«Barns tilhørighet blant mennesker og ting» – ny fagbok om barn og unges tilhørighetspraksiser
Av: Ola Røed Bilgrei og Anita Borch, SIFO
Hva vil det egentlig si å føle seg hjemme i en verden i stadig endring? Hvordan påvirker klær, mat og steder våre relasjoner – og vår følelse av tilhørighet? Til våren lanseres en ny bok basert på Belong-prosjektet som utforsker barn og unges komplekse opplevelser av tilhørighet. Gjennom levende eksempler viser boka hvordan mennesker, steder og materielle ting former følelsen av fellesskap og det å høre til. Fra skolegårdens dynamikk til digitale mediers innflytelse, illustrerer boka hvordan gjenstander, steder og sosiale bånd spiller en avgjørende rolle når barn og unge forhandler sin identitet og søker fellesskap.
Ulike forståelser av tilhørighetsbegrepet
Den kommende boka er en antologi, i den forstand at den bygger på selvstendige forskingsbidrag som på ulike måter studerer hvordan tilhørighet gjøres, oppleves og erfares blant barn og unge i Norge. Dette illustrerer ikke bare den empiriske bredden ved tilhørighetsstudier, men også hvordan ulike teoretiske bidrag søker å forstå hvordan tilhørighet kan begripeliggjøres og anvendes i forskningssammenheng. I boka viser vi hvordan begrepet har en lang tradisjon innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier (Ögtem-Young, 2024), men også hvordan det har vært kritisert for å være vagt (Harris et al., 2021), underteoretisert (Antonsich, 2010), og beskrevet som selvinnlysende og selvforklarende (Allen & Ögtem-Young, 2020). Imidlertid er det mange bidrag som benytter begrepet for å illustrere hvordan tilhørighet kan forstås som et fundamentalt grunnleggende menneskelig behov. Mest kjent er kanskje Maslows behovspyramide, der opplevelser av tilhørighet utgjør ett av behovene i hans hierarkiske inndeling (Maslow, 1943, 1954). Felles for mye av tilhørighetsforskningen er at det nettopp springer ut av slike former for psykologisk motivasjonsteori (Baumeister & Leary, 1995). I boka viser vi også hvordan den mer samfunnsvitenskapelig orienterte forskningen er knyttet til ulike empiriske felt, som for eksempel studier av skoletilhørighet (Kuttner, 2023), kulturstudier (Pugh, 2009) og studier av praksiser og materialitet (Shove et al., 2012).
Den kommende boken er primært skrevet av samfunnsvitere og mange av bidragsyterne er forbruksforskere. Boka vil derfor være av særlig interesse for dem som er nysgjerrige på samspillet mellom det materielle og barn og unges tilhørighet til sine jevnaldrende. Denne innsikten er verdifull, fordi kunnskap om hvordan barn og unge opplever tilhørighet legger grunnlaget for å styrke deres trivsel, utvikling og aktive deltakelse i samfunnet. Slike perspektiv er også mangelfulle innenfor norsk samfunnsforskning.
Studier av barn og unges tilhørighet
Boka består av bidrag som studerer ulike sider ved barn og unges tilhørighet, med vekt på hvordan de opplever og bygger tilhørighet til sine jevnaldrende. På denne måten forsøker vi å samle ulike perspektiver på hvordan tilhørighet oppleves, gjøres og skapes blant barn og unge. De ulike bidragene viser hvordan tilhørighetsbegrepet er komplekst, og hvordan det kan belyses fra flere fagdisipliner og ved bruk av ulike metodiske tilnærminger. Forfatterne viser også hvordan tilhørighet kan forstås fra forskjellige teoretiske og praktiske ståsteder.
Bokens første del utforsker materiell kultur og hvordan forbruk påvirker opplevelser av tilhørighet. Her diskuteres for eksempel hvordan barn og unge benytter klær, mat og digitale produkter for å uttrykke fellesskap og tilhørighet til sosiale grupper. Klær og matpraksiser, samt kjøp av digitale elementer som «lootbokser», undersøkes som måter å etablere og opprettholde sosiale bånd på.
Videre fokuserer boken på hvordan steder, områder og ritualer påvirker opplevelser av tilhørighet. Organiserte aktiviteter, som fotballklubber, bidrar til å bygge identitet og fellesskap, mens ritualer som bursdagsfeiringer gir en arena for sosial tilhørighet. Samtidig viser bidragene hvordan slike ritualer kan ha en ekskluderende effekt når økonomiske forskjeller setter grenser for deltakelse. En egen del drøfter tilhørighetens skyggeside, der ungdomskriminalitet tolkes som en alternativ vei til fellesskap gjennom tilknytning til bestemte mennesker, steder og objekter.
De avsluttende kapitlene undersøker tilhørighet fra profesjonsperspektiver som er viktige for barn og unge. Sosialfaglige tilnærminger, helsesykepleierens rolle i skolen og lærerperspektiver diskuteres som profesjonelle innfallsvinkler til å fremme barns tilhørighet. Samlet gir boka en oppdatert innsikt i hva tilhørighet innebærer, hvordan det oppleves av norske barn og unge i dag, og hvordan ulike profesjoner kan spille en rolle i å fremme tilhørighet.
«Barns tilhørighet blant mennesker og ting» utgis til våren på Cappelen Damm Akademisk. Redaktørene er Anita Borch og Ola Røed Bilgrei. Øvrige bidragsytere er forskere og tidligere masterstudenter tilknyttet OsloMet – Storbyuniversitetet.
Litteratur
Allen, C., & Ögtem-Young, Ö. (2020). Brexit, Birmingham, belonging and home: the experience of secondary migrant Somali families and the dirty work of boundary maintenance. Safer Communities, 19(2), 49-59.
Antonsich, M. (2010). Searching for Belonging – An Analytical Framework. Geography compass, 4(6), 644-659.
Baumeister, R. F., & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachments as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 11, 497-529.
Harris, A., Cuervo, H., & Wyn, J. (2021). Thinking about Belonging in Youth Studies. Springer.
Kuttner, P. J. (2023). The Right to Belong in School: A Critical, Transdisciplinary Conceptualization of School Belonging. AERA Open, 9(1), 1-12.
Maslow, A. H. (1943). A Theory of Human Motivation. Psychological Review, 50, 370-396.
Maslow, A. H. (1954). Motivation and personality. Harper.
Pugh, A. J. (2009). Longing and Belonging: Parents, Children and Consumer Culture. University of California Press.
Shove, E., Watson, M., & Pantzar, M. (2012). The dynamics of social practice: Everyday life and how it changes. Sage Publications.
Ögtem-Young, Ö. (2024). Belonging-assemblage: experiences of unaccompanied young people seeking asylum in the UK. Sociology, 58(3), 641-658.