Det er få som vet noe særlig om Høgskolen i Oslo og Akershus, også i universitets- og høgskolesektoren. Og det er ikke så rart, høgskolen er jo kun fire år gammel. Så jeg har lyst til å presentere noen ulike sider ved høgskolen i noen blogginnlegg. Og jeg vil vise noen grafer.
I dette innlegget skal jeg snakke om produksjon. HiOA er en av de største institusjonene i universitet- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Figur 1 (under) viser hvor mange studenter institusjonene har. Den røde stolpen er HiOA. Du ser at HiOA er den tredje største statlige institusjonen. Videre så viser figur 2 studentproduksjonen til universitetene og HiOA. Som du ser er HiOA den tredje største leverandøren av studenter til samfunnet, med nesten samme volum som NTNU.
Figur 1: De 24 største institusjonene i universitets- og høgskolesektoren sortert etter antall studenter. (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabell V2.5 [1].)
Figur 2: Antall kandidater som ble uteksaminert ved universitetene og HiOA i 2014 (Kilde: Tilstandsrapport 2015, tabellene V2.30, V2.31 [1].)
Figur 3 (under) viser kandidatproduksjonen fordelt på masterstudenter og bachelorstudenter ved HiOA og de unge universitetene. Grafen kalles gjerne en boblegraf. Hver boble representerer en institusjon, og størrelsen på boblene reflekterer hvor mange studenter institusjonen har innskrevet. For eksempel så er UiA representert med en mindre boble enn HiOA fordi UiA har færre studenter. Boblene er plassert langs x-aksen (den horisontale aksen) etter antall uteksaminerte masterstudenter og langs y-aksen (den vertikale aksen) etter antall uteksaminerte bachelorstudenter.
Som du ser har HiOA en massiv bachelorproduksjon og en forholdsvis lav masterproduksjon. Men HiOAs masterportfolio er i god utvikling. Av mange ulike årsaker vil produksjonen av mastere fra HiOA øke mye i årene som kommer. Figuren viser derfor også hvordan HiOA estimerer utviklingen av bachelor- og masterproduksjonen over de neste tre årene. (Figuren viser ikke hvordan utviklingen til UiN, UiS og UiA er i samme periode, og det kan jo hende de vil få en tilsvarende vekst.)
Figur 3. De unge universitetene og HiOA, sortert langs x-aksen etter antall bachelorkandidater langs x-aksen og masterkandidater og langs y-aksen. Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonene. Tallene er for høsten 2014. Figuren viser i tillegg framskriving av HiOAs studentproduksjon for 2017 og 2019 (Kilder: Tilstandsrapporten, tabellene V2.3 og V2.31 [1], intern framskriving ved HiOA).
Det andre hovedproduksjonsområdet hvor institusjonene måles, er forskningsproduksjon. Figur 4 (under) viser hvordan antall publiseringspoeng ved HiOA og de unge universitetene har økt de siste årene. I figur 5 har vi sammenlignet studentproduksjonen (antall uteksaminerte studenter) med artikkelproduksjonen. Som du ser er HiOAs artikkelproduksjon på linje med UiA og UiS, mens studentproduksjonen er betydelig høyere.
Figur 4: Grafen viser økningen fra 2008 og til 2014 i antall publiseringspoeng ved HiOA, HSN og de unge universitetene (Kilde: DBH).
Figur 5: Grafen viser institusjonenes produksjon av kandidater (antall studenter uteksaminert) sortert langs x-aksen og publikasjonspoeng langs y-aksen. Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonen. Tallene er for 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31 og V5.1 [1]).
På forskningssiden vurderer man gjerne i tillegg til forskningsproduksjonen også forskerproduksjonen, med andre ord, hvor mange ph.d.-kandidater leverer institusjonene. HiOA veileder omtrent 240 ph.d.-studenter, hvorav rundt 140 er tilknyttet høgskolens egne seks ph.d.-programmer (dette er tall rapportert fra fakultetene og programmene i sommer og inneholder antakelig feil, men de gir et bilde av størrelse). I 2014 disputerte 20 av disse. Boblegrafen i figur 6 (under) viser produksjonen av ph.d.-studenter (altså antall disputaser) sammen med produksjonen av artikler for de unge universitetene og HiOA. Som du ser er HiOAs produksjon på linje med UiA og UiS.
Men her er utfordringen at mange av ph.d.-kandidatene HiOA produserer er samarbeidskandidater, de finansieres av HiOA, veiledes av HiOA, er gjerne tilknyttet et prosjekt på HiOA og en forskergruppe på HiOA, men er formelt tatt opp ved en annen institusjons program. Denne situasjonen har vi i stor grad fordi flertallet av HiOAs seks ph.d.-programmer er ganske unge. Produksjonen fra egne programmer er ikke oppe i full størrelse før om noen år.
Figur 6: Grafen viser produksjon av publikasjonspoeng langs y-aksen og produksjonen av ph.d.-studenter langs x-aksen. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V3.5 og V5.1 [1]).
Les mer
Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA. Artikkelen «Det mangfoldige universitetet» trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger. Artikkelen «Tallenes tale» beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet. Artikkelen, «Hvor attraktiv er HiOA?» ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon. Artikkelen «Hvordan HiOA er et universitet» viser i én enkelt graf at HiOA er et universitet. Denne artikkelen «Ting du kanskje ikke visste om HiOA» beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.
Følg rektoratet
Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.
Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg. Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.
Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.
Referanser
[1] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.
Forkortelser
HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus
NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet
NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
UiA: Universitetet i Agder
UiB: Universitetet i Bergen
UiN: Universitetet i Nordland
UiO: Universitetet i Oslo
UiS: Universitetet i Stavanger
En liten kommentar; i Figur 1 er BI tatt med (tredje største institusjon etter antall studenter), men utelatt i Figur 2. Jeg vil tro at de konkurrerer hardt med HiOA om å uteksaminere flest studenter? Ellers interessante tall som viser at vi (HiOA) er gode på å uteksaminere bachelorkandidater og bør bli bedre på de høyere nivåene.
Takk for kommentaren Nils. Ja, du har rett, BI er en stor og viktig institusjon. Grunnen til at jeg ikke tok BI med i figuren er at jeg brukte tabellene V2.30 og V2.31 i Tilstandsrapporten, og der er kun de statlige universitetene og høyskolene med. KD evaluerer HiOA i relasjon til de andre statlige institusjonene – og spesielt blir vi sammenlignet med de unge universitetene. Men det er et interessant spørsmål om BI konkurrerer sterkt med oss. Jeg har tittet litt på noen andre tall i DBH, og uten å generere flere eller nye grafer kan jeg bare si at det ser ut til at HiOA produserer en god del flere kandidater enn BI, og ihvertfall en god del flere grader. Årsaken er kanskje (og nå gjetter jeg) at BI har flere deltidsstudenter enn HiOA.
Interessant lesning, men etter mitt inntrykk fremstår bloggen noe ensidig og uakademisk, og kun de «pene» tallene blir presentert. Er godt mulig jeg misforstår sjangeren, men dette fremstår mer som en skryteblogg for HiOA! Gi meg en nyansert og autentisk presentasjon av tallene som ikke er så ensbetydende positive for HiOA, da har dere en interessant blogg spør du meg! Tenk så fantastisk, ikke bare hadde det blitt en mer reéll fremstilling av HiOA, men ikke minst gitt et intrykk av at HiOA ikke er redde for å vise snakke om hele sannheten. Tenk, da hadde dere til og med kommet i forkjøpet på alle kritiske røster, med selv å gi et svar på «ubehagelige» tall! I neste innlegg håper jeg det blir diskutert mer nyansert og åpent, der datautvalget er av en mer akademisk karakter!
Hei Anton, takk for ast du tok deg tid til å kommentere innlegget.
Du har helt rett i at dette innlegget presenterer positive sider ved HiOA. Det er flere grunner til det.
(1) Det første utkastet til dette innlegg ble på 26 sider! Jeg ble nødt til å dele det opp.
(2) Innlegget er om HiOAs størrelse og produksjonsvolum. Der gjør vi det ganske bra. (Ikke overalt, selvfølgelig, men akkumulert gjør vi det ganske bra.)
(3) Vi har i lang tid har vært så fokusert på områdene vi må forbedre oss på at vi nesten har glemt å snakke om de sidene hvor vi gjør det bra. Våre diskusjoner og presentasjoner er ofte ensidig fokusert på utfordringene. Det er naturlig. Både fra et organisasjonsutviklingsperspektiv og et akademisk perspektiv blir interessen og fokuset utfordringene, problemene, det som må løses. Men det gir heller ikke et balansert bilde.
(4) Det er liten kunnskap eksternt om hva som er HiOAs gode sider, hvor og hvordan vi gjør det bra. I tillegg har vi vært flinke til å fortelle om hvor vi ikke gjør det så bra. Det er greit å minne hverandre og andre om hvor og hvordan vi er gode.
Jeg kommer til å ha en rekke innlegg om ulike aspekter ved HiOA. De må være korte (har jeg blitt fortalt). Sjangeren innebærer at ikke hvert innlegg vil trekke fram alle sider ved et tema. Men bloggen (altså ikke hvert innlegg, men etter hvert summen av innlegg) vil danne et nyansert bilde. Etterhvert vil jeg ha innlegg om andre aspekter ved HiOA, og også komme inn på de sidene hvor vi må forbedre oss.
Vennlig hilsen Morten