Jeg har alltid sett på meg selv som teknologioptimist. Teknologi skremmer meg ikke, tvert i mot, teknologi engasjerer meg. Jeg drømmer om mulighetene teknologi kan gi for oss som individer, familier, samfunn, for verden. Jeg drømmer meg bort i dette, leser Wired, Techcrunch og science fiction-noveller, og tror utviklingen innen teknologi er en driver for menneskets kreativitet og potensiale, og skaper nye ferdigheter og nye arbeidsplasser.
Men jeg tror ikke teknologi kan løse alle våre problemer. Og ihvertfall ikke av seg selv. Dessverre er det stadig flere som legger sin lit til at teknologi skal løse våre store samfunnsproblemer. Utfordringene, om det er klimaendringer, matproduksjonen når fosfor er brukt opp, pandemier, eldrebølgen eller migrasjon, ja så trenger vi egentlig ikke engasjere oss så veldig, ny teknologi vil løse det. Litt av denne holdningen ser vi hos politikere, forskere, byråkrater eller oss som forbrukere generelt.
Og det er farlig.
En undersøkelse diskutert i boka «Forbruk og det grønne skiftet» viser at nordmenn ønsker å vise miljøansvar gjennom eget forbruk, men at oppslutningen om denne holdningen er fallende. Troen på at teknologien skal redde miljøet er imidlertid økende. Undersøkelsen viser at det er ansvarsbevisste forbrukere som i størst grad har endret sitt forbruksmønster, mens teknologioptimistene i mindre grad foretar endringer som å kjøre mindre bil, redusere energiforbruket eller kjøttforbruket av hensyn til klima og miljø. Politisk er dette også bekymringsfullt fordi det vanskeliggjør miljøtiltak som påvirker forbruket.
Boka “Forbruk og det grønne skiftet” er et viktig bidrag til samtalen om det grønne skiftet og belyser disse dilemmaene i miljøpolitikken og diskuterer utfordringer og strategier for et mer bærekraftig forbruk.
Boka er det Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved HiOA som står bak. Og som en sidekommentar så finner jeg dette interessant på flere måter. Forbruksforskningen har aldri stått sterkt i Norge (hvor var programmene i Forskningsrådet?). Når man har gjort arbeid rundt dette, er det gjerne med utgangspunkt i behovene til næringslivet eller offentlige institusjoner, for å forstå hvordan vi kan få nye varer og tjenester ut til forbrukerne. Men SIFO tar andre utgangspunkt og bringer stadig forbruksperspektivet inn i nye kontekster og andre fagområder, fra helse til miljøpolitikk. Boka er resultat av en spesiell satsing på temaet økonomisk vekst og bærekraftig utvikling ved SIFO.
Mandag 25. april arrangerer SIFO et frokostmøtet som skal formidle kunnskap om forbrukets og forbrukernes rolle i det grønne skiftet. På seminaret lanseres boka «Forbruk og det grønne skiftet».
- Sted: Litteraturhuset i Oslo, møterom Amalie Skram
- Dato og tid: mandag 25. april 2016 kl. 08.30 – 10.00
- Påmelding til frokostseminaret
- Les mer: http://www.hioa.no/Hva-skjer/Forbruk-og-det-groenne-skiftet-frokostseminar
SIFO ble en del av HiOA ved årsskiftet og vil i august flytte inn sammen med oss. Da vil SIFO finne i HiOA et stort og rikt rom av muligheter for å utvide sin forskning og påvirke HiOAs forskere med sine perspektiver.
Lær mer!
Hvis du ønsker å lese mer om hvorfor SIFO har blitt en del av et nytt forskningssupersenter på HiOA, så kan du i artikkelen “Fire trinn i en rakett” lære om effekten av å gjøre dette, og i artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi gjør det.
Forøvrig, følg rektoratet! Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen. Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg. Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter ogLinkedIn.
Tilbakeping: Forbruk og det grønne skiftet – OsloMET