Universitetet er en narr

«Narrer viser seg ofte å være profeter»

– Regan i Shakespeares Kong Lear

Universitetenes oppdrag er å utvikle og formidle kunnskap.  Sannhet er dermed deres eksistensgrunnlag.  

Som samfunnskritiker er universitetenes rolle beslektet med narrens rolle i hoffene i det gamle Roma og i Kina, i renessansen i Europa og i tsarens Russland. Som narren har universitetet kompetanse på normativ formidling, og som narren skal universitetet bruke denne evnen til å få fram og fortelle sannheten, uansett om den er ubehagelig, å være barnet som i H.C. Andersens historie sier “Men keiseren har ingen klær på!”.

Narrens oppdrag var å skaffe fram og formidle undertrykte sannheter, fortrengt kunnskap, det forbudte, det delvis skjulte, det ubehagelige, det som var opplagt for alle utenfor kongens hoff; sannheter om forfengelighet, bestikkelser, snobberi, lunefullhet, latskap, opportunisme, undertrykkelse, renkespill; og målene var gjerne religion og hyklerske autoriteter, pompøse lærde, grandiøse kunstnere, sykofante byråkrater og inkompetanse i statsapparet og i politikkutforming – for å bruke mer moderne uttrykk. Narrens form var å drive narr; en måte å uskadeliggjøre informasjonen.

Narren hadde et nært, men antagonistisk forhold til makten, representert ved kongen, et forhold som var helt avhengig av at makten var vis. Hvis en konge lot en narr miste hodet – bokstavelig talt – ville han ikke lenger få ærlig og viktig informasjon. Han ville også miste en trygg og objektiv kilde til innsikt og nye perspektiver.

Som narren er universitetet finansiert av makten, og som narren skal universitetet allikevel være uavhengig av makten. Da må makten gjenkjenne funksjonen som særdeles viktig. Selv i flere av middelalderens mest undertrykkende kongedømmer forsto man viktigheten av narren, og grunnen er opplagt, man forstod viktigheten av kunnskap.

Narrens og universitetenes lisens på å fortelle sannheten til herskeren er altså ikke så mye et privilegium som en nyttig (om enn til tider ubehagelig) funksjon for makten og et viktig og nødvendig bidrag for kulturell, vitenskaplig og økonomisk vekst.

“De vil ha meg pisket hvis jeg sier sannheten, du vil ha meg pisket hvis jeg lyver. Og undertiden piskes jeg fordi jeg holder munn.” – Narren i Kong Lear

«Metaforisk mysing» er bloggartikler hvor jeg lar en metafor være utgangspunktet for refleksjon. «Universitetet er en narr», er en metafor som reflekterer én av mange måter å se universitetet på (og med «universitet» inkluderer jeg selvfølgelig både universiteter og høyskoler). Det er selvfølgelig mange måter, reflektert med ulike metaforer.

• Universitetet er et skip.
• Universitetet er et kloster.
• Universitetet er en narr.
• Universitetet er et pass.
• Universitetet er mangfold.
• Universitetet er en vind.
• Universitetet er en maskin.
• Universitetet er en rebell.

Sitatet “Narrer viser seg ofte å være profeter” er fra karakteren Regan i Shakespeares Kong Lear (V, iii, l. 73), en direkte (og kanskje feilaktig) oversettelse av  Shakespeares originale tekst “Jesters do oft prove prophets.». I en moderne engelsk utgivelser av Kong Lear er dette uttrykt som “Don’t joke, it might come true”, og i Arthur O. Sandveds flotte oversettelse på Achehougs forlag som “Det hender ofte det går troll i ord”.

Sitatet “De vil ha meg pisket hvis jeg sier sannheten, du vil ha meg pisket hvis jeg lyver. Og undertiden piskes jeg fordi jeg holder munn.” er også fra Shakespeares Kong Lear, og er Arthur O. Sandveds oversettelse.