Næringsministeren vil ha en full gjennomgang av virkemiddelapparatet for innovasjon. Skal Norge lykkes med målet om å bli et av de mest innovative landene i Europa må vi jobbe med innovasjonsdrevet vekst på en helt annen måte enn i dag. I Oslo-regionen er vi allerede i gang.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet i oktober en full gjennomgang av det statlige virkemiddelapparatet for innovasjon og næringsutvikling – en såkalt områdegjennomgang. Røe Isaksen kaller det et av de viktigste prosjektene for ham som næringsminister og målet er at Norge blir ett av de mest innovative landene i Europa. Som et urbant universitet er OsloMet spesielt opptatt av sin rolle i utviklingen av hovedstadsregionen. I partnerskap med Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, næringslivet, investeringskapital og entreprenører har vi derfor satt i gang et prosjekt for finne ut hva regionen kan gjøre for å bli ledende i Norden innenfor innovasjonsdrevet entreprenørskap, spesielt på områder der Osloregionen har fortrinn sammenliknet med sine konkurrenter. Dette gjør vi gjennom MITs Regional Entrepreneurship Acceleration Program (MIT REAP) og i fellesskap med åtte andre regioner fra hele verden. Etter den første fasen av prosjektet har vi tre råd til næringsministeren:Vi oppfordrer derfor Torbjørn Røe Isaksen til å tenke mest mulig som en innovasjonsdrevet entreprenør når virkemiddelkabalen skal legges på nytt.Morten Irgens og Ellinor Dalbye Kasahara
1) Økonomisk vekst kommer gjennom innovasjonsdrevet entreprenørskap. Forskning ved MIT viser at det er avgjørende å skille mellom innovasjonsdrevet entreprenørskap og utvikling av mer tradisjonelle levebrødsbedrifter. Selv om begge disse formene for entreprenørskap er viktige for økonomisk utvikling og sysselsetting, har innovasjonsdrevet entreprenørskap et langt større vekstpotensial. Det er derfor behov for en mer differensiert forståelse av hva som karakteriserer innovasjonsdrevet entreprenørskap i norske regioner, og det er også behov for å utvikle virkemidler spesielt for selskaper i sterk vekst, såkalte oppskaleringsbedrifter eller «scale-ups».
2) Innovasjonsdrevet entreprenørskap trenger et økosystem for å lykkes. Partner Rolf Assev i StartupLab har trukket fram betydningen av samarbeid mellom privat kapital, erfarne gründere og det offentlige virkemiddelapparatet. I Vækerø-erklæringen understreker næringslivsledere behovet for mye tettere samarbeid med universiteter og høgskoler. Felles for begge er at de understreker verdien av samarbeid på tvers av aktørgrupper. Forskning på nettverk viser at innovasjonsdrevne selskaper og start-ups må være en del av et aktivt regionalt nettverk med flere ulike typer forbindelser for å lykke. Dette reduserer risikoen knyttet til innovasjon og fungerer som en viktig kilde til kunnskap og kompetanse. Virkemidlene må derfor aktivt støtte opp under nettverksutvikling og samarbeid mellom næringsliv, universiteter, offentlig sektor, gründere og privat kapital.
3) Universitetene må gjøre mye mer enn å kommersialisere forskning. Næringsministeren fikk nylig utarbeidet en rapport om kommersialisering av forskning. Mye kan sies om en rapport som kun baserer seg på data fra de fem største universitetene, men allikevel foreslår vidtrekkende endringer i rammebetingelsene for alle landets høgskoler og universiteter. Det viktigste er allikevel dette: om målet er innovasjonsdrevet vekst må universitetenes rolle forstås i en mye bredere sammenheng enn det denne rapporten har hatt som mandat. Internasjonale studier viser at universiteter kan ha en viktig rolle som brobyggerorganisasjoner i innovasjonsnettverket, og at aktive universiteter bidrar til mer radikal innovasjon i næringslivet – med større regional betydning. Ikke minst er utdanning innenfor entreprenørskap og studenter og alumnis rolle som kunnskapsbærere mellom forskningsfronten og arbeidslivet avgjørende. Virkemiddelgjennomgangen må derfor se betydningen universiteters- og høgskolers rolle i økosystemet og vurdere på hvordan blant annet Innovasjon Norge og SIVA kan jobbe sammen med universiteter som OsloMet, som ønsker å bidra som drivere for verdiskapingen i sine regioner.
Vi oppfordrer derfor Torbjørn Røe Isaksen til å tenke mest mulig som en innovasjonsdrevet entreprenør når virkemiddelkabalen skal legges på nytt. Tenk helhetlig og involver hele innovasjonsøkosystemet. Det vil øke sjansene betraktelig for vi sammen lykkes med vårt viktigste politiske prosjekt.
Denne artikkelen er skrevet sammen med Ellinor Dalbye Kasahara og første gang publisert på Khrono. Bildet er fra den første brukerworkshopen i MIT REAP Oslo og Akershus, og i midten står prosjektleder Ingvild Jøranli.