeboere med demens med hensyn til uro og apati ; vanlige symptomer som har stor innvirkning på livskvaliteten til denne sårbare gruppen.

Det bor over 40 000 eldre på sykehjem i Norge og de utgjør den største institusjonspopulasjonen. Helsetjenestene i dag legger til rette for å bo hjemme så lenge som mulig og de som bor på sykehjem i dag er både eldre og mer skrøpelige enn tidligere. Åtti prosent av dem som har fått sykehjemsplass har en demenssykdom, hvilket  betyr hukommelsproblemer, dårlig balanse, større risiko for å falle og sviktende kontroll over adferd, følelser eller motivasjon.

Studie med 170 deltagere fra 18 sykehjem i og rundt Oslo viser at sykehjemsbeboere med demens  som har god balanse og muskelstyrke  i beina skårer bedre på livskvalitet enn de som har dårligere balanse og  muskelstyrke i bena. Studien  viser at selv veldig gamle sykehjemsbeboere med demens kan gjennomføre effektiv styrke- og balansetrening og på den måten opprettholde – og til og med bedre – fysisk funksjon. De kan ta imot instruksjon og er motiverte til å delta regelmessig over tid – og ikke minst, trening er trygt for denne gruppen.  Etter tolv uker med trening to ganger i uken hadde treningsgruppen forbedret sin balanse, muskelstyrke  i beina og blitt mindre apatiske sammenlignet  med kontrollgruppen.

Det er  mye fokus på hvor viktig det er med fysisk aktivitet og trening for unge og middelaldrende, men den gruppen som kanskje behøver det aller mest, både pga aldersforandringer, kronisk sykdom og inaktiv livsstil, blir fullstendig oversett. Sykehjemsbeboere er totalt avhengige av aktivitetstilbudet på sykehjemmet. Mange bor flere år på sykehjem, og det er år de må få være i bevegelse! Sykehjemsbeboere med demens sykdommer har god effekt av intensiv styrke- og balansetrening. De får bedre balanse og muskestyrke og reduserer dermed risikoen for fall. I tillegg kan fysisk trening påvirke  sykehjemsbeboere med demens med hensyn til uro og apati ; vanlige symptomer som har stor innvirkning på livskvaliteten til denne sårbare gruppen. Det bor over 40 000 eldre på sykehjem i Norge og de utgjør den største insitusjonspopulasjonen. Helsetjenestene i dag legger til rette for å bo hjemme så lenge som mulig og de som bor på sykehjem i dag er både eldre og mer skrøpelige enn tidligere. Åtti prosent av dem som har fått sykehjemsplass har en demenssykdom, hvilket  betyr hukommelsproblemer, dårlig balanse, større risiko for å falle og sviktende kontroll over adferd, følelser eller motivasjon.

Det er  mye fokus på hvor viktig det er med fysisk aktivitet og trening for unge og middelaldrende, men den gruppen som kanskje behøver det aller mest, både pga aldersforandringer, kronisk sykdom og inaktiv livsstil, blir fullstendig oversett. Sykehjemsbeboere er totalt avhengige av aktivitetstilbudet på sykehjemmet. Mange bor flere år på sykehjem, og det er år de må få være i bevegelse!

Hovedfokus i doktoravhandling «Balance and Mobility after Stroke and Transient Ischemic Attack. Associations with stroke severity, physical activity and cognitive impairment» der hovedveileder er fra forskergruppa Aldring, helse og velferd er knyttet til fysioterapeuters vurdering av balanse og mobilitet hos mennesker etter deres første hjerneslag.

Hvert år rammes ca. 15 000 personer i Norge av hjerneslag og rundt 60 000 nordmenn lever med ulike funksjonshemninger etter hjerneslag. Funksjonshemning som følge av hjerneslag er et stort og komplekst problem for dem som opplever dette, Hjerneslag er en av de hyppigste årsaker til død og funksjonshemning, og er en stor utfordring både for den enkelte som rammes, de pårørende, for helsetjenesten og for samfunnet. Sykdommen kjennetegnes av sammensatte funksjonsforstyrrelser, i hovedsak motoriske, sensoriske, kognitive og språklige.

I avhandlingen ”Balance and mobility after stroke and transient ischemic attack. Associations with stroke severity, physical activity and cognitive impairment” har Ursin og medarbeidere fulgt deltagerne i en periode over et år og undersøkt risikopopulasjon for kognitiv svikt og nedsatt funksjonsnivå. I studien som er gjennomført ved Bærum sykehus er det innhentet sosiale og medisinske opplysninger, undersøkt gangvaner, balanse, gangfunksjon, kognitiv funksjon og avhengighet i dagliglivets funksjoner. Resultatene gir ny kunnskap om balanse og mobilitet i akuttfasen etter hjerneslag og viser at deltagerne hadde god fysisk funksjon, men at over halvparten fikk kognitiv svikt et år etter hjerneslaget.

Avhandlingen inneholder 3 artikler som er publisert i internasjonale tidsskrifter. Funnene viser at man med kliniske tester tidlig kan identifisere personer i risiko for kognitiv svikt etter hjerneslag samt at gåturer beskytter deg om du får hjerneslag. Avhandlingen støtter Helsedirektoratets anbefaling om fysisk aktivitet mer en enn halvtime daglig. Funnene viser viktige sammenhenger mellom fysisk aktivitet, motorisk og kognitiv funksjon og foreslår relativt enkle, rimelige undersøkelser for å identifisere de som er i risikogruppe for demens. Resultatene viser at mange står i risiko for å utvikle kognitiv svikt etter hjerneslag og at fysioterapeuter kan bidra til å identifisere disse i en tidlig fase.

Mot opp 10. jun. 2016 Gamle festsal, Domus Academica, Karl Johans gate 47 der Cand.san. Marie Helene Ursin ved Institutt for helse og samfunn avholder

• Tid 10:15- Pprøveforelesning over oppgitt emne: «Kartlegging av balanse hos slagpasienter og eldre – hvorfor og hvordan?»
• Tid 13:15 -Forsvarer sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Balance and Mobility after Stroke and Transient Ischemic Attack. Associations with stroke severity, physical activity and cognitive impairment.

I følge Stortingsmelding nr 34 (1996-1997) defineres brukermedvirkning som at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Brukermedvirkning er lovpålagt, Brukermedvirkning på individ nivå betyr medvirkning som betyr at du skal påvirke forhold som gjelder deg selv og dine egne behov. Medvirkning på systemnivå er rettet mot dem som planlegger tiltakene /tjenestene og har myndighet til å vedta iverksettelse.

Brukermedvirkning i forskning er framhevet i flere sammenhenger fra myndighetene, blant annet i de to siste nasjonale helse- og omsorgsplan (2007-2010): Det er viktig at allmennheten oppfatter forskningen som nyttig. Pasientene, brukerorganisasjonene og helsepersonell (fagorganisasjonene) bør bidra med innspill for å sikre prioritering av relevante forskningstema og spille en viktig rolle i gjennomføringen av pasientnære studier. Videre er det fokusert på å implementere brukermedvirkning i pasientbehandlinger i tråd med Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og i Forskingsmeldingen – Meld. St.18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter.  Disse dokumentene peker på at det må legges bedre til rette for økt brukermedvirkning i forskning og innovasjon. Brukermedvirkning bidrar til at det forskes på relevante temaer for brukerne og at de nye innovative løsninger svarer til brukernes behov. Brukere kan være både pasienter og personell. Brukermedvirkning i forskning er basert på en verdi i seg selv knyttet til demokratisering av forskningen; de som forskningen angår bør kunne medvirke i forskningsprosessen. Videre kan brukermedvirkning bidra til mer omfattende fruktbare prosesser og perspektiver i forskningen. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal føre til økt relevans og bedre kvalitet i forskningen. Primært vil sluttbrukerne i helsetjenestene være pasienter og pårørende.  Andre grupper kan også anses som brukere i  forskning er  allmennheten samt  helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og i andre virksomheter. Ethvert prosjekt må identifisere egne brukere. Samspillet mellom brukere og forskere, klinikere og annet helsepersonell vil være av stor betydning.

Det er vel fortsatt slik at den som har skoen på vet best hvor det trykker. Med dette som bakgrunn arrangerer forskergruppa Aldring, helse og velferd arrangerer Brukermedvirkning i forskning og tjenesteutforming

Forskergruppen Aldring helse og velferd har sammen med NOVA og Høgskolen på Gjøvik, NTNU mottatt nærmere 19 millioner kroner  fra Forskningsrådet nye, store helseprogrammet HELSEVEL.

Bakgrunnen for forskningsprosjektet “A cross sectoral approach to high quality health care transitions for older people» er at de siste årenes nasjonale helse- og omsorgsreformer (Omsorgsplan 2015, Meld. St. No.47 (2008-2009) Samordning reform- Riktig behandling – på rett sted og rett tid) har økt kommunenes ansvar for å utvikle integrerte helse og -omsorg tjenester i samarbeid med sykehus og brukere. En av de største bekymringene, tre til fire år etter gjennomføringen av Samhandlingsreformen i 2012, er endret praksis med hensyn til utskriving av eldre pasienter fra sykehus til kommunale omsorgstjenester. Virkningen av dette er ikke kjent og en er blant annet redd for økt fragmentering av helse- og omsorgstjenesten for spesielt sårbar gruppe.

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for geriatriske pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester. Delmålene er å

1. få kunnskap fra brukerne som kan bidra til å utvikle praktiske retningslinjer for hvordan en skal oppnå høy kvalitet på overganger i helse og omsorgstjenesten
2. undersøke sammenhenger mellom variasjoner i antall liggedøgn og reinnleggelse med pasientkarakteristika, finansielle og strukturelle ressurser samt samarbeidskulturer
3. kartlegge utfordringer knyttet til overganger mellom forskjellige kommunale enheter og tjenester
4. utvikle en sektorovergripende 30-dager omsorgsmodell for geriatriske pasienter
5. styrke fundamentet for kunnskapsbasert utdanning og yrkespraksis
6. skape en langsiktig tverrfaglig kjerne klynge for forskning og utdanning på helse og omsorgstjenestene.

Prosjektet er organisert i følgende 4 arbeidspakker:

• WP A: Bruker perspektiver på kvalitet i overføringer av geriatriske pasienter mellom spesialist og primærhelsetjenesten
• WP B: Vertikal koordinering av helse- og omsorgstjenester
• WP C: Horisontal samordning av helse- og omsorgstjenester
• WP D: Modellutvikling basert på de øvrige arbeidspakkene