Endret undervisningspraksis for å styrke studentenes praksisforberedelser

 

Yngve Røe er førsteamanuensis på Institutt for fysioterapi, der han blant annet underviser 2. års-studenter i emnet MENDI2000. Til tross for gode emneevalueringer og en viss vegring mot å gå vekk fra de tradisjonelle forelesningene, tok han i fjor initiativ til å endre undervisningspraksisen i faget. I dette innlegget forteller han hvordan kombinasjonen av digitale verktøy og studentaktive læringsformer har gjort studentene bedre forberedt til deres praksisperiode, og hvorfor han nå aldri vil gå tilbake til den tradisjonelle forelesningsformen igjen.

Read More

Bruk av korte videoer for økt studentrefleksjon

Tidligere har FPK-bloggen skrevet om hvordan video kan benyttes for å introdusere studenter for nytt fagstoff eller som veiledningsverktøy i deres praksisperioder. Til høsten starter et helt nytt nettstudie i Seksuell helse og seksualitetsundervisning, der store deler av fagstoffet formidles gjennom korte videoer. I dette innlegget forteller Gerd Hilde Lunde (Institutt for atferdsvitenskap, HF), Stine Kühle-Hansen (Institutt for atferdsvitenskap, HF) og Ann-Karin Valle (Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, HF) om hvordan studiet legges opp, og hvilke pedagogiske fordeler korte videoer gir for studentene. Read More

Bruk av flipped classroom for økt læringsutbytte og studentinvolvering

ChristinetørrisStadig flere undervisere ønsker å erstatte deler av sine tradisjonelle forelesninger med mer studentaktive undervisningsformer. På Institutt for atferdsvitenskap har Christine Tørris gjennomført to pilotprosjekter for å få mer kunnskap om hva slags verktøy og metoder som kan bidra til både studentinvolvering og økt læringsutbytte. I innlegget forteller hun om hvordan hun har kombinert prinsipper fra ulike undervisningsmetoder, og hvilke utslag dette har gitt på resultatene til studentene.

Read More

Bruk av Adobe Connect i veiledning av sykepleierstudenter

IMG_4977Resultatene fra årets studiebarometer viser at oppfølging og veiledning er to av de punktene norske studenter er minst fornøyde med, og spørsmålet om hvordan studentene kan få tettere individuell oppfølging og tilbakemeldinger har blant annet vært diskutert i Khrono. Yvonne Hilli (fakultet for helsefag) gjennomførte i 2011/2012 et forskningsprosjekt der hun undersøkte hvordan veiledning av sykepleierstudenter kunne gjennomføres ved bruk av teknologi. Her forteller hun om hvordan programmet Adobe Connect Pro kan benyttes som virtuell møtearena for lærere og studenter, og hvordan bruk av plattformen kan bidra til et tettere samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Read More

Økt studentinvolvering gjennom bruk av undervisningsmetoden interteaching

khoium At studentinvolvering kan bidra til økt læringsutbytte og studentengasjement, er det i dag bred enighet om. På bachelorutdanningen i vernepleie har de tatt i bruk undervisningsmetoden interteaching for å øke studentaktive læringsformer. Her forteller Kari Høium ved Institutt for atferdsvitenskap hva metoden går ut på, og hvordan små endringer i undervisningen kan bidra til å økt studentinvolvering.

Read More

Bruk av digitale kollokvier for å styrke forholdet mellom utdanning og praksis

DSCF0347Anne Gerd Granås og Camilla Foss jobber ved Institutt for farmasi og bioingeniørfag, hvor de blant annet underviser ved bachelorgraden i farmasi. Camilla Foss er også student ved LUI, hvor hun tar en mastergrad i IKT-støttet læring. Her forteller de hvordan de skal prøve ut et videokonferanseverktøy for å holde digitale kollokvier med tredjeårsstudenter som er ute i en seks måneders praksisperiode ved apotek, for å knytte sterkere relasjoner mellom utdanning og praksis. Initiativet er et samarbeid med eCampus.

 

Bakgrunnen for initiativet er at studentene er mye alene når de er ute i praksis. Som regel er det bare en student på hvert apotek, og de er geografisk spredt. Hvis vi ikke tilrettelegger for samhandling mellom studentene i denne perioden, går de glipp av den læringsmuligheten som ligger i å dele erfaringer. Vi vil derfor forsøke å samle grupper på fem studenter i digitale kollokvier ved hjelp av videokonferanseverktøyet Google Hangouts.

Vi skal først teste dette med to praksisoppgaver, med fokus på studenters kommunikasjon med pasienter om legemiddelbruk. Et viktig formål med praksisperioden er å styrke studentenes evne til å innhente relevant informasjon når de snakker med pasienter, og å gjøre faglige vurderinger basert på denne informasjonen. Dette vil stå i fokus for de to praksisoppgavene vi skal diskutere i de digitale kollokviene.

I den digitale kollokvien skal studentene fortelle om en kundesamtale de synes har gått bra, og en som har gått mindre bra. Deretter skal de gi tilbakemeldinger til hverandre, og diskutere utfordringer som har oppstått. Som lærere skal vi være til stede og veilede, men vi ønsker at samhandling mellom studentene skal stå sentralt.

Vi håper dette kan bidra til å støtte opp under studentenes praksisperioder på forskjellige måter. For det første, tror vi det blir mindre ensomt, ved at de vil få tilgang til strukturerte, faglige samtaler om egen praksis, og få høre hvordan medstudenter har tilnærmet seg forskjellige utfordringer de har møtt i praksisperioden.

For det andre, vil det gi studentene mulighet til å sette forskjellige deler av profesjonskunnskapen i sammenheng med hverandre. Når studentene er i praksis, er det ikke alltid like lett å relatere det de opplever til teori. Noen ganger får de bare beskjed om at ”sånn gjør vi det her”. Kollokviene skal gi dem mulighet til analysere praksis i lys av fagkunnskapen de har jobbet med her på høgskolen, i tillegg til bransjestandardene for apotekene. På denne måten håper vi å legge til rette for bedre integrering av studentenes profesjonskunnskap.

For det tredje, tror vi slike samtaler kan være nyttige for å utvikle studentenes vurderingsevne og profesjonelle skjønn. Gjennom kollokviene vil studentene få tilgang til hverandres resonnementer, og få hjelp til å tenke systematisk rundt samtaler om legemidler. Dette er et viktig tema for studentene, for de fleste vil havne i en situasjon hvor de ikke har fanget opp problemer de burde ha vært oppmerksomme på under en pasientsamtale.

Mer generelt tror vi at en del av dette fagmaterialet, og utfordringene studentene står ovenfor i praksis, egner seg bedre for synkrone gruppediskusjoner, enn for diskusjoner i et fronterrom hvor de ikke er pålogget samtidig. Når studentene kan se hverandre og respondere direkte til hverandres erfaringer,  tror vi det skaper en annen læringsdynamikk.

Vi skal diskutere erfaringene med dette pilotinitiativet både oss imellom, og med studentene. Vi ønsker ikke å forskuttere suksess – fungerer det ikke, så må vi prøve noe annet. Men vi forsøker å senke terskelen for å prøve nye ting. Det kan være utfordrende å prøve noe nytt, og å lære seg et nytt verktøy. Men vi har noen gode erfaringer med å bruke videokonferanseverktøy for å samhandle med kollegaer ved andre institusjoner, så vi vil gjerne teste ut potensialet slike verktøy har i vår egen undervisning.

 

Synkron og asynkron digital kommunikasjon

Synkron kommunikasjon henviser til kommunikasjon som skjer i sanntid, for eksempel ved at studenter og lærere logger seg på en læringsplattform samtidig for å diskutere et forhåndsbestemt tema eller oppgaver som studentene jobber med.

I asynkron kommunikasjon er samhandlingen spredt over tid. For eksempel kan en student skrive en epost med et spørsmål til en lærer og få svar dagen etterpå, eller en gruppe med studenter kan ha et diskusjonsrom på fronter, men er ikke nødvendigvis pålogget samtidig og bestemmer selv når de ønsker å delta.

Du finner mer informasjon om hvordan du kan bruke synkron og asynkron kommunikasjon for læringsformål her:

I denne videoen får du en kort introduksjon til hvordan Google Hangouts kan brukes til utdanningsformål:

http://youtu.be/LIM–jfnKeU