Barnehagens mandat – på vei mot en ny rammeplan

Fra tid til annen kan vi lese at næringslivsledere, politikere eller andre får gode ideer om alt vi kan lære barn i barnehagealder. Små barn lærer så fort, og det synes å herske en oppfatning av at jo tidligere man starter å lære barn noe, jo mer vil de lære. Hvorfor ikke lære barn engelsk i barnehagen? Eller lære dem å lese og skrive? Eller å svømme? Hva med filosofi? Jo tidligere barn starter med fotball eller ski, jo flinkere kommer de sikkert til å bli som store. Allerede ettåringer kan lære å betjene nettbrett. Listen er uendelig, det er bare fantasien som setter en stopper. Men når politikere og samfunnsdebattanter kommer med stadig nye ideer om hva barnehagen skal ta på seg av oppgaver, er det viktig at vi holder fast ved det som står i barnehagelovens formålsparagraf. Barnehagen er til for at barn skal ha en god barndom. Og barn skal selv få være med å legge premissene for hva det betyr.

Hva er egentlig barnehagens mandat? Det er mange som har tanker om hva barnehagen skal være: et trygt sted å være for barna mens foreldrene er på arbeid, et viktig likestillingsvirkemiddel for at kvinner skal kunne gå ut i jobb, et forebyggende barnevernstiltak, et første ledd i utdanningen, et sosialpolitisk virkemiddel. Listen kan gjøres lang.

De første barnehagene i Norge dukket opp på slutten av 1800-/begynnelsen av 1900-tallet. Den gangen var det en håndfull barnehagelærerinner, utdannet på Fröbelakademier i ulike utland, som garanterte for innholdet. Stort sett var det ikke så mange andre som var interessert i barnehager. I dag ser bildet annerledes ut. Nå har barnehagen blitt en samfunnsinstitusjon som vekker stor interesse og engasjement i store deler av samfunnet. I disse dager har regjeringen lagt ut utkast til ny rammeplan på høring. Rammeplanen er en forskrift til loven, og er således et viktig styringsdokument for barnehagens innhold.

Men fremdeles hersker usikkerhet om hva barnehagen egentlig ER, hvilken funksjon skal den ha? Dette er en viktig premiss for å kunne diskutere hva barnehagens innhold skal være. I 1975 fikk Norge sin første lov om barnehager. Loven har blitt endret flere ganger siden, men hovedformålet har stått fast: barnehagen skal være en pedagogisk institusjon for barn under skolepliktig alder. Barnehagen er altså først og fremst til for barna. Det er viktig å ta med seg når man diskuterer hva barnehagen skal være og hvordan ny rammeplan skal se ut.

Dagens formålsparagraf er slik:

  • 1.Formål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Selv om denne lovparagrafen kan tolkes på ulike måter, slås det fast at barna skal bli anerkjent og respektert, og at barndommens egenverdi skal vektlegges. I tråd med FNs barnekonvensjon skal barn sikres rett til medvirkning.

En undersøkelse om barns trivsel viser det mange barnehageansatte allerede vet, nemlig at barn har lyst til å leke og være sammen med venner i barnehagen (Bratterud, Sandseter, Seland, 2012, s. 58). Det barna fremhever som kjedelig i barnehagen, er blant annet samlingsstunder og aktiviteter der de må sitte stille og rekke opp hånden (Bratterud, Sandseter, Seland, 2012, s. 58). Jeg mener det er viktig at barnehagen legger opp til varierte aktiviteter, og jeg mener ikke at barnehagen skal slutte med samlingstunder eller barnehagelærerstyrte aktiviteter. Men skal vi ta barnas meninger på alvor, bør disse aktivitetene reduseres til et minimum. Utkast til ny rammeplan skriver ikke noe om hvilke metoder som skal brukes. Men presiseringen i nåværende rammeplan om at den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov (kap. 4), er fjernet. Det vekker bekymring.

Den danske forskeren Dion Sommer (2015, s. 66) sier at det har skjedd en endring i vår grunnholdning til barn, fra kompetansebarnet til prestasjonsbarnet. Jeg tror det er her kjernen i uenigheten om hva barnehagen skal være, ligger. Alle ønsker at barnehagen skal være til beste for barn, men ulike holdninger til barn og læring fører til at vi kommer frem til nærmest motsatte oppfatninger av hva som er «det beste». Et godt råd kan derfor være: Lytt til barna. Men enda viktigere er det å lytte til den yrkesgruppen som har både kompetanse og erfaring med å arbeide med barnehagebarn: barnehagelærere. Det blir viktig i tiden frem til høringsfristen for ny rammeplan for barnehagen 20. januar 2017.

Referanser

Barnehageloven (2016). Lov om barnehager. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Bratterud, Å.; Sandseter, E.B.H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen Barn, foreldre og ansattes perspektiver. Trondheim: NTNU/Dronning Mauds Minne.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Sommer, D. (2015). Tidlig skole eller lekende læring? Evidensen for langtidsholdbar læring og utvikling i barnehagen. I: J. Klitmøller & D. Sommer (red.). Læring, dannelse og utvikling. Kvalifisering for fremtiden i barnehage og skole (s. 65-85). Oslo: Pedagogisk Forum.

Publisert av Anne Greve

Barnehagelærer Professor i barnehagepedagogikk Ansatt på OsloMet - storbyuniversitetet (HiO/HiOA) siden 2002

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.