Et godt og personsentrert pasientforløp avhenger av at pasientens reise får god plass. Dette er en av de viktigste konklusjonene i den fjerde og siste artikkelen i Cecilie Fromholt Olsens doktorgradsarbeid. Konklusjonen er basert på intervju med 20 helsepersonell og tre nøkkelpersoner i læringsnettverk for gode pasientforløp samt deltagende observasjon av 22 møter i nettverket. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Health Services Research (se under).

Olsen merket seg tidlig i arbeidet med å forbedre pasientforløpene, at det handlet om både pasientflyt og pasientens reise. I møtet med helsepersonell la hun merke til at pasientflyt engasjerte. De var opptatt av at pasientstrømmen skulle flyte godt og at samarbeidet dem imellom skulle fungere. Brukerens perspektiv på forløpet var i starten ikke så framtredende. Ved å involvere brukerrepresentanter og å tegne opp forløpet sett med pasientens øyne, observerte imidlertid Olsen en endring i forståelsen av hva et pasientforløp er. Deltakerne gikk fra fokus på pasientflyt, logistikk og samarbeid på tvers, til å være mer opptatt av pasientens reise.

Mange tenker først og fremst på pasientforløp som et flytdiagram. Det vil si at pasientforløp handler mest om det helsepersonell gjør og mindre om pasientens opplevelser. Det er nødvendig med begge perspektivene for at pasientforløpet skal fungere optimalt og bli pasientsentrert, sier Olsen.

Olsen brukte institusjonelle logikker som teoretisk ramme for funnene i artikkelen. På den ene siden har man et pasientflyt perspektiv, gjerne begrunnet i en markeds- og offentlig styringslogikk. I tillegg har man et pasientens reise perspektiv som er begrunnet i en pasientlogikk og logikken til helsearbeideren. Olsen forklarer at når pasientens logikk blir innført, så møter helsepersonell dilemmaer. Om pasientforløpet blir personsentrert eller ikke synes å være avhengig av hvordan de ulike logikkene forhandles. Pasientens logikk er det nyeste perspektivet og fortsatt lite implementert. Pasientens logikk må på et vis konkurrere med de store, tunge logikkene som finnes i det offentlige systemet. For eksempel “dette har vi ikke råd til”, eller “det er vanskelig å få sykehjemsplass”.

Når man snakker om pasientflyt, så blir pasienten lett til et objekt som flyttes rundt. Når man snakker om pasientens reise, så er pasienten et subjekt, med tanker, følelser og opplevelser. Hensynet til sistnevnte bør derfor alltid komme først. Det å spørre om hva som er viktig for pasienten kan også bidra til at man får et felles mål på tvers av ulike profesjoner og settinger i eldre personers pasientforløp, nemlig pasientens mål.

Les artikkelen Patient Flow or the Patient’s Journey? Exploring Health Care Providers’ Experiences and Understandings of Implementing a Care Pathway to Improve the Quality of Transitional Care for Older People I Qualitative Health Research (bak betalingsmur).  

Av: Astrid Bergland

I siste temanummer av Tidsskrift for omsorgsforskning, beskrives hvorfor det er så mange utfordringer i helse og omsorgstjenestene. Samtidig presenteres også forslag til forbedringer. Både praksisfelt, forskning, offentlige utredninger, poliske dokumenter og ulike brukergrupper har pekt på og erfart betydelige samhandlings- og sammenhengs utfordringer i helse- og sosial tjenestene. Da blir forskningsbasert kunnskap viktig.

Effektiv ressursbruk kan oppnås med god kunnskap om virkninger av tiltak, systematiske sammenlikninger av tjenestetilbud og god utnyttelse av teknologiske fremskritt. Samtidig vil det bli stadig viktigere å gjøre bevisste valg om hva velferdstilbudene skal omfatte, og ha gode, transparente systemer for prioritering. God samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten samt i overgangene mellom tjenestenivåene, er dokumentert som sårbare med hensyn til omfang av blant annet unødige reinnleggelser. Svikt i overgangene mellom tjenestenivåene kan ha negative konsekvenser for pasienter og pårørende og føre til uhensiktsmessig ressursbruk. I tillegg erfares en stadig økende kompleksitet i helse-og omsorgstjenestene og at disse er i stor grad basert på New Public Management-baserte filosofi  med store krav til effektivitet mht bruk av tid. Det er viktig at politisk rammeverk er basert på forskning og følges opp med økonomiske ressurser og profesjonell kompetanse. Endringer i helse- og omsorgssektoren siste tiårene indikerer at det trengs oppdatert forskningen på samhandling og kontinuitet. Et samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor, samt sosiale entrepenører og næringsliv er sentralt. Morgendagens brukere vil ha nye behov og preferanser, og flere vil ønske å bo hjemme så lenge som mulig.

Følgende fire vitenskapelige artikler fra forskningsprosjektet ‘CROSSCARE-OLD: A cross sectoral approach to high quality health care transitions for older people’, inngår blant de 6 vitenskapelige artiklene i siste nummer for  Tidsskrift for velferdsforskning:

1. Sårbar sammenheng i helse- og omsorgstjenesten til eldre pasienter. Forfattere: Maren Kristine Raknes Sogstad og  Astrid Bergland
2. Helhetlige pasientforløp: brukernes erfaringer med pasientdeltakelse og personsentrert omsorg i kommunal korttidsrehabilitering i overgangen mellom sykehus og hjem. Forfatter:  Linda Aimée Hartford Kvæl
3. Sammenheng i kommunale helse- og omsorgstjenester – hvor mye flytter eldre mellom ulike tilbud i kommunen? Forfattere: Hanne Marie Rostad, Marianne Sundlisæter Skinner Tore Wentzel Larsen, Maren Kristine Raknes Sogstad
4. The association between hospital nurses’ perspectives on their informationpractices and quality of care transitions in older patients: A nation-widecross-sectional study Forfattere: Heidi Gautun, Ragnhild Hellesø, Marijke Veenstra

GOD LESNING!

The tension between carrying a burden and feeling like a burden: a qualitative study of informal caregivers’ and care recipients’ experiences after patient discharge from hospital

Marijke Veenstra and Heidi Gautun has written Nurses’ assessments of staffing adequacy in care services for older patients following hospital discharge. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jan.14636

Utskrivning fra sykehus er en kritisk overgang for multisyke eldre pasienter. For denne pasientgruppen avhenger en vellykket utskrivning fra sykehus i stor grad av planlegging, der god samhandling og kommunikasjon mellom pasienter, helsepersonell og pårørende står sentralt. Politiske føringer det siste tiåret har medført at eldre pasienter blir utskrevet fra sykehus raskere og sykere enn før. Når den gjennomsnittlige liggetiden på sykehuset går ned, får helsepersonell mindre tid til å koordinere helsetjenestene på tvers av nivåene i helsetjenesten, og mindre til å forberede pasientene på hjemmesituasjonen.

Begrepet brukermedvirkning kan defineres på flere måter. Én måte å se det på, er pasients rettigheter og muligheter til å påvirke og delta i beslutninger om egne helsetjenester gjennom en dialog som er tilpasset pasientens preferanser og potensial – og som evner å kombinere pasientens erfaringer med helsepersonellets fagkunnskap. Når brukermedvirkningen er vellykket, oppnår vi større pasienttilfredshet, færre reinnleggelser, bedre behandlingsresultat og kortere institusjonsopphold. Det er med andre ord vesentlig at pasientene medvirker i egen utskrivningsprosess. Vi gjennomførte derfor en kvalitativ metasyntese der målet var å sammenstille funn fra tidligere kvalitative primærstudier som omhandler eldre pasienters erfaringer med pasientdeltakelse i utskrivingsprosessen fra sykehus.

En forskningsbibliotekar gjennomførte systematiske søk i databasene: Medline, Embase, Cinahl, PsycINFO og SocINDEX. Data fra 18 studier ble inkludert. Alle de inkluderte studiene beskrev eldre pasienters (over 65 år) erfaringer med pasientdeltakelse i utskrivningsprosessen fra sykehus. Vi brukte tematisk analyse for å kategorisert dataene.

Gjennomgangen av originalstudiene viste at opplevelsen av pasientdeltakelse i utskrivningsprosessen varierte blant eldre pasienter. Den tematiske analysen avdekket fem temaer som alle er med på å påvirke de eldre pasientenes muligheter til og opplevelse av å delta i egen utskriviningsprosess: (1) pasientens helsetilstand, (2) ledelse og sykehusrutiner, (3) å reise hjem som en norm og en preferanse, (4) utfordringer med gjensidig kommunikasjon og asymmetriske forhold og (5) betydningen av sosialt nettverk.

Kortere liggetid på sykehus gjør pasientdeltakelse og brukermedvirkning spesielt viktig for eldre pasienter. Helsetjenesten må derfor:

• Organiseres på måter som sikrer at brukermedvirkning for denne pasientgruppen.
• Sikre at pasientene mottar relevant informasjon om egen behandlingen.
• Sikres tilstrekkelig muntlig og skriftlig kommunikasjon mellom tjenesteleverandører, fagpersoner, eldre pasienter og pårørende.
• Sikre seg at den informasjonen som blir gitt, er blitt oppfattet og forstått av pasienten.
• Sikre at eldre pasienters erfaringer og opplevelser integreres i beslutningsprosessene.
• Sikre at pårørende involveres i planleggingen av utskrivningen.
• Kritisk reflektere over spenningen mellom pasientens mål og organisasjonsmål

Metasyntesen er publisert i BMJ Open og er forfattet av PhD-student Ingvild Lilleheie og medforfattere, og du kan lese hele publikasjonen her.

Resultatene fra artikkelen publisert i BMC Health Services Research viser at mange eldre personer opplevde overgangen fra sykehus til hjemmet som utfordrende.

Utfordringene skyldtes blant annet en opplevelse av at de ble skrevet ut for tidlig,  manglende informasjon om medisiner, diagnose eller behandling samt problemer med å forstå informasjonen som ble gitt. I sum medførte dette misnøye med utskrivelsesprosessen og overgangen hjem. I tillegg ble flere eksempler på feil behandling som skyldtes dårlig kommunikasjon mellom de eldre selv og helsepersonell eller mellom ulike tjenestetilbud beskrevet.

Det kom også frem at de eldre opplevde daglige gjøremål som matlaging, påkledning og hygiene som vanskelig å klare på egen hånd etter sykehusoppholdet. Hjemmet var ikke klargjort for deres nye helsesituasjon og mange manglet nødvendige hjelpemidler som gåstoler, tilpasset toalett, dusjstol etc. De opplevde også å bli sosialt isolerte, noe som medførte ensomhet og depresjon. For å klare seg i hverdagen var de helt avhengig av pårørendes hjelp og støtte, noe som førte til at mange følte seg som en byrde for sine nærmeste.

De eldre opplevde generelt at helsehjelpen de mottok i denne perioden var manglende eller ikke tilpasset deres behov. De beskrev også et helsesystem som var gjennomsyret av paternalistiske holdninger som ble beskrevet ved at de eldre hadde liten innvirkning på sin egen situasjon.

Artikkelen er en systematisk oppsummering av 13 kvalitative studier som omhandler eldre personers opplevelse av å klare seg hjemme den første tiden etter et sykehusopphold. Oppsummeringen resulterte i fire hovedtemaer: 1) Opplevelse av en usikker og utrygg overgang hjem, 2) Å tilpasse seg en ny situasjon hjemme, 3) Hva skulle jeg gjort uten pårørende og 4) Opplevelse av et paternalistisk helsevesen.

Metoden som ble brukt i denne oppsummerte forskningsartikkelen kalles metasummary, basert på Sandelowski og Barroso. Det ble gjennomført et systematisk søk i fem databaser (Medline, Embase, Academic Search Premier, Cinahl and PsycINFO), noe som resulterte i 13 inkluderte studier. Funnene i studiene ble deretter kategorisert i henhold til hovedtemaer og sub-temaer. Deretter ble funnene rangert i henhold til hyppighet, tilsvarende det man gjør i kvantitative studier der hyppig forekommende funn vektlegges mest.

Artikkelen har PhD-student Christine Hillestad Hestevik som førsteforfatter og medforfattere er førsteamanuensis Asta Bye, førsteamanuensis Jonas Debasay, førsteamanuensis Marianne Molin og professor Astrid Bergland, alle ansatte ved OsloMet – Storbyuniversitetet. Artikkelen er en del av hennes PhD i CrossCare Old som er en del av WP 1 – User Perspectives. Les hele artikkelen i BMC Health Services Research her.