«Det er Nike som er greia»: Om merkeklær og nesten merkeklær

by Mari Rysst

I 2022 skrev jeg et innlegg på denne bloggen med
tittel «Viktigheten av tingens skjulte betydning», der jeg, i lys av Allison
Pughs begrep ‘economy of dignity’, konkluderte med at  «de unge selv vet hva ting «betyr», hva det
er viktig å ha og ikke ha for å oppleve tilhørighet. Vi voksne må forstå
viktigheten av dette, selv om vi kan synes det både er trist og teit. Ting har
koder, «skjulte» betydninger, og det er dem vi som forskere kan prøve å
avdekke.»

Picture of a child playing soccer
credit: pexels | kampus

I dette innlegget skal jeg avdekke noe som kom fram i en ny studie blant 13-årige gutter og jenter rundt en fotball klubb på et sted i Oslo øst. Jeg snakket med barna om fotballutstyr og klær, både på og utenfor banen. Deres kompetanse på hva «ting betyr» viste seg i en fascinerende kompetanse på skillet mellom «ekte» og «fake» merkeklær. Utbredelsen av denne kompetansen har ikke vært synlig i tidligere feltarbeid, for eksempel i 2010 på samme sted, noe som får meg til å tro at eksistensen av fake merkeklær har økt de siste ti år, selv om merkeklær også da hadde høy status. Merkeklær får du bare i spesialbutikker, ikke i kjeder som H&M, Cubus eller Lindex.

Picture boys in football wear and with bags
credit: pexels | omar ramadan

Ifølge Akkan har stort salg og stor fortjeneste på visse produkter og merker ført til at piratkopiering av merkeklær har blitt vanlig, særlig i Asia. I flere land har ulovlig kopiering av andres design ført til en betydelig svart økonomi utenfor offentlig kontroll, og som knyttes til både trafficking og narkotikasalg. Det betyr at «fake» merker på klær i Norge er importert fra utlandet, fordi det er forbudt å produsere og selge dem i Norge (Akkan, 2024).  Dette gjør det interessant at fake merkeklær virker så utbredt blant unge i Oslo øst fordi det betyr at disse klærne er kjøpt utenlands via nett eller på reiser. En god illustrasjon på en gutts opptatthet av merkeklær ble synlig da han kom for å se på en fotballkamp. Han hadde merkeklær fra topp til tå: fra lua, via en genser, til en baggy shorts til sokker og sandaler. Og en liten Gucci veske på skrå over skulderen, slik guttene på bildet viser. Jeg kunne selvsagt ikke se om denne gutten hadde ekte eller fake merker, jeg er ikke kompetent. Men den følgende samtalen viser tre andre gutters kompetanse på feltet:

Mari: Er det merkeklær som er de kuleste klærne?
Mo: Hm, det er dem folk liker mest….så for eksempel Adidas, Nike, Jordans, Hugo Boss, Luis Vuitton, Puma, de topp tre er Nike, Adidas og Puma. Men akkurat for tiden er det som ungdommer liker mest Nike, Adidas og Jordans.
Hamza: Vuitton også, og Adidas, jeg elsker Adidas.
Bilal: Og mange har på seg Gucci bagger og chap stars (?) og sånn…..og Moncler.. men det er ikke så vanlig for det er så dyrt.
Mo: Ja, det er så dyrt…. Det er ikke så mange som kjøper 2000 – 3000 kroners skjorter og bukser liksom….det er litt drøyt….Det som er billigst og finest, det er H&M og Cubus det….
Mari: Ja, riktig. Og så er det sånne fake merker….
Mo: Sånn som for eksempel H & M og Cubus,…
Mari: Men de er ikke fake…..
Mo: Nei, de er ikke fake men de er ikke ekte….
Hamza: Man blir mobba hvis…
Mari: Blir mobba hvis man går med det?
Hamza: Folk ler av deg og sånn.
Mo: For eksempel denne her, det skulle være Adidas med to striper, men det skal være tre…
Hamza: Ha ha, du har den også, du har den i blå….
Mo: Det betyr ikke at den er fake, den er bare laget på en annen måte….
Hamza: Det er bare en kopi av Adidas..
Mari: Jeg har snakket med flere og det er ganske kult med fake merkeklær også, er det ikke det?
Mo: Hvis ingen ser det, liksom, for eksempel hvis det er Jordans, mesteparten er Jordans, det er ‘reps’ og sånne ting….det er kopiering der det er gjort noen justeringer, som har gjort at de har blitt billigere. Man kan se om det er fake, men hvis man ikke ser det, er de bare sånne normale kule som ingen bryr seg om. Det er sånn med Jordans sko for eksempel, hvis det er stor forskjell, hvis det ‘Jump man’ som står opp ned, da er det stor forskjell og folk vil mobbe deg og plage deg hele livet ditt og du vil angre på at du kjøpte dem. Men hvis det bare er små forskjell, da vil ingen tenke på det.
Hamza: Og fake klær har dårlig kvalitet…..
Mo: Så de kan bli ødelagt kjappere…
Mari: Men fake klær har dårligere kvalitet, sier du. Men er det bedre å ha fake merkeklær enn å kjøpe klær på H &M eller Cubus?
Hamza: Ja, jeg vil heller ha fake merkeklær…

Det som kommer fram her, er altså en kompetanse i merker på klær og hva som er ekte og ikke-ekte, noe som bidrar til fellesskap og tilhørighet i jevnaldergruppen. Betydningen av å ha de riktige klærne og sko vises også, i det at dersom det oppdages at noen har «feil» sko eller klær, «folk vil mobbe deg og plage deg hele livet ditt og du vil angre på at du kjøpte dem. Men hvis det bare er små forskjell, da vil ingen tenke på det», slik Mo uttalte over.

Girl in football wear playing football
creidt: pexels | pixabay

Jentene jeg snakket med sa de var opptatt av klær, at Nike var et kult merke, «det er Nike som er greia», og en hadde Nike genser på under intervjuet. De sa de var opptatt av merkeklær, «for det er mange som har på merkeklær og hvis man ikke har på det så er man ikke kul». En jente i samme intervju fortsetter:

Lisa: En annen venn av oss, hun hadde sånn derre nye sko, og alle guttene kom for å se om de var ekte eller ikke, og hun begynte å føle seg ukomfortabel…
Mari: Føler dere et press på å ha riktig sko, da eller?
To i munnen på hverandre: Jeg bryr meg ikke så mye…..
Lisa: Ikke jeg heller, men det er irriterende når de sier det er fake, fake, fake…..

Pair of sneakers
credit: pexels | melvin buezo

For en godt voksen forskers blikk, er det nærmest umulig å skille ekte fra fake merkeklær, og i hvert fall ikke nyansene med «reps» og perfekt kopiering.  Det kommer godt fram at det å ha «riktige» klær er viktig for opplevelse av inkludering, og at både merkeklær og kompetanse om disse og fake klær, kan sies å være inkludert i barnas economy of dignity på dette stedet.

Spørsmålet jeg stiller meg etter disse intervjuene, er om unge på Oslo vest deler denne kompetansen om ekte, reps og fake merkeklær? Kanskje neste innlegg i denne bloggen handler om det.

Referanse:

Akkan, I.B. (2024). Slik avslører Fretex falske merkeklær. https://www.nrk.no/norge/fretex_-metoder-for-a-identifisere-og-handtere-falske-merkevarer-1.16961740

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *