Ulike forståelser av pasientforløp blant helsepersonell

Et godt og personsentrert pasientforløp avhenger av at pasientens reise får god plass. Dette er en av de viktigste konklusjonene i den fjerde og siste artikkelen i Cecilie Fromholt Olsens doktorgradsarbeid. Konklusjonen er basert på intervju med 20 helsepersonell og tre nøkkelpersoner i læringsnettverk for gode pasientforløp samt deltagende observasjon av 22 møter i nettverket. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Health Services Research (se under).



Olsen merket seg tidlig i arbeidet med å forbedre pasientforløpene, at det handlet om både pasientflyt og pasientens reise. I møtet med helsepersonell la hun merke til at pasientflyt engasjerte. De var opptatt av at pasientstrømmen skulle flyte godt og at samarbeidet dem imellom skulle fungere. Brukerens perspektiv på forløpet var i starten ikke så framtredende. Ved å involvere brukerrepresentanter og å tegne opp forløpet sett med pasientens øyne, observerte imidlertid Olsen en endring i forståelsen av hva et pasientforløp er. Deltakerne gikk fra fokus på pasientflyt, logistikk og samarbeid på tvers, til å være mer opptatt av pasientens reise.

Mange tenker først og fremst på pasientforløp som et flytdiagram. Det vil si at pasientforløp handler mest om det helsepersonell gjør og mindre om pasientens opplevelser. Det er nødvendig med begge perspektivene for at pasientforløpet skal fungere optimalt og bli pasientsentrert, sier Olsen.

Olsen brukte institusjonelle logikker som teoretisk ramme for funnene i artikkelen. På den ene siden har man et pasientflyt perspektiv, gjerne begrunnet i en markeds- og offentlig styringslogikk. I tillegg har man et pasientens reise perspektiv som er begrunnet i en pasientlogikk og logikken til helsearbeideren. Olsen forklarer at når pasientens logikk blir innført, så møter helsepersonell dilemmaer. Om pasientforløpet blir personsentrert eller ikke synes å være avhengig av hvordan de ulike logikkene forhandles. Pasientens logikk er det nyeste perspektivet og fortsatt lite implementert. Pasientens logikk må på et vis konkurrere med de store, tunge logikkene som finnes i det offentlige systemet. For eksempel “dette har vi ikke råd til”, eller “det er vanskelig å få sykehjemsplass”.

Når man snakker om pasientflyt, så blir pasienten lett til et objekt som flyttes rundt. Når man snakker om pasientens reise, så er pasienten et subjekt, med tanker, følelser og opplevelser. Hensynet til sistnevnte bør derfor alltid komme først. Det å spørre om hva som er viktig for pasienten kan også bidra til at man får et felles mål på tvers av ulike profesjoner og settinger i eldre personers pasientforløp, nemlig pasientens mål.

Les artikkelen Patient Flow or the Patient’s Journey? Exploring Health Care Providers’ Experiences and Understandings of Implementing a Care Pathway to Improve the Quality of Transitional Care for Older People I Qualitative Health Research (bak betalingsmur).  

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *