Stedstilhørighet og lovovertredelser

Anita Borch

Luam Kebreab har vært knyttet til Belong-prosjektet der hun våren -23 leverte sin masteroppgave i barnevern ved OsloMet – storbyuniversitet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Oppgaven har tittelen «Oppfatninger om lovovertredelser og deres årsaksforklaringer. Kvalitative intervjuer av unge i Oslo øst». Kebreab ble engasjert av Belong-prosjektet for å studere sammenhengen mellom lovovertredelser og tilhørighet blant unge.

Utgangspunkt

Tesen var at unges tilhørighet til mennesker, steder, aktiviteter og ting i varierende grad forutsetter tilstrekkelig økonomi og tilgang til klær, utstyr og annet. Dersom disse økonomiske og materielle inngangsportene mangler, kan enkelte unge være villige til å begå lovovertredelser for å skaffe seg dem. Hvis så, kan økt kunnskap om unges tilhørighet bidra i utviklingen av mer effektive, politiske tiltak med mål om å redusere ungdomskriminalitet blant unge.

picture of housing blocsk
credit: pexels | vetrova z

Om studien

Ser en bort fra pandemiårene, har nemlig ungdomskriminaliteten økt i Oslo siden 2014. Hvorfor det er slik, vet vi lite om. Som tittelen tilsier, avgrenser oppgaven seg til å omhandle unges oppfatninger om lovovertredelser og deres årsaksforklaringer. Studien baserer seg på intervjuer av seks 16-18-åringer bosatt på Oslo øst. Etnisk/territoriell tilhørighet er blant årsaksfaktorene som studeres, ved siden av økonomi og sosial ulikhet, sosial status og anerkjennelse.

Funn

Studien viser at unges syn på lovovertredelser er et resultat av et komplekst samspill mellom økonomiske, sosiale og territorielle faktorer. Blant annet fremkommer det at lovovertredelser anses som normalt blant unge og at slike overtredelser i enkelte miljøer kan være en kilde til sosial status og anerkjennelse. Trang økonomi og sosial ulikhet bidrar til å legitimere lovovertredelser. Også stedstilhørighet synes å påvirke unges syn på lovovertredelser fordi den skaper et skille mellom «oss» og «de andre», blant annet mellom «dem som har for mye» (stort sett bosatt på vestkanten) og «dem som har for lite» (som regel bosatt på østkanten). Kiving om ressurser av mer eller mindre lovlydig art (f.eks. salg av narkotika) kan også forekomme blant territorielt forankrede grupperinger av unge på østkanten.