Mestrer du livet?
I utkast til ny rammeplan, som trolig kommer til å bli lansert en av de nærmeste dagene, har det kommet inn et nytt begrep: livsmestring. Barn skal lære å mestre livet. Begrepet dukket opp allerede i Melding til Stortinget nr 19 Tid for lek og læring. I nåværende rammeplan står det at barn skal få oppleve livsglede. Dette begrepet brukes fremdeles i utkastet, men livsmestring brukes også flere steder.
Er livet noe som skal mestres? Jeg håper ikke det. Livet er en gave som vi skal glede oss over uten å måtte bekymre oss over om vi mestrer det eller ikke. Hva betyr det at ny rammeplan trolig kommer til å bruke livsmestringsbegrepet? Jeg frykter at det viser en trend som vi kjenner igjen fra nåværende regjerings barnehagepolitikk. Oppmerksomheten rettes i stadig større grad mot målbar kunnskap, kompetanser, mestring. Som kjent ønsket statsråden å innføre en språknorm for femåringer, noe som førte til et landsdekkende barnehageopprør. Og forslaget falt under behandlingen av Meldingen til Stortinget. Det betyr ikke at regjeringen har gitt opp ønsket om mer formell læring også i barnehagene.
Når et begrep som livsmestring brukes i et sentralt styringsdokument, åpner det opp for diverse diagnostiserings-, forebyggings- og tidlig-innsatsverktøy og programmer. Men vi må ikke glemme at barn i barnehagealder er nye i livet. Det de trenger, er å få lov til å leke med det de selv finner mening i, leke med de andre barna og leke med dyktige barnehagelærere som har kunnskap om barn og om lek. Dyktige barnehageansatte vet hvordan de kan la seg invitere med i leken på lekens premisser, uten å skulle styre leken i en bestemt retning mot et læringsmål. I leken kan barna få utfolde seg uten tanke på at de skal oppnå noe som helst annet enn å ha det gøy og leke mer. I leken er det ikke krav til mestring. Mestring innebærer noe annet. Mestring er noe man enten oppnår, eller ikke oppnår. Mestring er noe man må øve seg på for å få til. Det er selvsagt morsomt å oppleve en mestringsfølelse når man får til noe, men det er alltid en fare for at man ikke når opp, ikke mestrer. Så når mestringsbegrepet knyttes til selve livet, blir det temmelig alvorlig. For tenk om du ikke mestrer det? Dette er problemstilling jeg mener ikke hører hjemme i barnehagen overhodet. Mari Pettersvold og Solveig Østrem skriver i Barnehagefolk nr 1, 2017, s. 38: At selve livet blir noe som skal mestres, ikke bare leves, kan vitne om og føre til, en individualisert og prestasjonsorientert tenkning og en «klare-seg-selv»-innstilling som ingen er tjent med.
Uansett hva som blir formuleringene i den nye rammeplanen, vil jeg derfor oppfordre landets barnehagelærere til å lese den kritisk enten det står livsmestring eller andre, lignende uttrykk som kan være med på å legge begrensninger på barnas uforbeholdne livsglede og troen på seg selv som likeverdige, fullgode livsnytere. Barn skal leve livene sine, ikke mestre dem.
