Tallenes tale

Hva er den sanne naturen til Høgskolen i Oslo og Akershus? Hva er dets lett gjenkjennbare karaktertrekk? Vel, vi kan begynne med å se på noen tall:

4
kommersielle forskningsinstitutter integrert i HiOA fra 1. januar, med totalt mer enn 200 forskere

5
studieprogrammer fra HiOA er blant de ti vanskeligste å komme inn på i Norge (målt som førstevalg per tilgjengelige studieplass).

6
ph.d.-programmer

14
dosenter

25
masterprogrammer

35
pågående internasjonale prosjekter, hvorav 3 Horisont2020, 9 FP7 og 9 EEA.

50
bachelorprogrammer

65
fremmedspråklige utdanningstilbud

74
forskningsgrupper

85
Forsker I

138
førstelektorer

142
professorer

143
ph.d.-studenter på egne ph.d.-programmer

240
ph.d.-studenter

293
førsteamanuensiser

370
masterstudenter levert til arbeidslivet per år, øker til 600 i 2018.

450
vitenskapelige artikler i 2014

470
høyskolelektorer

1 170
undervisnings- og forskningsstillinger

2 164
ansatte

3 000
bachelorstudenter levert til arbeidslivet per år

5 000
medieoppslag siste år

16 273 *)
kvalifiserte førstevalgssøkere siste år

18 765 *)
studenter, 20 000 om to år

59 625 809
kroner vunnet fra EU og Forskningsrådet i 2014

121 0000 000
kroner i bidrags- og oppdragsinntekter i 2014 (utenom EU og Forskningsrådet)

2 165 291 000
kroner budsjett (ca.)

HiOA ble etablert som en høgskole. Det betyr ikke at den lenger er det, uansett hva enkelte må mene. Det er ikke intensjonen som lå bak opprettelsen av et system, ei heller folks formeninger, som definerer et system. Det er hva det gjør som definerer hva det er; det er hva det gjør som definerer dets formål. (I systemteori kalles dette gjerne POSIWID, som står for “the purpose of a system is what it does”.)

Kanskje har du hørt om andetesten? Den er oftest formulert på engelsk: If it walks like a duck and it talks like a duck, it’s probably a duck. Hvis den ser ut som en and, svømmer som en and og kvekker som en and, så er den sannsynligvis en and.  Andetesten er en induktiv regel. Induksjon er en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet. Og til forskrekkelse for noen vil jeg her sitere Wikipedia; andetesten “antyder at en kan bestemme et ukjent subjekts sanne natur gjennom et sett enkelt gjenkjennbare karaktertrekk.” Og videre, andetesten “brukes iblant for å kontre uklare eller abstruse argumenter om at noe ikke er hva det ser ut til å være.”

Argumentene mot at HiOA skal bli tildelt universitetskkreditering er er uklare, abstruse og vanskelig å trenge inn til kjernen i. De er også ofte stråmannsargumenter. Så langt har jeg ikke hørt et argument mot universitetsakkreditering av HiOA som overlever en rasjonell analyse.

Det er hva det gjør som gjør HiOA til et universitet. HiOA er et universitet i sin sjel og sitt virke. It talks like a university and it walks like a university. It is a university.

*) Tall rettet etter med DBH-oppdaterte tall.

Les mer

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA.  Artikkelen «Det mangfoldige universitetet» trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger. Artikkelen, «Hvor attraktiv er HiOA?» ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon. Artikkelen «Ting du kanskje ikke visste om HiOA» beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning. Denne artikkelen, «Tallenes tale» beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet.

Jeg samler slike artikler under kategorien «Universitetet HiOA», som du finner i menyen til venstre.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

2 hendelser på “Tallenes tale”

  1. AFI og NOVA er da ikke «kommersielle forskningsinstitutter». Før de ble innlemmet i HiOA var de selvstendige forvaltningsorganer, AFI senere et statseid forskningsinstitutt med et allmennyttig (og altså ikke-kommersielt) formål. Det stod til og med i vedtektene, f.eks i AFIs vedtekter het det at AFI var «et allmennyttig forskningsselskap». Som mange andre i denne sektoren drev de en god del oppdragsforskning (nesten bare for det offentlige), men det er ikke det samme som å være «kommersiell».

    Jeg vil tro folk på AFI og NOVA ikke er veldig begeistret for at høyskolefolkene de har gått til sengs med går rundt og kaller dem «kommersielle forskningsinstitutter», eller tror de utelukkende drev med oppdragsforskning (som vi tidligere så at flere på høyskolen trodde).

    1. Heisann, takk for kommentarene.

      AFI og NOVA er økonomiske enheter i HiOA med lav basisfinansiering. De må tjene inn det de forbruker gjennom sin bidrags- og oppdragsaktivitet («BOA») (og mer spesifikt, gjennom sin bidrags- og oppdragsforskning, siden de ikke underviser). De må fakturere nesten alle sine timer. Det fikk meg til å skrive at de var «kommersielle forskningsinstitutter». Det var feil valg av terminologi, du har helt rett. AFI og NOVA skal ikke generere profitt for sine eiere, og er derfor ikke kommersielle forskningsinstitutter. Instituttenes inntekter går til å levere på (og videreutvikle) sine samfunnsoppdrag.

      Forøvrig, jeg tror ikke «høyskolefolkene» går rundt og kaller SVA-instituttene for kommersielle forskningsinstitutter (det var kun mitt uheldige valg av terminologi i et forsøk på å skille dem fra andre institutter på høgskolen). Jeg tror heller ikke at høyskolefolkene tror SVA-instituttene bare driver med oppdragsforskning. Jeg støtter forøvrig tydelig SVA-instituttenes strategi om å øke andelen bidragsprosjekter.

      SVA-instituttene har på en svært god måte og på kort tid benyttet mulighetsrommet som integreringen med HiOA har gitt. Etterhvert som fakultetene og SVA-instituttene øker samarbeidet og har flere kontaktflater, vil uheldig terminologivalg og misforståelser reduseres.

      (Ellers: Jeg vet ikke hvem du er, og er litt nysgjerrig siden du skriver «som vi tidligere så at flere på høyskolen trodde». Hvem er «vi» som du refererer til?)

      Vennlig hilsen Morten

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen