Det var en gang at Per, Pål og Espen Askeladd var ute og søkte seg arbeid. Og de fikk alle napp i Univers & Hansen Binders og Spiker (som på folkemunne gjerne ble kalt UH-fabrikken).
Per ble bedt om å bruke halvparten av tiden sin på å lage binders, mens Pål skulle bare bruke en fjerdedel, eller litt over en dag i uka, på dette. Og slik var det i fabrikken. Noen skulle bruke nesten hele sin tid på å lage binders, noen nesten ingen tid. Og jo mer tid du hadde til å lage binders, jo bedre bindersmaskiner og mer støtte hadde du, for eksempel til bindersassistenter, binderskonferanser og søknadsskriving til bindersprosjekter.
Hver måned ble en plakat med “Månedens Ansatt” slått opp i kantina, og lister, diagrammer og kurver ble vist i rapporter og presentasjoner, hvor alle de ansatte var rangert etter hvor mange binders de laget. Khronen Tidende skrev stadig om det i sine spalter og intervjuet ansatte som laget mange binders.
Pål og andre med lite binderstid klaget en del på dette. “Mål oss gjerne på bindersproduksjon, men da må det være på antall binders per time jeg bruker på dette”, pleide Pål å si. “Jeg lager halvparten så mange binders som Per, men jeg har bare halvparten så mye tid å lage binders på. Måler du på antall binders per time jeg lager binders slår jeg Per på gode dager.”
Espen Askeladd fikk seg også en jobb, med å lete i asken etter korrelasjoner. Men det er en helt annen historie.
Og snipp snapp snute, så er ikke fortellingen ute. Den fortsetter i en helt annen form her.